Debatt

Sterkt misvisende informasjon i opprop | Sindre Bangstad, Rune Berglund Steen og Ervin Kohn

  • Sindre Bangstad
    Forsker I, KIFO
  • Rune Berglund Steen
    Leder, Antirasistisk Senter
  • Ervin Kohn
    Forstander, Det mosaiske trossamfunn

Sindre Bangstad, Rune Berglund Steen og Ervin Kohn er ikke enig i at straffelovens § 185, forbudet mot hatefulle og diskriminerende ytringer, bør avskaffes. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Hvilken meningsytring skulle ligge i å omtale en person som «kakerlakk», eller et ønske om medmenneskers død?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Flere samfunnsdebattanter har 22. juni skrevet et opprop hvor de ber Stortinget avskaffe straffelovens § 185, forbudet mot hatefulle og diskriminerende ytringer.
Innlegget inneholder sterkt misvisende informasjon, blant annet en påstand om at man kan straffes for «rene meningsytringer».

Det er her naturlig for oss å gi noen eksempler på hva slags ytringer som faktisk er blitt domfelt de siste årene.

Hatefulle ytringer er et økende problem i det norske samfunnet, skriver Sindre Bangstad, Rune Berglund Steen og Ervin Kohn. Foto: Cornelius Poppe/Tore Meek/NTB scanpix

«Satans barn»

En person ble domfelt blant annet for å ha omtalt jøder som «Satans barn» som skal «utryddes» på en egen, omfattende blogg med side opp og side ned med antisemittisk hat.

Vedkommende omtalte også en forestående «nedslakting av jødiske spedbarn».

I en annen sak ble to personer domfelt for å ha bidratt i samme kommentarfelt med forslag til hvordan man best kunne ta livet av en gruppe muslimer i bønn. Den ene foreslo «One shot, one kill». Det er for øvrig hvordan muslimer i bønn rent faktisk er blitt drept nylig. En person er blitt domfelt for å ha omtalt en mye hetset, navngitt samfunnsdebattant med somalisk bakgrunn som «Fandens svarte avkom» og «kakerlakk».

Ingen av disse ytringene er eksempler på rene meningsytringer. Hvilken meningsytring mener eventuelt underskriverne av oppropet skulle ligge i å omtale en person som «kakerlakk», eller et ønske om medmenneskers død? Og er det virkelig en form for skadelig «selvsensur» at man unnlater å uttrykke slikt i offentligheten?

  • Les oppropet:
Les også

Rasismeparagrafen hører ikke hjemme i et liberalt demokrati

Behov for å uttrykke hat?

Underskriverne skriver: «Juridiske sanksjoner mot rene meningsytringer innskrenker i praksis folkets frihet til å stake ut sin ønskede kurs for landet.»

Igjen: Hvilken «ønsket kurs» er det som stakes ut av ytringer som de ovenfor? Mener de virkelig at folket har et legitimt behov for å uttrykke slikt hat?

Man kan ellers merke seg at flere av domfellelsene blant annet i Oslo tingrett er mot hatefulle ytringer som har rammet folk som simpelthen utøver jobben sin, eksempelvis en bussjåfør, billettkontrollører og en barnehageansatt, og hvor ytringene gjerne har kommet sammen med annen truende atferd. Oppropet sier ingenting om dette. Det er i stedet skrevet i et abstrakt rom, uten noen konkrete eksempler på hva slags saker det dreier seg om.

Det er også upresist å omtale dette som en «rasismeparagraf», siden paragrafen beskytter mot hat rettet mot flere grunnlag, herunder både seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne. Paragrafen følger ellers av våre grunnleggende internasjonale forpliktelser til å beskytte minoriteter mot hat og hets. Det er en problematisk påstand at en elementær menneskerettslig forpliktelse er i strid med vårt liberale demokrati.

Et økende problem

Hatefulle ytringer er et økende problem i det norske samfunnet, og vi vet at ikke minst mange personer med minoritetsbakgrunn vegrer seg for å delta i debatter på grunn av den ofte forutsigbare rasistiske sjikanen som følger med. Dette er det virkelige demokratiske problemet.

Vi er derfor glade for at politi, påtalemyndighet og domstoler tar problemet alvorlig. Vi har også tillit til at norske domstoler håndhever forbundet klokt. Terskelen for å straffes må generelt være høy, slik den er.

Det er uheldig at de som står bak oppropet, velger å styrke den uklarheten de selv er bekymret for rundt innholdet i og håndhevelsen av denne paragrafen. Det viktigste de kunne ha gjort for å unngå unødig bekymring, er å unngå å spre den. De kunne heller ha bidratt til opplysning om hvor mye som faktisk skal til før denne paragrafen kan komme til anvendelse.

Flere av samfunnsdebattantene er selv markante i offentlig debatt med sterke og spissede synspunkter, selvsagt uten at de har vært i nærheten av straffeforfølgelse.

Nettopp fordi det de gir uttrykk for, er «meningsytringer», ikke «hatefulle ytringer» av den typen vi har vist til ovenfor. Slik viser de tydelig hvor sterkt man kan formulere et bredt spekter av meninger uten noen fare for rettslige reaksjoner, akkurat slik det må være, og slik ytringsfriheten gir oss alle rett til. Grensen går ved hat.

Sindre Bangstad ble først omtalt som forskningsprofessor. Rett tittel er Forsker I, KIFO.

  • Les også:
  1. Les også

    Flemming Rose: Til alle som tror at rasismeparagrafer og hatprat-lover er nødvendige for å bekjempe hat og beskytte minoriteter

  2. Les også

    Dårlig selvtillit. Søvnvansker. Redsel. Slik påvirker hat og trusler kvinnelige politikere og jobben de gjør.

  3. Les også

    Dømt for hatefulle ytringer mot jøder og afrikanere


Les mer om

  1. Ytringsfrihet
  2. Rasisme
  3. Demokrati
  4. Samfunnsdebatt

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Ni debattanter svarer: Ønsketenkning at det ikke er behov for rasismeparagrafen

  2. POLITIKK
    Publisert:

    Facebook-hets opp for Høyesterett i dag: – Problemstillingen stadig mer aktuell

  3. DEBATT
    Publisert:

    Islamfiendtlige, grove eller frastøtende ytringer må tolereres. Rasismeparagrafen rammer rene meningsytringer

  4. DEBATT
    Publisert:

    Opprop: Rasismeparagrafen hører ikke hjemme i et liberalt demokrati

  5. DEBATT
    Publisert:

    Politidirektørens operasjonsordre mot koranbrenning er å leke med ilden

  6. A-MAGASINET
    Publisert:

    Aftenposten har gått gjennom norske rasismedommer: – Han tok tak i hijaben min og prøvde å holde meg fast