Debatt

Hva er en relevant jobb? | Svein Stølen og Dag Rune Olsen

  • Svein Stølen
    Rektor, Universitetet i Oslo
  • Dag Rune Olsen
    Rektor, Universitetet i Bergen

Svein Stølen (t.v.), rektor ved Universitetet i Oslo, og Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen, er dypt skeptiske til stortingsflertallets nye forslag om finansieringssystem for høyere utdanning. Foto: Vidar Ruud og Emil Weatherhead Breistein/NTB scanpix

Å sentralstyre hvilke utdanninger som er relevante og derfor skal belønnes, er ikke veien å gå.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Universiteter og høyskoler skal utdanne attraktive kandidater som bidrar til å forme et godt og bærekraftig samfunn. Universitets- og høyskolesektoren og politikerne er enig om dette målet, og vi diskuterer gjerne hvordan vi kan gjøre dette enda bedre. Men å sentralstyre hvilke utdanninger som er relevante og derfor skal belønnes, er ikke veien å gå.

Arbeidslivsundersøkelser, samt ekspertutvalg som Holdenutvalget, slår fast at utdanningssystemet og arbeidslivet i Norge samlet sett er velfungerende og bidrar til at Norge har høy sysselsetting og en arbeidsstyrke med høy kompetanse. Vi utdanner altså kandidater med ferdigheter som arbeidslivet i stort trenger.

Premieres for «relevant» jobb

Likevel ønsker et flertall på Stortinget, bestående av Frp, Ap og Sp, å legge inn nye incentiver i finansieringssystemet for høyere utdanning slik at institusjoner som utdanner kandidater som får såkalt «relevant» jobb, premieres økonomisk.

Tanken var kanskje god, men forslaget er like fullt dårlig.

For hva betyr relevant jobb? Hvordan måles det? Og enda verre: Skal Stortinget bestemme hva slags jobber som er relevante for norsk arbeidsliv i en gitt periode? Forkjemperne for forslaget har selv pekt på at helsearbeidere, teknologer og ingeniører er relevante, og at filosofer og statsvitere eksempelvis i mindre grad er det.

Les også

Flere skal lære mer gjennom arbeidslivet. Da må det lønne seg for universitetene. | Torstein Tvedt Solberg og Nina Sandberg

Trenger kandidater som kan jobbe på tvers

Man trenger ikke se på mange nyhetsoverskrifter for å forstå at samfunnet trenger mange ulike typer kompetanse. Samfunnet er en kompleks konstruksjon som krever innsikt i og kunnskap om etikk, relasjoner, identitet og kultur.

Vi trenger ikke minst kandidater som kan jobbe på tvers av disipliner. For å møte klimakrisen, for eksempel, trengs både nye teknologiske løsninger, men også kunnskap som kan bidra til forpliktende internasjonale avtaler eller endring i forbrukeradferd, for å nevne noe.

Equinors utskeielser i USA og helsevesenets prioriteringer under koronakrisen er aktuelle saker som tilsier at vi som samfunn må tenke bredt.

Vi er dypt skeptiske

Det er vanskelig å forutse hva som er relevant kunnskap i fremtiden. Derfor er vi dypt skeptiske til den politiske sentralstyringen Frp, Ap og Sp nå tar til orde for.

Arbeidsmarkedets behov endrer seg kontinuerlig. Ser vi historisk på spådommer om fremtidige kompetansebehov, er det åpenbart at disse ikke er særlig treffsikre. Gitt tidshorisonten for et høyere utdanningsløp, kan et spesifikt kompetansebehov fort være utdatert før nye kandidater kommer ut i arbeidsmarkedet.

Nettopp derfor understreker både OECDs analyser og Holdenutvalget viktigheten av at høyere utdanning gir kandidatene generiske ferdigheter, evne til kritisk og etisk refleksjon og bevissthet – og digital kompetanse.

Vi vil gjerne at myndighetene setter hårete mål for norsk universitets- og høyskolesektor, men en slik detaljstyring har ingen hensikt. Styringsdialogen mellom institusjoner og departement har stort nok rom for å drøfte dette uten å bringe det inn i finansieringssystemet (som er komplekst nok som det er).

Les også

Universitetsrektor rystet over Ap, Frp og Senterpartiets plan for universitetene

Krevende å designe et «one size fits all»

Vi er opptatt av å utdanne kandidater med ferdigheter som gjør at vi som samfunn kan stå bedre rustet på kort og lang sikt. Dagens styringssystem, inkludert hvordan universiteter og høyskoler finansieres, skal nå opp til diskusjon og revidering. Det er bra siden systemet har incentiver som trekker i ulike, og dels i helt motsatte, retninger og heller ikke understøtter overordnede politiske ambisjoner om kvalitet og livslang læring.

Vi ser frem til gode debatter om hvordan styringssystemet kan bli bedre. Vi håper Frp, Ap og Sp er lydhøre for sektorens egne erfaringer her og er villige til å justere kurs. Denne spesifikke saken viser også at det er krevende å designe et «one size fits all»-styringssystem for en sektor som består av universiteter og høyskoler med til dels svært ulike formål og roller.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Utdanning
  2. Arbeidsliv
  3. Jobb
  4. Universitet
  5. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Rektor ved Universitetet i Oslo mener forslaget vårt «kortslutter» pågående arbeid. Det er feil.

  2. POLITIKK

    Universitetsrektor langer ut mot flertallet på Stortinget: – Direkte rystende

  3. DEBATT

    Staten må kunne stille krav om bruken av universitetstildelingene

  4. DEBATT

    Helsefag og tverrfaglighet er årets vinnere

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 27. mai

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 16. juni