Debatt

Putt tare på tanken!

Det finnes et stort, uutnyttet potensial i marine råstoffer. Tare kan faktisk brukes som råstoff til bioetanol.

I Norge har man drevet kommersiell tråling etter tare i 35 år, og årlig høstes det rundt 170.000 tonn tang og tare langs kysten. ROLF JARLE ØDEGAARD/SCANPIX

  • Ole Jacob Broch
  • Kjell Inge Reitan
  • Ingrid Helene Ellingsen

Matvarekrise.

De sterkt økende matvareprisene på verdensmarkedet er blitt viet stor oppmerksomhet i det siste. Blant årsakene til den pågående krisen nevnes at befolkningsveksten og velstandsøkningen i enkelte tidligere utviklingsland har ført til høyere forbruk av en rekke matvarer.

Et annet moment som nevnes stadig oftere, er den økende produksjonen av og etterspørselen etter biodrivstoff. Et problem forbundet med biodrivstoff er nemlig at det går med store mengder av for eksempel mais og raps i produksjonen, råvarer som ellers kunne ha vært brukt som mat.

Biodrivstoff av mat.

Det er riktignok uenighet om hvor mye biodrivstoffproduksjonen har å si for prisnivået på mat, men ifølge Klimameldingen vil Regjeringen arbeide for at fra og med 2010 skal så mye som syv prosent av det totale volumet av omsatt drivstoff her i landet være biodrivstoff.

Selv om det nylig er kommet signaler om at regjeringen, blant annet på grunn av matvarekrisen, kan komme til å endre målene sine vil behovet for biodrivstoff utvilsomt øke i årene som kommer. Årsaker er kravet om å redusere CO{-2}-utslippene våre, i tillegg til den generelle ressurssituasjonen.

Det har vært foreslått sertifiseringsordninger, slik at forbrukerne kan velge drivstoff som ikke er produsert av mat, men da bør også tilgjengeligheten av slikt «rettferdig» biodrivstoff økes.

Drivstoff av tre og avfall.

Den 1. april i år kom Regjeringen med sin «Strategi for økt utbygging av bioenergi». Her fokuseres det på forskning innen annen generasjons biodrivstoff. Annen generasjons biodrivstoff skal ikke produseres av mat, men for eksempel av matavfall og rest— avfall etter skogbruk. Det skal altså heller ikke legge beslag på jordbruksareal.

I denne sammenhengen må det påpekes at det finnes et stort, uutnyttet potensial i marine råstoffer. Tare kan brukes som råstoff til bioetanol, og det er ingenting i veien for å dyrke den.

I verdensperspektiv er faktisk tare blant akvakulturnæringens viktigste produkter, og hvert år produseres det nesten 14 millioner tonn.

Tang og tare gir muligheter.

I Norge har man drevet kommersiell tråling etter tare i 35 år, og årlig høstes det rundt 170000 tonn tang og tare langs kysten. Størsteparten, 150000 tonn, er stortare til alginatproduksjon, som omsetter for 500 millioner kroner hvert år. Mengden som høstes, holdes på et bærekraftig nivå, og kan ikke uten videre økes.

Skal vi bruke tare til drivstoff, kan vi derfor ikke basere oss på naturlige forekomster, men må i stedet se mot dyrking av tare. Og det positive er at potensialet for dyrking av tare i Norge er enormt.

Enorme mengder.

Som de fleste andre planter er tare avhengig av blant annet nitrogen og sollys for å kunne vokse, og nitrogen finnes naturlig i store mengder i havet. I tillegg bidrar norsk oppdrettsnæring hvert år med utslipp på rundt 26000 tonn.

Dette er en følge av produksjon av mer enn 650000 tonn laks og ørret. Hvis nitrogenet fra lakseoppdrett utnyttes til taredyrking, vil det kunne gi en produksjon på mellom 8 og 13 millioner tonn pr. år, avhengig av art og dyrkingsforhold.

CO{-2}-nøytralt.

Denne taren vil i sin tur kunne gi et utbytte på mellom 245 og 380 millioner liter etanol, som i volum tilsvarer noe mellom 5 og 8 prosent av det totale drivstofforbruket i veitrafikken i Norge, basert på tall fra 2006.

Dette ligger ikke langt fra Regjeringens mål, og her har vi bare tatt utgangspunkt i overskuddet av nitrogen som kommer fra fiskeoppdrett. Produksjon av biodrivstoff basert på tare vil være CO{-2}-nøytral og vil ikke bidra til å øke matprisene fordi den ikke legger bånd på jordbruksareal.

Utnytte avfall.

Muligheten for å knytte taredyrking til eksisterende fiskeoppdrett er interessant. Det å utnytte avfallsprodukter som kommer fra fiskeoppdrett som en ressurs for en annen oppdrettsart kalles integrert havbruk. Hypotesen her er at oppdrettsarter som fra naturens side har ulike plasser i økosystemet kan utnytte hverandres avfallsstoffer til egen vekst.

Som eksempel vil tare kunne vokse på næringssalter og CO{-2} som kommer fra oppdrett av fisk. En annen mulighet er å kombinere blåskjelloppdrett og fiskeoppdrett. Da vil blåskjellene kunne utnytte fôrspill og det som kommer av andre næringsstoffer fra fiskeoppdrettsanlegget.

Miljøvennlig og billig.

Gjennom integrert havbruk er det altså mulig å produsere sjømat på en miljøvennlig og billigere måte, samtidig som vi kan bidra til lavere nitrogen- og CO{-2}-utslipp. I tillegg til å ta opp nitrogen og CO{-2}, fungerer taren som et slags biologisk filter som forbedrer miljøet rundt oppdrettsanlegget.

Det har vært gjennomført forsøk med integrert havbruk i Canada med gode resultater. SINTEFs avdeling for fiskeri og havbruk vil gjennomføre tilsvarende forsøk i Norge gjennom et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd.

Dobbel, positiv effekt.

Vi har sett at integrert havbruk kan ha en dobbel, positiv effekt. Vi må imidlertid også vurdere muligheten for å dyrke tare i seg selv.

I Japan er det planer om å sette i gang et taredyrkingsprosjekt i stor skala, og målet er å produsere råstoff til bioetanol som kan tilsvare så mye som en tredjedel av bensinforbruket i landet.

Også i Danmark er det planer om å utnytte tare til drivstoffproduksjon. Dette er muligheter vi må se på også i Norge.

Det er gunstig å dyrke tare i Norge av flere grunner. For det første har Norge en svært lang kystlinje og gode, naturlige betingelser for havbruk. Vi har allerede en infrastruktur for mottak, transport og foredling av tare. I tillegg er havbruksnæringen, spesielt innen lakseoppdrett, svært godt utviklet her, og kompetansen er høy.

Ingen ny idé.

Hverken i Norge eller verden for øvrig er det noen ny idé å dyrke tare til biodrivstoff. Situasjonen i dag er imidlertid slik at vi seriøst må vurdere mulighetene på nytt.

For å kunne utvikle dyrking av tare som en kilde til bioenergi trengs det mer forskning, både på selve dyrkingsmetodene og på omsetning av tareråstoff til bioenergi.

Med vår lange kyst og gode infrastruktur har vi naturgitte fortrinn for å utvikle bioenergi uten at det konkurrerer med produksjon av mat.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. VITEN

    - De aller første bilene gikk på etanol og jordnøttolje. Nå forsker vi på spreng for å slutte sirkelen.

  2. NORGE

    Norge vil produsere biodrivstoff fra skogsavfall. Ingen i verden gjør det i dag.

  3. ØKONOMI

    Biodrivstoff-krangel: – Ingen kan garantere at vi ikke putter mat eller regnskog på tanken

  4. NORGE

    I skogenes land Finland kommer ikke biodieselen fra kvister og grener. Det har de lagt på hylla.

  5. NORGE

    «Tidenes klimabudsjett» koster milliarder for bilistene og kan øke utslippene

  6. DEBATT

    - Det er synd om avisene bidrar til ubegrunnet usikkerhet om biodrivstoff