Debatt

Kina knuser Hongkongs selvstyre | Grande, Østergaard, Lundgren, Malm og Löfström

Som nordiske parlamentarikere vil vi stå sammen mot kommunistregimets angrep på folks frihet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En demonstrant i Hongkong uttrykker motstand mot den nye sikkerhetsloven. TYRONE SIU/NTB scanpix

Mark Schiefelbein / AP

Se nederst for navn på alle artikkelforfatterne.

Kommunistregimet i Beijing innfører en ny sikkerhetslov i Hongkong. Grepet avskaffer demokratiet i Hongkong og er et klart brudd med avtalen som garanterte Hongkongs selvstyre.

Kinas løftebrudd får konsekvenser for landets stilling i verden. Som nordiske parlamentarikere vil vi stå sammen mot kommunistregimets angrep på folks frihet.

Les også

Kina har vedtatt ny sikkerhetslov for Hongkong

Bryter ned troverdighet

Når Kina bryter avtalen om Hongkongs spesielle status, bryter de samtidig ned egen troverdighet.

I lang tid har Beijing forsøkt å fremstille seg som forsvareren av en multilateral, regelbasert verdensorden. De har støttet opp under FNs fredsbevarende operasjoner og bidratt til å finansiere FN-systemet når andre har trukket seg ut. På samme måte som i Hongkong søker kommunistpartiet også mer makt over i det internasjonale systemet. Dette vil være et før og etter-øyeblikk, og det vil få konsekvenser for Kinas internasjonale stilling.

Kina har lenge hatt et broket menneskerettighetsrulleblad. 1 million uigurer sitter i «omskoleringsleirer» i Kina, Tibet er fortsatt ulovlig okkupert og nå avskaffes altså rettsstaten i Hongkong. I mellomtiden lurer 23 millioner taiwanere på hva dette betyr for dem.

Les også

Norske toppolitikere deltar i ny, global allianse om Kina. «Kald krig-tankesett», svarer kineserne.

Hongkong-avtalen er hele grunnbjelken i «En stat, to systemer»-konseptet, som de fleste land i verden aksepterer. Hongkong er lakmustesten for ett land, to systemer. Den viser om vi kan stole på internasjonale avtaler med Xi Jinpings Kina.

Forsøk på press

Samtidig som utviklingen går i feil retning i Beijing, merker vi i Norden stadig flere forsøk på å utøve press mot enkelte av våre land.

Én dag krever de at bøker fjernes fra et lokalbibliotek i Norge. En annen gang truer de med konsekvenser for at PEN i Sverige gir Tucholskyprisen til den svenske borgeren Gui Minhai. Det finnes talløse slike eksempler der Xi Jinping forsøker å kneble ytringsfrihet i Norden og Europa.

Dersom vi står sammen, kan vi endre denne oppførselen. Derfor oppfordrer vi til et mer forpliktende og jevnlig samarbeid i Norden og Europa når det gjelder forholdet til Kina.

Les også

En ambassadør risikerer dom, den andre kommer med trusler. Slik har Sveriges forhold til Kina gått fra vondt til verre.

I 2008 markerte Kina seg med oppkjøp av viktig infrastruktur og samfunnsbærende bedrifter. Nå ser det ut som om de gjentar suksessen, i Norge blant annet gjennom deloppkjøpet i Norwegian. 5G-utbyggeren Huawei har kunnet underby andre leverandører gjennom kinesisk statsstøtte.

Vi har som folkevalgte villet forsikre oss om at viktig infrastruktur må oppfylle høye sikkerhetsstandarder. Ingen må la seg lure av kunstig lave utbyggerkostnader. 5G er samfunnets nye digitale ryggrad, og infrastrukturen kan ikke kontrolleres av en autoritær stat som bryter internasjonale avtaler.

Kinas president Xi Jinping. Mark Schiefelbein / AP

Hva skjer med Taiwan?

Situasjonen på Taiwan er bare blitt mer prekær siden Xi kom til makten i Beijing. Beijing har økt patruljefrekvensen i Taiwanstredet, og Beijing forsøkte å få sin egen presidentkandidat valgt i Taipei. Da det ble valgt ny president i hovedstaden Taipei, forsøkte Kina å utmanøvrere den liberale presidentkandidaten Tsai Ing-wen til fordel for en mer vennligsinnet kandidat fra nasjonalistpartiet KMT.

Hvis Hongkongs autonomi faller, er vi bekymret for hva som i neste omgang skjer med Taiwan. Hele premisset for den vestlige tilnærmingen til Taiwan-spørsmålet har vært ett land, to systemer. Hvis dette prinsippet utfordres i Hongkong, undergraver de hele logikken i å betrakte Taiwan som en del av Kina.

På tide å ta grep

Vi har lenge håpet at Kina skulle utvikle seg i en mer liberal og åpen retning. Ønsket vårt var at Kina skulle innta sin rettmessige plass i det internasjonale systemet. At de skulle bygge opp under en regelbasert verdensorden. Kinas handlinger i Hongkong river bunnen ut av dette håpet.

Dessverre har Kina under Xi Jinping beveget seg i stadig mer autoritær retning – hjemme og i verden.

Det er på tide at Norden og EU tar grep for å møte Kina som en tydelig systemrival.

Innlegget er skrevet av de følgende:

Trine Skei Grande, partileder, Venstre, Norge

Morten Østergaard, partileder, Radikale Venstre, Danmark

Kerstin Lundgren, utenrikspolitisk talsperson, Centerpartiet, Sverige

Fredrik Malm, utenrikspolitisk talsperson, Liberalerna, Sverige

Mats Löfström, riksdagsmedlem og leder av Svenska folkpartiets internasjonale utvalg, Finland


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kinas sikkerhetslov i Hongkong
  2. Hongkong
  3. Demokrati
  4. Kina
  5. Taiwan
  6. Norden

Kinas sikkerhetslov i Hongkong

  1. DEBATT

    En ambassadør som tjener sine herrer, ikke sitt folk

  2. DEBATT

    Sikkerhetsloven vil sikre Hongkongs stabilitet og velstand

  3. VERDEN

    Hongkong-aktivist slår seg ned i Storbritannia

  4. DEBATT

    Vi må gi asyl til demokratiforkjempere fra Hongkong

  5. VERDEN

    Kina planlegger nettsensur i Hongkong

  6. VERDEN

    «Jeg prøvde å overtale dem, men ingenting hjalp. De tvang meg til å gjennomføre operasjonen.»