Debatt

Er friskolebarna en byrde for kommunene? | Friskolenes kontaktforum

  • Jan-Erik Sundby
    Generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund
  • Ingrid Stange
    Styreleder, Drøbak Montessoristiftelse
  • Henrikke Mørck
    Kommunikasjonsrådgiver, Steinerskolen
Fra artikkelen «Privatskoledansen».

Vi opplever artikkelen «Privatskoledansen» som tendensiøs.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenposten gir stor plass til avsløringen om at regjeringen tillater friskoler selv om utkantkommuner ønsker å legge ned de offentlige skolene. Friskolenes kontaktforum representerer friskolene, og vi opplever artikkelen «Privatskoledansen» som tendensiøs.

Den laster friskolen for kommunens dårlige økonomi, og den fremstiller nedleggelse av grendeskoler som viktige tiltak for fellesskapet. Norge er et lite friskoleland med 3,7 prosent av barna i friskoler. Vil det si at de ikke er en del av fellesskapet?

Les også

Jan Tore Sanner: Feilaktige påstander om friskoler

Bør inspirere offentlig skole

Saken kunne vært fremstilt annerledes: Man kunne spurt hvilke verdier vi bygger fellesskapet på når barn ikke skal få gå på skole i nærområdet!

Et trygt skoletilbud er avgjørende. Å kjøre buss i lange strekninger, til et sted barna ikke kjenner, er ikke et godt tilbud. Dersom foreldrene ser det som så avgjørende for barnas ve og vel at de er villig til å legge ned årevis med frivillig arbeid hver dag hele året, hvilket de faktisk må, er det sannsynligvis en god grunn til det.

Fra artikkelen «Privatskoledansen».

For mange oppleves friskolene som positivt tilskudd til samfunnet, men først og fremst handler det om retten foreldre har til å velge pedagogisk tilbud for sine barn. Hvis kommunen er redd for å miste elever til friskoler, er det en manglende tillit til eget skoletilbud? Om foreldre anser friskolen som det beste valget, bør det inspirere offentlig skole til skjerpet innsats.

Les også

Prinsesse Ingrid Alexandra byttet fra privatskole til offentlig ungdomsskole

Lønnsomt på sikt

Det blir normalt ikke dyrere for en kommune å få en friskole. Statsstøtten utgjør i underkant av 65 prosent av den støtten en kommunal skole ville fått. Offisielt er tallet 85 prosent, men det er misvisende: Statsstøtten beregnes av driftsutgiftene, mens faste kostnader er ikke regnet med.

Friskolene får ofte betydelig redusert støtte til spesialundervisning, som først sendes til kommunene til fordeling, ofte i friskolenes disfavør. Støtten er basert på historiske data, så det blir etterslep i beløpets størrelse.

En friskole fører ofte til at foreldre velger å flytte til istedenfor fra bygda på grunn av manglende skoletilbud. På lang sikt er det lønnsomt.

Les også

Ap: – Her ser det ut som om regjeringen bevisst bryter loven for å snikprivatisere Skole-Norge

En del av løsningen

Friskoler skal være annerledes enn den offentlige skolen, enten de er godkjent på grunnlag av livssyn eller en alternativ pedagogikk.

Men våre elever blir også en del av samfunnet og bidrar til fellesskapet. Det fremkommer i formålet til friskoleloven, som legger til grunn at friskoler skal bygge opp om viktige fellesverdier i samfunnet.

Rådmenn og kommunepolitikere skal sørge for et godt skoletilbud i kommunen. De bør kunne se friskoler som en del av denne løsningen.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Privatskole