Rask offentliggjøring er demokratisk klokt | Svein Stølen og Åse Gornitzka

Det kan ikke ta ni dager fra regjeringen mottar en sentral rapport til den legges frem for offentligheten.

Åpenhet om kunnskapsgrunnlaget for politiske beslutninger bygger tillit og demokrati. Sentrale verdier i et kunnskapsdemokrati må ikke forkastes selv i en krisetid.

Begreper som «reproduksjonsrate» og «spredningsteori» er nå blitt en del av det offentlige ordskiftet. Undersøkelser viser at den pågående pandemien bidrar til at tilliten til forskning og kunnskap, øker ytterligere.

Dette er ikke tiden for kunnskapsfornektere. Det er en stund siden «We’ve had enough of experts» var omkvedet, nå er ropet på faglig begrunnelse for politiske beslutninger dominerende.

Mellom myndighet og kyndighet

Likevel er ikke utviklingen av konkrete tiltak enkel i skjæringsflaten mellom myndighet og kyndighet. Politikere over hele verden må forholde seg til mange og ulike dilemmaer.

Usikkerhet med hensyn til effektene av smitteverntiltak gir opphav til ulike fortellinger om hva som er den mest holdbare strategien i kampen mot viruset. Dette kjenner vi godt fra studier av forholdet mellom forvaltning, politikk og forskning generelt: Det er sjelden at komplekse fenomener kan kondenseres til ett enkelt, faglig entydig råd.

Politiske beslutningsprosesser består av en rekke ulike hensyn som skal ivaretas og brynes mot hverandre. Kampen mot virus er akutt avhengig av innsikt i hvordan kultur, demografi, helsevesen og forvaltning og økonomi virker sammen.

Får tilgang, men for sent

Forskere kan ikke erstatte politikere som beslutningstagere i en demokratisk politisk orden. På den annen side ligger det i et «kunnskapsdemokrati» betydelige forventninger til at politiske beslutninger skal være åpne og faglig begrunnet.

Britenes statsminister Boris Johnson har hevdet at «every decision is guided by the science», men ingen visste hva «the science» var, hvem som satt i hans vitenskapelige råd, eller hva slags råd de ga ham. Vi er heldigere stilt i Norge.

Vi vet hvilke etater, utvalg og forskningsmiljøer som har levert grunnlag til krisehåndteringen, og vi får gradvis tilgang til deres kunnskapsoppsummeringer og deres forskningsbaserte råd. Likevel viste Debatten på NRK torsdag at vi får denne tilgangen for sent.

Åpen debatt forutsetter åpen kunnskap

Vi kan selvsagt forstå regjeringens behov for å koordinere kommunikasjonen i en krisetid. Men når krisen er så omfattende, påvirker alle sektorer, og berører folks grunnleggende rettigheter og folks liv, er det helt avgjørende at kunnskapsgrunnlaget er åpent, at det debatteres – også før beslutninger tas.

Når vi nå åpner samfunnet, må alle sektorer og virksomheter vurdere selv. Det vil kreve åpen kunnskap, åpen kritikk og åpen debatt. Da kan det ikke ta ni dager fra regjeringen mottar en rapport til den legges frem for offentligheten, slik som med ekspertgruppens rapport om sårbare barns situasjon under koronaen.

Rask offentliggjøring er en demokratisk rett når solide fagmiljøer gir oss råd i en akuttsituasjon.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter