Debatt

Om Norge er en båt, må flere ro. Vi har ikke råd til å ha bare halve folket i arbeid! | Håkon Haugli

  • Håkon Haugli, leder for Abelia, foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO
For å få maksimal fart på båten, må flest mulig bidra. Men når bare halve folket er i arbeid, blir det en lang tur, skriver Håkon Haugli.

Norges produktivitet handler ikke bare om å få mer ut av sysselsatte i privat og offentlig sektor. Det handler også om at bare halve folket er i arbeid.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tenk deg at du bor på en øy og har en båt med plass til 100 roere. Alle får plass, og dere må reise til et nytt sted fordi det er for få ressurser igjen på øya.

Ved avreise innser du imidlertid at ikke alle skal ro.

Åtte har tatt med bøker for å studere, tre møter opp uten åre, åtte er for gamle til å ro, og 11 kan av andre grunner ikke bidra. Idet båten skal dra, blir tre stykker syke.

17 rekker opp hånda og sier de dessverre bare kan bidra av og til. Av de 100 roerne du hadde tilgjengelig, er det nå bare 50 igjen.

Kaller båten «Norge»

For å få maksimal fart, må flest mulig bidra. På en lang ferd vil det lønne seg at noen søker ny kunnskap, for eksempel kunnskap om vindkraft og seiling. Det gir innovasjoner som alle kan ha nytte av på langt sikt, så deres innsats vil betale seg over tid.

De utgjør imidlertid kun en liten andel av de som ikke ror. Dere er alle i samme båt – bokstavelig talt – så mat og andre ressurser må deles.

La oss kalle båten din «Norge», og la oss si at alle om bord er mellom 15 og 74 år. Tilfeldigvis det samme som brukes i SSBs statistikk om arbeidskraft.

Av en total arbeidsstyrke på 3.896.000 personer mellom 15 og 74 år, er det ifølge SSB bare 1.970.000 heltidssysselsatte. Det betyr at store arbeidskraftressurser ikke utnyttes.

Samtidig er antall offentlige årsverk nesten tredoblet siden 1970, og i dag jobber en tredel av de sysselsatte i offentlig sektor. Av snaut 5,2 millioner nordmenn er det bare 1,7 millioner hel- og deltidsansatte i privat sektor som gir skatte- og eksportinntekter som finansierer tjenester og ansatte i offentlig sektor.

Eller båtturen, for å følge opp den analogien.

Flere må inn i privat sektor

Norges enorme oljeinntekter har gjort det mulig med lav arbeidsdeltakelse, høy velferd og en stadig større offentlig sektor.

Det er først nå, som vi for første gang tar mer penger ut av oljefondet enn vi putter inn, at vi innser dette.

Omtrent samtidig som vi børster støv av ordet «handelsbalanse» fordi eksportinntektene likevel ikke vokser inn i himmelen.

Les også

Terje Søviknes overtar næring i historisk krise

Vi må bli flere som skaper verdier, og vi må forvalte verdiene vi skaper bedre. Vi trenger flere som kan ro. Det betyr flere ansatte i privat sektor som sørger for skatte- og eksportinntekter, og det betyr færre ansatte i offentlig sektor som skal levere tjenester til fellesskapet for de samme inntektene.

Det betyr å få flere som står utenfor arbeidslivet i jobb, og det betyr en offentlig sektor som kan levere like gode tjenester mer effektivt.

Vi må bli flere som skaper verdier, og vi må forvalte verdiene vi skaper bedre

Produktivitetskommisjonens andre rapport som kom tidligere i år, viser at produktiviteten i Norge er for lav. Det er riktig, men det gir god mening å gå fra 50 til 51, 52 eller 53 roere, selv om sistemann ror med litt lavere «produktivitet».

Gjennomsnittsberegninger av produktivitet har verdi, men like interessant som å se på produktiviteten, er det å se på den totale produksjonen i Norge, altså forholdet mellom de som betaler inn til fellesskapet og de som tar noe ut.

Lang båttur

I dette bildet kan ny teknologi og nye forretningsmodeller bidra. For eksempel kan delingsøkonomien bidra med nye tilknytningsformer til arbeidslivet som får flere ut i arbeid, mens klimautfordringene skaper forretningsmuligheter der norsk kunnskap kan bidra til et grønt skifte her hjemme – samtidig som kunnskapen blir eksportvare.

Vi har ikke råd til å ha bare halve folket i arbeid

Dette handler om politisk erkjennelse om at staten ikke kan gjøre alt, og det handler om at politikerne må høre alarmklokkene når offentlige utgifter nå utgjør mer enn 50 prosent av BNP.

Men mest av alt handler det om at vi ikke har råd til å ha bare halve folket i arbeid. Det blir en lang båttur.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter


Les også disse sakene:

Les også

  1. Antallet unge i arbeidslivet har falt med 22.000 på et år

  2. Terje Søviknes overtar næring i historisk krise

  3. Ny undersøkelse: Arbeidslivet går i mer autoritær retning

  4. Raser mot nye telefonsalg-regler: -Et dolkestøt på norsk næringsliv

  5. Kjønnsbalanse? Hvorfor det? Menn og kvinner er ikke helt på linje i holdninger til arbeidslivet

Les mer om

  1. Teknologi og fremtidens arbeidsmarked
  2. Velferd
  3. Innovasjon
  4. Arbeidsliv