Debatt

Fri forskning under press | Jakob Lothe og Hans Petter Graver

  • Jakob Lothe
    Leder for menneskerettighetskomiteen i Det Norske Videnskaps-Akademi
  • Hans Petter Graver
    Preses

Flere tusen forskere, dommere og journalister er blitt oppsagt fra stillingene sine i Tyrkia. Foto: NTB scanpix

Forskere som ikke får forske fritt, fortjener vår støtte.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Iran:

I februar 2016 reiste antropologen Homa Hoodfar til sitt hjemland Iran, først og fremst av personlige grunner, men også for å forske. I mars samme år ble eiendelene og passet hennes konfiskert av den iranske revolusjonsgarden. I juni ble hun arrestert, og de tre månedene hun satt i Evin-fengselet i Iran, ble hun utsatt for psykisk tortur. Etter internasjonalt press ble hun løslatt.

I Hoodfars tilfelle var det en direkte sammenheng mellom forskning og fengsling, en viktig grunn for arrestasjonen var at hun har forsket på kvinners rolle i offentligheten i islamske samfunn. Vi ser også mange indirekte sammenhenger mellom forskning og restriksjonene eller sanksjonene som forskeren utsettes for.

Tyrkia:

Arbeidssituasjonen for forskere i Tyrkia var vanskelig allerede før kuppforsøket mot president Recep Tayyip Erdogan sommeren 2016. Erdoğan ble etter hvert så misfornøyd med medlemmene av TÜBA, det tyrkiske vitenskapsakademiet som ble stiftet i 1993, at han i 2011 bestemte at tallet på medlemmer skulle utvides fra 140 til 300: 100 medlemmer oppnevnt av presidenten, 100 av det regjeringsledede Råd for høyere utdanning, og resten – som da ville utgjøre en minoritet – av vitenskapsakademiets medlemmer. Dette førte til at nesten alle opprinnelige medlemmer av TÜBA trakk seg og dannet et nytt akademi, Bilim Akademisi, som til forskjell fra det gamle må klare seg uten offentlig støtte.

Hva var det som provoserte Erdoğan så sterkt at han intervenerte og i praksis omgjorde et uavhengig vitenskapsakademi til et politisk støtteorgan? Regimekritikken fra medlemmer av det opprinnelige TÜBA rettet seg dels mot brudd på menneskerettighetene i politikken som Erdoğans regime førte mot kurderne, men også mot regimets ønske om å gi presidenten mer makt.

Kritikken kom fra forskere som representerte ulike fag. Den var prinsipiell, og den hadde et sterkt innslag av solidaritet. Medlemmer at Bilim Akademisi har opprettholdt kritikken, selv om til og med forsiktig kritikk etter kuppforsøket kan ha dramatiske konsekvenser: Flere tusen forskere, dommere og journalister er blitt oppsagt fra stillingene sine.

Ungarn:

Universitetene i Ungarn er i politikernes hule hånd gjennom en reform som har styrket rektorenes stilling, og som gir regjeringen rett til å utnevne rektor. Mesteparten av grunnforskningen i Ungarn har likevel skjedd ved forskningsinstitutter utenfor universitetene, i regi av det ungarske vitenskapsakademiet.

I juni 2018 foreslo vitenskapsministeren en tilsynelatende teknisk endring i budsjettloven som ville flytte overføringen av midler til forskningsinstituttene fra vitenskapsakademiet til departementet. Akademiet fikk under en time til å uttale seg om forslaget før det ble vedtatt i parlamentet i løpet av få dager. Bruk av hasteprosedyrer som hindrer opposisjonen og interesserte i å komme med innvendinger og å reise en offentlig debatt, er et fast mønster i de reformene myndighetene har vedtatt for å bygge ned Ungarns demokratiske institusjoner.

I juli i år ble angrepene på vitenskapens frihet videreført ved en lov som overførte forskningsinstituttene fra vitenskapsakademiet til et nyetablert forskningsnettverk. Konsekvensene av den nye ordningen er at forskningen ved instituttene bringes inn under departementets politiske kontroll. Virksomheten innen de samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagene risikerer å bli ansett som «uproduktiv» og bli lagt ned.
Vitenskapsakademiet selv vil miste den vesentlige delen av sin virksomhet og risikerer å bli redusert til en ubetydelig forsamling av pensjonister som ikke lenger er aktive i forskning. Dermed vil en viktig stemme for vitenskapen rolle og stilling i det ungarske samfunnet bli brakt til taushet.

Ikke-opplyst enevelde

Enhver kan tenke seg hvordan et samfunn blir når styremaktene kontrollerer all informasjon befolkningen får, og når hverken myndighetene eller folket får kunnskaper og råd fra uavhengig forskning. Det blir et enevelde, som ikke engang er opplyst.

Kvaliteten på forskning blir svakere når forskerens frihet reduseres. Dermed svekkes grunnlaget som forskning, og særlig grunnforskning, gir for nyskaping og innovasjon i årene fremover.

Forskere fra Iran, Tyrkia og Ungarn deltar på konferansen om forskning og menneskerettigheter som Det Norske Videnskaps-Akademi arrangerer i Oslo torsdag og fredag. Foredragsholderne vil knytte presset på fri forskning til grunnleggende menneskerettigheter som fred, frihet, likhet, utdanning, verdighet og fravær av diskriminering av svake enkeltindivider, grupper eller folk.

I frihet inngår ytringsfrihet, som er nært knyttet til forskningsfrihet, som igjen er knyttet til retten til utdanning. Som forskere i Norge tenker vi ikke alltid over hvor privilegerte vi er som bor i et land der vi får forske fritt.

Forskere som ikke kan det, fortjener vår støtte.

  1. Les også

    Erdogan vil kvitte seg med millioner av syriske krigsflyktninger

  2. Les også

    Tyrkia snuser på russiske jagerfly. Det kan gi splittelse i NATO.

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Tyrkia
  3. Forskning
  4. Recep Tayyip Erdogan
  5. Vitenskap

Flere artikler

  1. VITEN
    Publisert:

    Hvor frie er forskerne på Folkehelseinstituttet?

  2. DEBATT
    Publisert:

    Å forby noe man ikke liker, er et farlig skritt i autoritær retning

  3. DEBATT
    Publisert:

    Hvor ble det av forskningsetikken?

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Hva er et fornuftig antall midlertidig ansatte ved universiteter og høyskoler?

  5. VERDEN
    Publisert:

    Nordmannen leder svensk prestisjeuniversitet: – Vi forstår ikke hvorfor Sverige skiller seg slik fra Norge

  6. VERDEN
    Publisert:

    Forskeren falt i tanker ved butikkens chili-hylle. Nå får han pris for banebrytende oppdagelser om varme og smerte.