Debatt

Feil klimapolitisk resept fra Storeng | Arild Hermstad

  • Arild Hermstad, 1.kandidat for Miljøpartiet De Grønne i Hordaland
Året 1998 var rekordvarmt, og hadde Aftenpostens økonomiredaktør Ola Storeng brukt 1997 eller 1999 som basisår ville sammenhengen mellom CO₂-økning og oppvarming blitt mer fremtredende.

Aftenpostens økonomiredaktør Ola Storeng later ikke til å ha fått med seg klimapanelets tydelige advarsler når han viser til at det er et stort spenn i panelets fremskrivinger av temperaturøkningen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten 22.12 tenker økonomiredaktør Ola Storeng høyt om hvordan vi skal møte Carl I. Hagens mangel på vitenskapelig redelighet i klimadebatten. Det er lett å være enig med Storeng i at det trengs edruelighet. Men resepten er feil.

Arild Hermstad, 1. kandidat Miljøpartiet De Grønne i Hordaland.

Det er foruroligende at Storeng baserer seg på klimafornekternes kronargument, som konsekvent bruker 1998 som basisår for å vise at den globale temperaturen ikke økte de følgende 15 årene. Året 1998 var rekordvarmt, og hadde Storeng brukt 1997 eller 1999 som basisår ville sammenhengen mellom CO₂-økning og oppvarming blitt mer fremtredende.

Når Storeng helt korrekt advarer andre mot å bruke tiår som skala, men samtidig gjengir blindt en tidsserie som kun er egnet til å villede publikum, lurer jeg på hva han vil oppnå.

Klimapanelets advarsler

Storeng later ikke til å ha fått med seg klimapanelets tydelige advarsler når han viser til at det er et stort spenn i panelets fremskrivinger av temperaturøkningen.

Eystein Jansen, en av våre dyktigste klimaforskere, sier: «Usikkerheten omkring klimasystemets følsomhet for klimagassutslipp kan ikke brukes som argument for mindre ambisiøse utslippsreduksjoner.»

  • Sjefen for FNs klimapanel: Rekordvarmen viser at vi må handle raskt

Da er vi ved kjernen av Storengs feilslåtte analyse. Klimapanelets femte delrapport «understreker viktigheten av at nye investeringer ikke låser oss til utslippsintensiv teknologi eller infrastruktur, såkalt «lock-in».

Dette bør økonomiredaktøren ta på alvor. På lederplass har landets største avis flere ganger forsvart Norges rett til å fortsette et høyt investeringsnivå i oljesektoren, til tross for klimatrusselen.

Vi har kunnskap nok

Storeng sier at det har stor politisk betydning å finne ut om temperaturstigningen vil bli to, tre eller fire grader. Mon det. Det er svært vanskelig å forutsi dette med full sannsynlighet, og neppe viktig.

Verdens ledere ble i Paris enige om å jobbe for å unngå mer enn to graders global oppvarming og tilstrebe maksimalt 1,5 graders økning. Vi har nok kunnskap om det vitenskapelige grunnlaget. Det politisk brennende spørsmålet er derfor hvilke tiltak vi skal gjøre for å kutte utslipp. Storeng ser ikke ut til å ha fått det med seg.


  • Her kan du lese flere artikler om global oppvarming:

Les også

  1. Kunnskapen om global oppvarming er ingen kvasiteori; den er nesten like etablert som kunnskapen om tyngdekraften

  2. Sterk uenighet blant klimaforskerne


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Les mer om

  1. Global oppvarming
  2. CO2
  3. Klimaendringer
  4. Klimapolitikk
  5. Klimautslipp
  6. FNs klimapanel