Litteraturhuset i Oslo må reddes nå! | 20 forfattere
Store kommersielle aktører får kontantstøtte. En ideell arbeidsplass som fremmer lesing og debatt, får ikke.
Forrige uke ble revidert nasjonalbudsjett lagt frem. Mange ventet at kulturminister Abid Raja (V) og resten av regjeringen da ville sørge for at stiftelser kan få kontantstøtte på linje med andre arbeidsplasser. Det skjedde ikke.
Mens andre kulturinstitusjoner nå delvis starter opp igjen, har ikke Litteraturhuset i Oslo pr. i dag økonomi til å lage program for høsten.
Denne våren har alle billettinntekter forsvunnet, noe man delvis har fått kompensasjon for. Men billettinntektene utgjør bare 3 prosent av husets inntekter. Hvert år har Litteraturhuset rundt 1200 utleiearrangementer som står for en stor del av inntektene.
Det er disse tapte inntektene Litteraturhuset altså ikke kvalifiserer til kompensasjon for.
Ulogisk konklusjon
Litteraturhuset har gjennom de siste 12 årene etablert seg som et nav i landets litteraturformidling, med høy egenfinansiering. Programmet har, tross delvis permittert stab, denne våren blitt videreført digitalt. Seertallene har vært rekordhøye over hele landet.
Det er vanskelig å se logikken i at det å være en stiftelse ekskluderer Litteraturhuset fra statens krisehjelp. Alle inntekter pløyes inn i nye arrangementer. De egenproduserte arrangementene har ofte vært gratis for publikum, men gitt viktige inntekter til forfatterne på scenen.
Nå blir institusjonen ironisk nok straffet for ikke å ha eiere som tar ut utbytte, ved å bli stengt ute fra kontantstøtteordningen. De andre kriteriene er oppfylt: Litteraturhuset har tapt store deler av inntektene, er blitt tvunget til å stenge og har faste kostnader som må betales.
Vi er selvsagt bekymret fordi den dyktige og hardtarbeidende staben ved Litteraturhuset, og de mange frilanserne tilknyttet huset står i fare for å miste jobben sin.
Som forfattere er vi også bekymret av andre grunner.
Spaltist Knut Olav Åmås: Kunst, kultur og journalistikk kan ikke være gratis. I lengden blir det veldig dyrt.
Kan ramme barn og unge
Litteraturhusets program gir oss en unik kanal for å presentere bøkene våre, forfatterskapet vårt og tema vi brenner for. Hvert år står rundt 400 av oss på en av Litteraturhusets scener. Dette er en sentral del av den offentlige samtalen.
At steder som Litteraturhuset løfter kunnskap, er viktig i et opplyst demokrati. Her er det rom for samtaler som ikke handler om å snakke i munnen på hverandre, men om å dele kunnskap og perspektiver og skape felles refleksjon.
Litteraturhuset er særlig kjent for sitt arbeid for å vekke interesse for bøker, lesning og kunnskap hos barn og unge.
Hvert år er hele 25.000 barnehagebarn og skoleelever på forfattermøter på huset. Barn og unge fra lavinntektsbydeler blir særlig prioritert. Dette er et tilbud der vi som forfattere får møte hele bredden av den oppvoksende generasjon, ikke bare dem med foreldre som selv eksponerer barna for lesning.
Dette virker ekstra meningsfullt i en tid da vi ser at lesing blant barn og unge går markant ned. OECD-tall viser at én av fire norske gutter leser så dårlig at de ligger under det som betegnes som kritisk grense for å kunne delta i utdanning og jobb. Over halvparten av norske barn leser aldri på fritiden.
Må hindre kollaps
De siste månedene har også boksalget tapt seg dramatisk. En ny rapport fra Kulturrådet viser at 23 prosent av inntektene i bokbransjen forsvant i mars og april. Det er en viktig samfunnsoppgave å passe på at denne delen av kultursektoren ikke kollapser.
Det som nå skjer på Litteraturhuset, kan få følger for Forfatter-Norge, for bokbransjen og for publikum over hele landet. Mange forfattere har fått en i utgangspunktet sårbar økonomi ytterligere rasert av koronakrisen. Oppdrag som utgjør store deler av årsinntekten, ble borte over natten, og bokutgivelser er utsatt.
Norsk Forfattersentrum melder at de i en vanlig uke betaler ut rundt 1,4 millioner kroner i honorar til forfattere for små og store oppdrag. Nå er summen 300.000 – altså et fall på nær 80 prosent. Situasjonen blir ikke bedre dersom landet mister et av sine viktigste steder for formidling.
Kulturkommentator Frank Rossavik: Er Abid Raja en svak statsråd eller en mann som lytter til fornuft?
Kultur er også næring
Litteraturhusets egenproduserte program sammen med leietagernes drar kunder til bokhandelen, til husets koselige kafé og nærmiljøet ellers. Kultur er også næring.
Det virker ikke rasjonelt at store kommersielle aktører får kontantstøtte, mens ideelle arbeidsplasser som fremmer lesing og debatt, ikke får det.
I mediene leser vi at Litteraturhusets stab er alvorlig bekymret. Det er forståelig. Konsekvensene blir store og mange dersom Litteraturhuset ikke får mulighet til å fortsette sitt viktige arbeid. Vi som er glad i dette huset, ber nå om at stiftelser får hjelp på linje med andre arbeidsplasser når revidert nasjonalbudsjett skal behandles i Stortinget.
Litteraturhuset og andre viktige kulturformidlere har i koronakrisen falt mellom alle stoler. Nå håper vi det finnes politisk vilje til å redde dem før det er for sent.
Innlegget er signert av forfatterne Gro Dahle, Tom Egeland, Birger Emanuelsen, Kjartan Fløgstad, Maria Kjos Fonn, Jan Grue, Vigdis Hjorth, Edvard Hoem, Stian Hole, Jan Kjærstad, Ruth Lillegraven, Maja Lunde, Olaug Nilssen, Aslak Nore, Knut Nærum, Maria Parr, Agnes Ravatn, Simon Stranger, Erle Marie Sørheim og Herbjørg Wassmo
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
