Debatt

Kina – en orwellsk realitet | Aysha Kavtarova

  • Aysha Kavtarova
    Aysha Kavtarova
    Masterstudent, Universitetet i Oslo
Medisinsk personell ved et sykehus i Hongkong protesterer mot politivold rettet mot demonstranter.

Rollen som undertrykker av menneskerettigheter forsterkes samtidig som Kina vokser i politisk og økonomisk styrke.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.


«Jeg mimrer om perioden med britisk styre. Jeg er født og oppvokst i Hongkong. Menneskerettigheter var bedre da sammenlignet med hva vi har nå. Jeg har ingen tillit til fastlands-Kina.»

Wong Fung Yiu, demonstrant i Hongkong

Hongkong fikk i 1997 en særegen politisk og økonomisk status etter Storbritannias utlevering, og i årene etter har hongkongere levd relativt fritt med selvstyre og flere politiske rettigheter. Denne ordningen kommer ikke til å vare evig ettersom «ett land, to systemer» fikk en tidsramme på 50 år, noe som betyr at i 2047 kommer Hongkong til å bli en del av Kina igjen.

Aysha Kavtarova er masterstudent ved Universitetet i Oslo og studerer moderne internasjonal og transnasjonal historie.

Likevel tyder mye på at myndighetene i fastlands-Kina ikke kommer til å vente til utløpsdatoen. Forslaget om ny utleveringsavtale er en trussel mot demokratiet i Hongkong, og politiske motstandere risikerer å bli straffeforfulgt i fastlands-Kina om de blir mistenkt for opposisjonell aktivitet mot det kinesiske regimet.

Storebror ser deg

Kinesiske myndigheter har redusert demonstrasjonene til terrorisme og kommer med beskyldninger om kolonialisme når vestlige krefter viser misnøye.

Rollen som undertrykker av menneskerettigheter forsterkes samtidig som Kina vokser i politisk og økonomisk styrke.

I 2000 satt mellom 1,5 og 4 millioner mennesker i kinesiske fengsel. Flere av disse var menneskerettighetsaktivister som opplevde forfølgelse, kidnapping og tortur. Massemediene er kraftig kontrollert, og alt av materiale som svekker makten til regimet blir sensurert.

Akademia slipper heller ikke unna, og flere universiteter promoterer ideologien til det kommunistiske partiet. Professorer risikerer straff om de stiller seg kritisk til det kinesiske styret, og flere er blitt forfulgt og har mistet sine stillinger fordi de har tatt i bruk sin ytringsfrihet.

Masseovervåkingen nådde et nytt nivå i 2018 da myndighetene startet å samle inn DNA og stemmeprøver uten hensyn til hverken privatliv eller personvern.

Les også

Forrige gang tapte demonstrantene. Nå satser de på en taktikk ingen tidligere har prøvd.

Undertrykkelse av minoriteter

Etniske og religiøse minoriteter er spesielt utsatt. Nye regelverk i Tibet har kriminalisert tradisjonelle riter som meditasjon, og kristne i Henan-provinsen er ofre for religiøs forfølgelse.

Ifølge Human Rights Watch har myndighetene i Beijing trappet opp den systematiske mishandlingen av 13 millioner muslimer innad i Kina, primært i Xinjiang-regionen. Her er praktisering av islam forbudt, og omtrent én million uigurer blir holdt i konsentrasjonsleirer som kinesiske myndigheter avfeier som «utdanningsleirer», eller «avradikaliseringssentre» med mål om å eliminere religiøs radikalisme.

Hit blir uigurer sendt for å avlære sin egen identitet til fordel for å bli kinesiske patrioter. Disse leirene har intet grunnlag i kinesiske lov.

Hvor lenge skal utenforstående være vitne til denne negative utviklingen av Kinas menneskerettigheter, og hva kommer til å skje med Hongkong etter 2047? På samme måte som borgere av den vestlige verden har oppfordret til boikott av Dubai og Tyrkia grunnet menneskerettighetsbrudd, må vi gjøre det samme med Kina.

  • Les også:

Les også

  1. Lov, orden og rasjonalitet er folkets vilje i Hongkong | Kinas ambassadør

  2. Twitter: Kina brukte falske kontoer for å skape uro i Hongkong

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kina
  2. Hongkong
  3. Demokrati
  4. uigurer
  5. Human Rights Watch