Du skal ikke la deg skremme av hjertestans blant idrettsutøvere | Øyvind H. Lie, lege
Vitenskapen er helt entydig på en rekke helsebringende effekter av å trene.
Idrettsutøvere ansees som de friskeste menneskene i samfunnet. På tross av det ser vi med jevne mellomrom medieoppslag om en ung og antatt frisk idrettsutøver som plutselig faller om. Nå er dette igjen aktuelt, etter at Sondre Turvoll Fossli overlevde hjertestans. For mannen i gaten er det naturlig å stille spørsmål om hvorfor dette skjer igjen.
Det ER sunt å trene
Først og fremst er det viktig å gjøre et par ting helt klart:
- Det ER sunt å trene. Inaktivitet er en av de store truslene mot den moderne folkehelsen. Vitenskapen er helt entydig på en rekke helsebringende effekter. Idrettsutøvere ser ut til å leve lenger enn en sammenlignbar befolkning, pasienter som har hatt hjerteinfarkt har betydelig lavere risiko for nytt infarkt og død om de trener, og det finnes gode rapporter på mindre kreft, mindre depresjon og bedre tankefunksjon hos aktive mennesker. Mye av denne forskningen har svakheter som gjør at man ikke kan konkludere bastant, men de gir samlet sett svært overbevisende signaler som alle bør ta til seg.
- Hjertestans hos idrettsutøvere er veldig sjelden. Forskningen som eksisterer på hyppigheten av dette, er veldig variert, og man kan ikke samle disse data for å antyde nøyaktig hvor sjelden det faktisk er. Dette kommer av at det ikke finnes en entydig definisjon på hva en idrettsutøver er, om vi skal telle hjertestans bare under idrett eller også på hjemmebane, og om hva man skal bruke som sammenligningsgrunnlag. Helt grovt kan vi anslå at hjertestans kan forekomme mellom 1 og 10 ganger pr. 100.000 idrettsutøvere pr. år, men kunnskapen bak disse tallene er skjør.
Kontroversielle og uavklarte forskningsrapporter
Hjertestans hos unge idrettsutøvere er altså svært sjeldent, men også sjeldne ting skjer fra tid til annen.
At det forekommer sjelden, er bare delvis interessant om man ikke sammenligner med hyppigheten i den generelle befolkningen.
Er hjertestans hyppigere hos idrettsutøvere enn hos en sammenlignbar, frisk, jevngammel befolkning?
Også her finnes sprikende resultater fra forskningen, men noen mener å kunne rapportere noe høyere forekomst hos idrettsutøvere. Dette er kontroversielt og uavklart.
For å svare på dette spørsmålet, må man gjennomføre et urealistisk gigantisk forskningsprosjekt med millioner av idrettsutøvere.
Derfor må vi forholde oss til denne lille usikkerheten og huske hvilken fenomenal helsebringende effekt trening har for øvrig.
Om noen skremmes bort fra trening på dette grunnlaget, har vi gjort folkehelsen en bjørnetjeneste.
Vi vet ganske mye om hvorfor idrettsutøvere får hjertestans. Hos mennesker under 35 år er arvelig sykdom i hjertemuskelen eller hjertets elektriske system den vanligste årsaken. Noen av disse sykdommene kan til og med forverres av trening.
Idrettsutøvere over 35 år som får hjertestans, har vanligvis hjerteinfarkt som følge av åreforkalkning. Andre årsaker enn disse er svært sjeldne.
Norsk landslagsløper på sykehus etter hjertestans
Arvelige sykdommer
Når vi vet så mye om årsakene, kan vi ikke bare undersøke alle og plukke ut dem som er syke før de får hjertestans? Man skulle tro det, men det viser seg å ikke være så enkelt.
De arvelige sykdommene er kompliserte tilstander som godt kan være usynlig ved en rutineundersøkelse.
Disse må derfor mistenkes i familier der unge mennesker har dødd plutselig under uklare omstendigheter, og hos idrettsutøvere som opplever brå og uforklarlige besvimelser.
Et forestående hjerteinfarkt hos idrettsutøvere er ikke forskjellig fra hjertekarsykdom hos mannen og kvinnen i gaten: De fleste opplever brystsmerter som forverres av aktivitet og lindres av hvile. Dette er heller ikke lett å oppdage på en rutineundersøkelse.
På tross av dette er det gode argumenter for å undersøke hjertene til toppidrettsutøvere.
Det er naturlig å tro at utøvere med risiko kan plukkes ut, men denne praksisen vil aldri bli perfekt. Vi må derfor fokusere mer på utdanning av idrettsmiljøet og idrettsutøveren, slik at disse blir enda bedre skikket til å vurdere faresignaler kontinuerlig.
Litt trening gjør godt for helsen
Om du er idrettsutøver, eller bare glad i å trene: Du skal IKKE la deg skremme, men du skal ta til deg denne kunnskapen.
Om det er tilfeller av plutselig død i ung alder i familien din, eller om du opplever plutselig besvimelse, brystsmerter eller uforklarlig tung pust under trening, skal du la deg undersøke av lege.
Om du ikke er glad i å trene: Du skal IKKE la disse sjeldne tilfeller være et argument for å droppe treningen.
Du skal trene litt, gjerne en halvtimes tid tre ganger i uken. Det vil gjøre både din og min helse godt. Snakk gjerne med legen din om du er i tvil om det er spesielle forholdsregler du må ta.
