Debatt

Klimaangst, økologisk sorg og økologisk depresjon. Det er en grunn til at disse fenomenene dukker opp. | Knut Ivar Bjørlykhaug

  • Knut Ivar Bjørlykhaug
    Doktorgradsstipendiat og psykisk helsearbeider

Arkivfotoet viser en død fisk i et tørt fiskereservoar i utkanten av den kinesiske provinsen Yingtan. Illustrasjonsfoto: Reuters/NTB scanpix

Jo, man kan bli syk av klimakrisen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tapet av artsmangfold og tap av landområder har allerede alvorlige negative helsekonsekvenser for mennesker verden over. Spesielt hardt rammet er urfolk. Emosjonelle vansker og psykiske lidelser kan henge tett sammen med klimakrisen, og blir stadig mer aktuelt å diskutere – for det angår oss alle.

At aktiv handling for å løse klimakrisen kan forene mange, skape større mening og redusere lidelse er ikke rart.

Knut Ivar Bjørlykhaug er doktorgradsstipendiat og psykisk helsearbeider ved Senter for psykisk helse og rus, Universitetet i Sørøst-Norge.

Jeg (og de fleste ungdommene jeg har snakket med i forbindelse med skolestreikene) tror at de fleste av oss skulle ønske at vi ikke var i denne situasjonen. At vi kunne slippe å kjempe kampen for å ta vare på livet hver dag.

Men vi slipper dessverre ikke unna. Situasjonen vi står ovenfor er svært alvorlig og flere innser nå at vi har veldig dårlig tid. Manglende politisk støtte og handling vil ha svært alvorlige konsekvenser i et folkehelseperspektiv.

Vi sørger og lider fordi vi er knyttet sammen

Evnen vår til å sørge over at andre arter og livsformer dør, kan reflektere vår evne til å føle deltagelse med og ansvar for naturen – selve fabrikken for livet. Når omfanget av tap blir så stort og skjer i et så enormt tempo som vi er vitne til i dag, er det for mange uunngåelig å bli alvorlig berørt. Det er smertefullt. Lidelsen handler også om å føle med. Om solidaritet.

Én ting er den direkte linken mellom naturødeleggelse, klimaendringer, tap og nå helsen vår. At steder vi er dypt knyttet til blir ødelagt kan føre til reaktive sorgprosesser og potensielt lidelse. En annen ting er tap og endringer som vil komme og de påfølgende folkehelsekonsekvensene av dette.

Krisen rammer oss alle på tvers nasjonale grenser, klasse og kulturell tilhørighet, om enn på ulike tidspunkt og med ulik kraft. De psykologiske og helsemessige konsekvensene av klimakrisen er åpenbar. Det betyr at vi behøver å snakke mer om helsekonsekvensene av naturødeleggelse og klimakrisen.

Les også

Si ;D-innlegg: Skal vi ikke få si ifra når politikere ikke tar vår fremtid på alvor?

Kan økosorg og klimaangst føre til mer handling?

Ingen er uberørte. Alle er berørte eller kommer til å bli det. Derfor oppstår økologisk sorg og økologisk depresjon som relativt nye fenomener.

Derfor blir vi engstelige for at enda mer liv skal gå tapt – og at verden kan bli et ubeboelig sted i skremmende nær fremtid. Derfor må vi reagere på disse følelsene og forsøke å forstå de bedre.

Kanskje er slike reaksjoner med på å øke engasjementet for å ta vare på livet?

Det krever at vi tilbyr mer hjelp, før mange blir stående fast i lidelse. Det krever økt politisk bevissthet og klokskap og en bredere forståelse av helse. I forlengelsen av dette kommer kanskje viljen til endring, kollektiv ansvarsfølelse og handling enda sterkere frem i en tid vi trenger det som mest.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Psykisk helse
  2. Klima og miljø
  3. Greta Thunberg

Relevante artikler

  1. NORGE

    Stortinget bes erklære «nasjonal klimakrise»

  2. VERDEN

    Korona har ført til nedstengninger, isolasjon og økonomisk nedgang. Hva gjør det med psyken vår?

  3. KRONIKK

    Rusmiddelbruk kan føre med seg langt flere negative konsekvenser enn dem som lar seg behandle

  4. KOMMENTAR

    Norske bønder har et stort problem

  5. SID

    Er det ikke bra at trenden ikke lenger er restylan, men engasjement for kloden?

  6. DEBATT

    Nei, atomkraft er ingen løsning på klimakrisen