Erstatningssøksmål mot egne ansatte er feil medisin for barnevernet | Mari Trommald
Erstatningssøksmål mot egne ansatte er ikke svaret på bedre kvalitet i det kommunale barnevernet.
Det er nødvendig med et kritisk blikk på norsk barnevern og en løpende debatt om kvalitet i tjenesten og rettssikkerheten til både barna og deres foreldre. Alle vi som sitter med ansvar for deler av barnevernet, enten det er det kommunale barnevernet, fylkesnemndene og domstolene eller institusjonsbarnevernet, bør bli kikket i kortene. Det gjelder selvfølgelig også Bufdir. Men hvis målet er bedre kvalitet og endring til det beste for barna, er det avgjørende at ansvaret for eventuelle feil og mangler plasseres der det hører hjemme.
Sakene fra Samnanger
NRK har i flere saker omtalt en rapport fra eksterne granskere av flere barnevernssaker i Samnanger kommune. Sakene fra den lille kommunen på Vestlandet er først og fremst trist for barna og familiene det gjelder. Innbyggerne i kommunen er sterkt berørt. Barna har fått erstatning av kommunen, og kommuneledelsen har innhentet en juridisk vurdering av mulighetene for erstatningssøksmål mot ansatte som har vært involvert i sakene.
Torsdag 28. mai besluttet kommunestyret å gå videre med et søksmål mot en tidligere barnevernsleder. Det er oppsiktsvekkende.
Hovedfunnet i granskningsrapporten er primært mangler i vurderinger og i dokumentasjon. Funnene er ikke overraskende. Kritikken i rapporten er kjent fra tidligere rapporter fra Fylkesmannen, granskninger fra Helsetilsynet og forskningsrapporter fra Bufdir. Dette er alvorlig. Bufdir som fagdirektorat jobber aktivt for å øke forvaltningsforståelsen og kvaliteten i det kommunale barnevernets saksbehandling. For oss er dette en hovedsatsing i årene som kommer.
Regjeringen vil anke to norske barnevernssaker inn for storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstol
Hvem har egentlig ansvaret?
Dessverre finnes det barn i Norge som opplever omsorgssvikt, vold og grove overgrep. Å frata foreldre omsorgen for egne barn er noe av det mest inngripende et samfunn kan gjøre. Det må gjøres veldig vanskelige vurderinger. Derfor må det stilles strenge kvalitetskrav til både det faglige grunnlaget og til dokumentasjon. Terskelen for inngrep er og skal være høy.
Det kommunale barnevernet i Norge har imidlertid begrenset makt og myndighet. Det er kommunenes ansvar og viktigste oppgave å undersøke barns omsorgssituasjon og gi frivillig og forsvarlig hjelp til familier som trenger det. Det er også kommunes ansvar at disse barna beskyttes mot akutte faresituasjoner.
I alvorlige saker kan kommunen be fylkesnemnden vurdere om omsorgen bør overtas av det offentlige. Ansvaret for disse avgjørelsene ligger fullt og helt hos fylkesnemndene. De fleste saker ankes av foreldrene til tingretten, som fatter den endelige avgjørelsen. Begge instanser har et selvstendig ansvar for å sikre at beslutningene oppfyller lovens vilkår og at hensynet til barnet tillegges betydelig vekt.
Hvorfor kritiseres ikke nemnder og domstoler?
Bufdir er fagdirektorat for det kommunale barnevernet og styrer institusjonsbarnevernet. Vi må ta vår del av ansvaret.
Det er imidlertid verdt å merke seg at det i dommene mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) først og fremst er vurderingene og begrunnelsene til fylkesnemndene og domstolene som kritiseres. De har ansvaret for vurderingene, og for å sikre at grunnlaget de får fra kommunen er tilstrekkelig til at det kan fattes så alvorlige vedtak som omsorgsovertagelse. På tross av dette rettes det sjelden eller aldri kritikk mot nemndene eller domstolene i den offentlige debatten i Norge. Hvorfor er det slik?
Rapport fra ekspertgruppe: Flere barnevernstjenester har betalt for å sende barn til foreldrenes hjemland
Kvalitet er et lederansvar
Kommuner som tar grep for å bedre kvaliteten i tjenestene, fortjener honnør. I granskningsrapporten fra Samnanger blir ansatte i barnevernstjenesten kritisert. Jeg er imidlertid overrasket over at kommuneledelsens eget ansvar for saksbehandlingen er fraværende i kritikken. Jeg skulle gjerne sett at fylkesnemndas rolle ble satt under lupen, selv om det ikke var granskernes mandat.
Det er ikke slik at de ansatte selv har et altomfattende ansvar for det kommunale barnevernet. Kommuneledelsen har ansvar for internkontroll, opplæring og personaloppfølging. De ansatte i tjenestene trenger, i en meget krevende jobb, en kommuneledelse som sørger for at gode rutiner er på plass, at de følges, og at de ansatte etterlever føringer fra nasjonale myndigheter og Fylkesmannen. De ansatte i barnevernstjenestene i Norge trenger en toppledelse som tar tak hvis tjenestene ikke er gode nok, og som bruker hele verktøykassen. Styring og ledelse av barnevernstjenesten krever det samme som for andre områder i kommunen.
Feil medisin
Svikt og mangler i kompliserte barnevernssaker bør undersøkes på alle nivåer, nasjonalt nivå, overordnet kommunalt nivå, i fylkesnemndene og domstolene, ledernivå i tjenestene og også de enkelte saksbehandlerne.
Erstatningssøksmål mot egne ansatte er imidlertid neppe riktig medisin for å bedre kvaliteten i tjenestene.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
