Debatt

Hvem tar feil om politidekningen, justisminister? | Christine S. Nordsletten og Rune Chr. Johnsen

Vår sammenligning viser nedgang i fire distrikter, justisministerens viser økning i alle distrikter.

Er politidekningen tilstrekkelig når kun to av 12 distrikter har en dekning på minst to politifolk pr. 1000 innbyggere? spør debattantene. Illustrasjonsfoto: Stein J. Bjørge

  • Christine Sætre Nordsletten
    Politioverbetjent og politifaglærer, Politihøgskolen Oslo
  • Rune Christian Johnsen
    Politioverbetjent og politifaglærer ved Politihøgskolen Oslo

Justisministeren anklager oss i debattinnlegg 4. november for ikke å ha et edruelig forhold til fakta. Det kan vi ikke la stå uimotsagt. Bakgrunnen er vår kronikk av 30. oktober, hvor vi brukte offentlige tall til å stille kritiske spørsmål ved regjeringens konklusjon om politidekningen. Vi er glade for at justisministeren ønsker debatt. Her er det flere måter å se tallene på.

Christine S. Nordsletten er politioverbetjent og faglærer ved Politihøgskolen Oslo.

Justisministeren titulerer oss som forskere. Det er smigrende, men feil. Vi er politioverbetjenter med lang erfaring fra praktisk politiarbeid.

Regjeringens konklusjon om at målet om to politifolk pr. 1000 innbyggere snart er nådd, brukes som begrunnelse for å redusere antall politistudenter, samfunnets fremtidige politikraft, med 44,4 prosent over to år.

Vår gjennomgang av tallene beroliger ikke. Er politidekningen tilstrekkelig når kun to av 12 distrikter har dekning over 2/1000? Politiinspektør Arne Johannessens driftsenhet har dekning på 1,05/1000. I EU-landene er snittdekningen på 3,18/1000.

Rune Chr. Johnsen er politioverbetjent og faglærer ved Politihøgskolen Oslo.

Skjønnmaler realitetene?

Justisministeren mener vår bruk av statistikk er «snedig», fordi vi sammenligner tall fra 2019 med slutten av året før. Kommer man nærmere sannheten ved å sammenligne tall mellom 2013 og 2019, slik justisministeren gjør, enn ved å sammenligne tall mellom 2017 og 2019, slik vi gjør? Vår sammenligning viser nedgang i fire distrikter, justisministerens viser økning i alle distrikter.

Justisministeren skriver at vi insinuerer at hans beregningsmåte skjønnmaler realitetene. Vi insinuerer ingenting, men spør om det er riktig at samfunnets politikraft skal inkludere alle som arbeider i politiet, i alle politidistrikt og særorgan, herunder oss lærere. Hva skal politidekning egentlig måle?

Kartlegging nødvendig

Justisministeren påpeker at 2/1000 er et nasjonalt mål, og at forslag om slik dekning i alle distrikt ble nedstemt på Stortinget i april. Viser ikke nettopp det at måltallet, som ble vedtatt for 11 år siden og under en annen politimodell, er dynamisk og bør diskuteres?

Vi har ikke antydet at justisministeren feilinformerte Stortinget. Vi finner de samme tallene som han presenterte, men vi finner også mye mer som bør inngå i diskusjonen om politidekning. Derfor hevder vi at det er grunn til å nyansere og problematisere konklusjonen om at målet om 2/1000 er nådd neste år.
Vi slutter oss til Arne Johannessen, som etterlyser en grundig analyse for å kartlegge det reelle behovet for politikraft pr. 2019.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Jøran Kallmyr

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Hva er sannheten om politidekningen?

  2. DEBATT

    Feil om politimangel

  3. POLITIKK

    Norge kan nå klimamålet for 2020 – helt uten «koronahjelp»

  4. OSLOBY

    1975: 41 døde i Oslo-trafikken. 2019: Én død i trafikken.

  5. ØKONOMI

    Arbeidsledigheten fortsetter ned til 6,4 prosent i mai etter koronatoppen i mars

  6. NORGE

    Dette er mobildataene som avdekker hvordan vi beveger oss under koronakrisen