Nei, Norge er ikke selvforsynt med melk, korn og kjøtt | Svenn Arne Lie

Olaug Bollestad sprer usannheter om norsk selvforsyning.

Koronakrisen setter norsk matforsyning på en kraftfull prøve de kommende månedene. Dette er alvorlig. Forutsetningen for å kunne ta kloke beslutninger i en slik krevende stund er at man har et mest mulig korrekt bilde av situasjonen. Da kan ikke landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) spre usannheter om norsk selvforsyning.

Økt sårbarhet

I kronikker, debatter og nyhetsoppslag uttaler landbruksminister Olaug Bollestad og hennes statssekretær Widar Skogan at «det er mat nok til alle». Det påstås at «selvforsyningsgraden i Norge er på om lag 50 prosent når vi måler i kalorier», og at «Norge er selvforsynt med melk, korn og kjøtt». Det er ikke sant.

Realiteten er at uten tilgang til en betydelig import av husdyrfôr og ferdigmat, oppstår det raskt en situasjon der norsk jordbruk ikke er i stand til å dekke behovet for matvarer til egen befolkning.

Bollestad forteller ikke sannheten når hun unnlater å opplyse om at norsk matforsyning gjennom denne importen avgjøres av forhold som norske politikere i stor grad ikke kan påvirke, og som ikke omfattes av norsk jordbrukspolitikk (politikk for å bruke jord i Norge). Dette betyr svekket selvforsyning og økt sårbarhet.

Importerte kraftfôrråvarer

Dette tallet på 50 prosent inkluderer en million tonn importerte kraftfôrråvarer som årlig inngår i norsk husdyrproduksjon.

Landbruksmyndighetenes definisjon av selvforsyning bygger på et gedigent falsum. Nemlig at husdyr i Norge kan fôres med importert kraftfôr og etterpå bli «norske» kalorier i selvforsyningsgraden, og slikt sett sikre beredskapen.

Falsumet er så innarbeidet at det er presisert på side 72 i regjeringens landbruksmelding: «Selvforsyningsgraden korrigert for import av fôr bør ikke være et resultatmål for økt matproduksjon med grunnlag i norske ressurser.» Kort fortalt, importert fôr skal beregnes som norske ressurser.

Galt og svært farlig

Det betyr for eksempel at «fôrkrisen» på grunn av tørke i 2018 ikke hadde innvirkning på selvforsyningsgraden. Den var om lag 50 prosent da også. Norsk jordbruk, omfanget av bruken av jord i Norge, har altså lite å si for tallmaterialet som ministeren legger til grunn for nasjonal matsikkerhet og beredskap.

Bollestads tilsløring av selvforsyningssituasjonen i norsk jordbruk har reelle konsekvenser. Det er galt og svært farlig.

Les også

Beredskapssjef: Frykter koronaviruset kan gi forsyningssvikt for mat og legemidler

For det første gis det inntrykk av at selvforsyningen fra norsk jordbruk er vesentlig høyere enn det den reelt sett er. Korrigert for importert kraftfôr er selvforsyningen i norsk jordbruk på 35-40 prosent.

Norge er blant de landene i Europa med lavest selvforsyning. Matforsyningen i Norge baseres altså på stadig mer utenlandsk planteproduksjon og stadig mindre norsk planteproduksjon.

Hva er selvforsyning?

For det andre uteblir sammenhengene mellom bruk av jord i Norge (norsk jordbruk), import av fôr og mat og nasjonal selvforsyning i jordbrukspolitikken. Importert fôr til dyrene gir like bra matberedskap som gress dyrket på egen jord i Norge.

Så hva er selvforsyning? Hvis vi holder oss til selvforsyning for jordbruk, så er det enkelt fortalt slik at folk enten kan spise planter eller kjøtt og drikke melk fra husdyr. Siden også husdyr spiser planter, handler selvforsyning utelukkende om planteproduksjon. Enten som fôr til dyrene eller som mat til folk.

Det neste spørsmålet er hvor jorden brukes, hvilket areal og i hvilket land. Det er altså ikke hvor tung grisen er, eller hvor raskt den vokser, som avgjør selvforsyningen.

Selvforsyning handler om hva grisen har spist, fra hvilket areal, i hvilket land grisens fôr kommer fra. Alt dette vet Bollestad. Allikevel sprer hun usannheter som at Norge «er bortimot fullt ut selvforsynt med kjøtt, fisk, egg, melk og meieriprodukter». Det er vi ikke.

Norsk jordbruk er bruk av jord i Norge. Import av soya og korn er bruk av jord i andre land. Det er ikke selvforsyning. Desto flere planter som dyrkes og høstes i Norge, og desto mindre importert kraftfôr og mat, desto bedre blir selvforsyningen.

Les også

Ap vil lokke studenter og skoleelever for å sikre matforsyningen

Fakta, ikke tilsløringer

Fra 1990 til i dag er om lag én million dekar kornjord gått ut av produksjon, en reduksjon på over 25 prosent. Nibio anslår at i 2018 var nær 1,5 millioner dekar gressarealer og beitemark klassifisert som ute av drift. Samtidig har importen av kraftfôrråvarer til norsk husdyrproduksjon doblet seg siden 2010 og tredoblet seg siden 2000.

Med koronapandemien som bakteppe trengs fakta, ikke tilsløringer fra ministeren som skal sikre norsk matberedskap.

Svenn Arne Lie er forfatter av boken Mellom bakkar og kjøttberg – oppskrift på en ny matpolitikk