Det brenner i håndverksyrkene | Eivind Andersen og Thomas Hylland Eriksen
Ansettelsesmodeller basert på innleie, stimulerer til kortsiktighet og dårlig kvalitet. De oppmuntrer ingen til å ta fagutdanning.
Ingen vil betale mer enn nødvendig, men det er heller ingen som er fornøyde med et 80 prosent tett tak. Det er på tide at vi ikke bare lærer oss hva tjenester koster, men også hva de er verdt. Det brenner i flere håndverksyrker nå, og vi trenger et politisk brannvesen med handlekraft.
I det rike Norge er vi flinke til å finne ut hva ting koster, men det betyr ikke at vi vet hva de er verdt. Når det gjelder håndverk, er det lett å sammenligne pris, men det billigste er ikke nødvendigvis det beste.
De fleste er enige i at ribbe med 70 prosent rabatt neppe holder topp kvalitet, og skal du ha ny kledning på ytterveggen, er det like liten grunn til å gå ut fra at resultatet blir like bra uansett hvem som setter den opp, uavhengig av hva de kan og hva det koster.
Pareto-prinsippet, formulert av økonomen Vilfredo Pareto i 1896, tilsier at du kan oppnå 80 prosent av kvaliteten med 20 prosent av tiden. Det gjelder på mange områder, og for å spare tid og penger dropper mange den siste, tålmodighetskrevende innsatsen. Samtidig er det vel ingen som ønsker seg en 80 prosent rett vegg eller et 80 prosent tett tak.
De seriøse vil forlate markedet
Kunder av håndverkstjenester oppdager ofte at prisene spriker i alle himmelretninger. Det kan virke rasjonelt å bestille en rørleggerjobb til 60.00 kroner som en annen rørlegger har priset til 100.000, men det er ikke nødvendigvis rasjonelt på lang sikt.
Håndverksyrkene er under press. Håndverkerens hånd må læres opp for å bli god, og den er spesialisert. I Norge har fagopplæring gjennom generasjoner flyttet kompetanse fra mester til svenn og videre til lærling.
I deler av Norge er det fremdeles slik, men i storbyene har priskonkurransen oversvømmet særlig bygghåndverksfagene med ufaglærte som hverken kan levere kvalitet som varer over tid eller overføre kompetansen.
Ansettelsesmodeller basert på innleie, stimulerer til kortsiktighet og dårlig kvalitet. De oppmuntrer ingen til å ta fagutdanning.
Kortsiktig økonomisk rasjonalitet tilsier kanskje at det er lett å tjene mye penger hvis man kutter noen hjørner i en bransje der alle andre er seriøse. Men når andre følger etter, vil de som driver seriøst til slutt forlate markedet.
Ufaglærte arbeidsinnvandrere
Er det et problem at storbyungdom ikke ønsker seg til yrkesfag i yrker det er under 50 prosent sjanse for å få en fast jobb med utsikt til tariffert minstelønn? Er det et problem at en rekke av disse fagene fylles med ufaglærte arbeidsinnvandrere hvorav flertallet jobber som innleide? Det er litt avhengig av hvilke briller man har på nesen.
For et år siden viste økonomen Simen Markussen (Dagens Næringsliv 16.1. 2019) til forskning som tyder på at «innvandring fra lavinntektsland og Øst- Europa er dårlig for dem av lav klasse siden de får økt konkurranse om jobbene, men bra for resten.» Han konkluderer med at en stor del av arbeidsløsheten «hos personer oppvokst i de fattigste hjemmene kan forklares med innvandring,».
Den enes død ser ut til å være den andres brød. Det at bransjer som mal-, mur- og tømmer konkurrerer seg i hjel, fører til at de som ikke er i slike bransjer, får billigere tjenester, iallfall ved første øyekast og på kort sikt.
Men et tak bygget av noen som ikke kan bygge tak, skaper raskt problemer. Store og fuktige problemer.
Startet billig, endte dyrt og dårlig
Mange nordmenn kan fortelle harmdirrende om håndverkere som har levert dårlig arbeid. Det har gjerne startet billig og endt fryktelig dyrt og sørgelig dårlig. Det er ikke engang sikkert at det er håndverkere som har vært innom.
Når faktorproduktiviteten faller i byggebransjen, synker tilliten tilsvarende. Tilliten i Norge er mer verd enn Oljefondet, sier Alexander Cappelen ved Norges Handelshøyskole. Ufaglærte løsarbeidere kommer med en tung kostnadsside, som samfunnet må betale enten det er i form av dagpenger, økt antall unge uføre, tap av tillit for yrkesgrupper eller dårlig kvalitet på håndverk.
Krav om svennebrev
En løsning kan være å innføre krav om håndverksbrev i enkelte fag i de store byene i Norge. Dette vil innebære at man ikke kan starte håndverksbedrift uten å ha minimum svennebrev.
Det er en åpenbar sammenheng mellom pris og kvalitet i håndverk. Høy kvalitet og lav pris går sjelden hånd i hånd. I lys av klimaendringene vil kortreiste håndverkere som leverer tjenesten på første forsøk, av høy kvalitet og lang holdbarhet, også bidra til bærekraft.
Da må noen lære seg fagene. Det må lønne seg å jobbe i fagene som fagarbeidere.
En gammel håndverker er som et brennende bibliotek.
Nå brenner det i mur- og mal- og tømmer i de store byene i Norge. Det er behov for et politisk brannvesen som setter lupen over yrkesfagene og utmåler den mengde vann som må til for å slukke brannen og redde stumpene av fag som snart er utbrent.
Eivind Andersen
Direktør, Oslo Håndverks- og industriforening (OHIF)
Thomas Hylland Eriksen
Professor i sosialantropologi, Universitetet i Oslo
