Sterkt misvisende informasjon i opprop | Sindre Bangstad, Rune Berglund Steen og Ervin Kohn

Sindre Bangstad, Rune Berglund Steen og Ervin Kohn er ikke enig i at straffelovens § 185, forbudet mot hatefulle og diskriminerende ytringer, bÞr avskaffes.

Hvilken meningsytring skulle ligge i Ä omtale en person som «kakerlakk», eller et Þnske om medmenneskers dÞd?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten stÄr for skribentens regning. Hvis du Þnsker Ä delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Flere samfunnsdebattanter har 22. juni skrevet et opprop hvor de ber Stortinget avskaffe straffelovens § 185, forbudet mot hatefulle og diskriminerende ytringer.
Innlegget inneholder sterkt misvisende informasjon, blant annet en pÄstand om at man kan straffes for «rene meningsytringer».

Det er her naturlig for oss Ä gi noen eksempler pÄ hva slags ytringer som faktisk er blitt domfelt de siste Ärene.

Hatefulle ytringer er et Ăžkende problem i det norske samfunnet, skriver Sindre Bangstad, Rune Berglund Steen og Ervin Kohn.

«Satans barn»

En person ble domfelt blant annet for Ä ha omtalt jÞder som «Satans barn» som skal «utryddes» pÄ en egen, omfattende blogg med side opp og side ned med antisemittisk hat.

Vedkommende omtalte ogsÄ en forestÄende «nedslakting av jÞdiske spedbarn».

I en annen sak ble to personer domfelt for Ä ha bidratt i samme kommentarfelt med forslag til hvordan man best kunne ta livet av en gruppe muslimer i bÞnn. Den ene foreslo «One shot, one kill». Det er for Þvrig hvordan muslimer i bÞnn rent faktisk er blitt drept nylig. En person er blitt domfelt for Ä ha omtalt en mye hetset, navngitt samfunnsdebattant med somalisk bakgrunn som «Fandens svarte avkom» og «kakerlakk».

Ingen av disse ytringene er eksempler pÄ rene meningsytringer. Hvilken meningsytring mener eventuelt underskriverne av oppropet skulle ligge i Ä omtale en person som «kakerlakk», eller et Þnske om medmenneskers dÞd? Og er det virkelig en form for skadelig «selvsensur» at man unnlater Ä uttrykke slikt i offentligheten?

  • Les oppropet:
Les ogsÄ

Rasismeparagrafen hĂžrer ikke hjemme i et liberalt demokrati

Behov for Ă„ uttrykke hat?

Underskriverne skriver: «Juridiske sanksjoner mot rene meningsytringer innskrenker i praksis folkets frihet til Ä stake ut sin Þnskede kurs for landet.»

Igjen: Hvilken «Þnsket kurs» er det som stakes ut av ytringer som de ovenfor? Mener de virkelig at folket har et legitimt behov for Ä uttrykke slikt hat?

Man kan ellers merke seg at flere av domfellelsene blant annet i Oslo tingrett er mot hatefulle ytringer som har rammet folk som simpelthen utÞver jobben sin, eksempelvis en bussjÄfÞr, billettkontrollÞrer og en barnehageansatt, og hvor ytringene gjerne har kommet sammen med annen truende atferd. Oppropet sier ingenting om dette. Det er i stedet skrevet i et abstrakt rom, uten noen konkrete eksempler pÄ hva slags saker det dreier seg om.

Det er ogsÄ upresist Ä omtale dette som en «rasismeparagraf», siden paragrafen beskytter mot hat rettet mot flere grunnlag, herunder bÄde seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne. Paragrafen fÞlger ellers av vÄre grunnleggende internasjonale forpliktelser til Ä beskytte minoriteter mot hat og hets. Det er en problematisk pÄstand at en elementÊr menneskerettslig forpliktelse er i strid med vÄrt liberale demokrati.

Et Ăžkende problem

Hatefulle ytringer er et Þkende problem i det norske samfunnet, og vi vet at ikke minst mange personer med minoritetsbakgrunn vegrer seg for Ä delta i debatter pÄ grunn av den ofte forutsigbare rasistiske sjikanen som fÞlger med. Dette er det virkelige demokratiske problemet.

Vi er derfor glade for at politi, pÄtalemyndighet og domstoler tar problemet alvorlig. Vi har ogsÄ tillit til at norske domstoler hÄndhever forbundet klokt. Terskelen for Ä straffes mÄ generelt vÊre hÞy, slik den er.

Det er uheldig at de som stÄr bak oppropet, velger Ä styrke den uklarheten de selv er bekymret for rundt innholdet i og hÄndhevelsen av denne paragrafen. Det viktigste de kunne ha gjort for Ä unngÄ unÞdig bekymring, er Ä unngÄ Ä spre den. De kunne heller ha bidratt til opplysning om hvor mye som faktisk skal til fÞr denne paragrafen kan komme til anvendelse.

Flere av samfunnsdebattantene er selv markante i offentlig debatt med sterke og spissede synspunkter, selvsagt uten at de har vĂŠrt i nĂŠrheten av straffeforfĂžlgelse.

Nettopp fordi det de gir uttrykk for, er «meningsytringer», ikke «hatefulle ytringer» av den typen vi har vist til ovenfor. Slik viser de tydelig hvor sterkt man kan formulere et bredt spekter av meninger uten noen fare for rettslige reaksjoner, akkurat slik det mÄ vÊre, og slik ytringsfriheten gir oss alle rett til. Grensen gÄr ved hat.

Sindre Bangstad ble fĂžrst omtalt som forskningsprofessor. Rett tittel er Forsker I, KIFO.

  • Les ogsĂ„: