Debatt

Yrkesfag – en alternativ vei til integrering | Orupabo og Ljunggren

Minoritetsungdommer ser på høyere utdannelse som veien til integrering. Kan vi fjerne barrierene til rekruttering og kommunisere til ungdommen at yrkesfag er bra nok i seg selv?

ILLUSTRASJONSFOTO: Om praktisk fagkompetanse ses på som avleggs i dagens «kunnskapssamfunn», rammer det alle i yrkesfagene, skriver Orupabo og Ljunggren. Thomas Winje Øijord / Tjernshaugen Karen R. / NTB scanpix

  • Jørn Ljunggren
    Institutt for samfunnsforskning, Universitetet i Oslo
  • Julia Orupabo
    Institutt for samfunnsforskning, Universitetet i Oslo

Mens yrkesfagene flere steder sliter med rekrutteringen, har det aldri vært flere med høyere utdanning enn i dag. Dette gjelder ikke minst i Oslo, som både har landets høyest utdannede befolkning, men også flest personer med innvandrerforeldre, de såkalte etterkommerne.

På den ene siden er historien om etterkommerne en suksesshistorie, hvor de tar mer utdanning enn sine foreldre og er overrepresentert i prestisjeyrker som advokat og lege. På den annen side er det bekymring for at mange av dem dropper ut av skolen og i verste fall blir involvert i kriminalitet og vedvarende utenforskap.

For etterkommerne kan utdanningspresset oppleves ekstra sterkt. De skal innfri sine egne drømmer samtidig som mange følger med på dem, som en slags lakmustest for integreringsarbeidet i Norge. Imidlertid blir de fleste etterkommerne, som de fleste majoritetsbarn, hverken leger, advokater, sosialklienter eller kriminelle. Hvorfor snakker vi så lite om alle som går på yrkesfag?

Artikkelforfatterne: Julia Orupabo, Institutt for samfunnsforskning, og Jørn Ljunggren, UiO.

Fagarbeider ikke bra nok

Kan ikke dette være en vel så god karrierevei eller en vel så god «integrering»? I et forskningsprosjekt intervjuet vi blant andre minoritetsungdommer som gikk andre året på et yrkesfaglig løp på østkanten i Oslo. På tross av at de altså var på vei mot et fagbrev, fortalte så å si alle at de ønsket å «komme seg videre» og ta høyere utdanning. Disse ambisjonene handlet ikke mest om hvilken jobb de drømte om, men snarere om hva slags person de ikke ville bli – en fagarbeider. Hvorfor føles ikke valget av yrkesfag bra nok?

Det er særlig tre fortellinger som stikker seg ut: I den første ses yrkesfag som et strategisk og smart valg. De får en lettere vei til studiekompetanse ved å ta påbygging, og de kan ha fagbrevet som plan B om studiene ikke skulle gå bra. Den andre er en fortelling om diskriminering når de skal skaffe seg praksis- eller lærlingplass. En elektroelev forteller at han ringte 62 bedrifter uten engang å komme til intervju.

Hva må gjøres?

Til sist finnes det også en svært tydelig fortelling om at yrkesfag rett og slett ikke er bra nok.

De unge opplever at andre ser ned på dem og tror de er dumme eller late som ikke går på studiespesialisering. At de enten må gå med møkkete klær eller håndtere andre folks møkk. Ungdommene sier de valgte yrkesfag fordi de får jobbe med det de liker. Men når de snakker om fremtiden, føler de seg på feil sted.

Om vi skal klare å rekruttere alle de fagarbeiderne vi trenger i fremtiden, må vi som samfunn for det første fjerne barrierer for rekrutteringen. Faglærte med minoritetsbakgrunn sliter med å få læringsplass og har høyere arbeidsløshet. For det andre må vi spørre oss om vi kommuniserer til ungdom at yrkesfag er bra nok i seg selv, eller om det bare er bra «fordi du kan gjøre noe annet»?

Om praktisk fagkompetanse ses på som avleggs i dagens «kunnskapssamfunn», rammer det alle i yrkesfagene. Men for etterkommerne er det også en tilleggsdimensjon: Høyere utdanning anses ikke bare som billetten til det gode liv, men også som nøkkelen til integrering.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Yrkesfag
  2. Utdanning
  3. Integrering
  4. Jobb

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 13. mai

  2. VERDEN

    For tredje gang rammes de av krise. Men unge grekere har lært og funnet muligheter.

  3. VERDEN

    Korona har ført til nedstengninger, isolasjon og økonomisk nedgang. Hva gjør det med psyken vår?

  4. KULTUR

    En bølge av fortellinger om rasisme preger Norge. Hva vil det føre til?

  5. KARRIERE

    Fikk «uoppnåelige» jobber i Premier League. Nå håper hun å inspirere andre.

  6. A-MAGASINET

    « ... A change is gonna come», har amerikanere sunget i tiår etter tiår. Men er det mulig å endre Amerika?