Debatt

Forskere: Summen av enkeltmenneskers livskraft er en del av vår samfunnssikkerhet

  • Melina Røe
  • Kristine Vedal Størkersen
  • Stian Antonsen

Kong Harald snakket både om sorg og håp i sin nyttårstale 31. januar. Foto: Terje Bendiksby/NTB scanpix

Også en person som starter på innsiden av det norske samfunnet, kan over tid bli marginalisert, ekskludert, eller ideologisk radikalisert.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Summen av enkeltmenneskers livskraft er samfunnets levedyktighet» sa kong Harald i sin nyttårstale til folket på den siste dagen i 2019.

Vi mener at han traff spikeren på hodet. Denne summen forsker vi på hos NTNU Samfunnsforskning.

Melina Røe, Kristine Vedal Størkersen og Stian Antonsen. Foto: NTNU

Hvordan ivaretar vi enkeltmenneskers livskraft? Hvordan organiserer vi den best mulig slik at enkeltmennesker kan dra i samme retning? Vi trenger svar på disse spørsmålene for å sikre verdiskaping og god økonomi, men også for å skape et trygt og sikkert samfunn.

Innsats mot utenforskap

Samfunnssikkerhet er sammensatt. Det er også vår forskning på feltet.
Kriser og katastrofer utløses av så mangt. Naturen kan sette vår overlevelsesevne på prøve. Teknologien kan svikte oss og gjøre at samfunnet får trøbbel.

Men katastrofer kan også utløses av mennesker. Vi har sett det før og kommer sannsynligvis til å se det igjen, selv om det er lov til å håpe at det aldri igjen blir så ille som 22. juli 2011.

Den tradisjonelle oppfatningen om samfunnssikkerhet er at det dreier seg om systemer, utstyr og organisasjoner som settes i sving når kriser oppstår. Vi mener at innsats for å forhindre at enkeltpersoner faller utenfor også er blant de viktigste oppgavene i arbeidet med samfunnssikkerhet.

Bærekraftig fellesskap

Inkludering i fellesskap er avgjørende for et samfunns sosiale bærekraft, noe som i sin tur er viktig for samfunnets sikkerhet. Da kongen i sin nyttårstale sa at Norges eventyrlige velstandsutvikling ikke bare er bygd på naturressurser, klokt lederskap, handlekraft, kreativitet og forskning, men at den også er «bygget på vårt behov for å føle tilhørighet, å få være del av noe større enn oss selv», er han inne på dette perspektivet.

Nyttårstalen ble hyllet i sosiale medier. Foto: Terje Bendiksby/NTB scanpix /montasje: Aftenposten

Les også

Kongens tale hylles i sosiale medier: «Oppslutningen om monarkiet synker ikke etter #nyttårstalen»

Det at enkelte ungdommer i Norge står i fare for å bli marginaliserte og ekskluderte fra det store «vi», er lite bærekraftig. Følelsen av tilhørighet og samhold er avgjørende for å unngå å falle utenfor. Det ungdommene gjør eller er en del av, må oppleves som forståelig. De må ha mulighet til å påvirke situasjonen, og de må oppleve det som meningsfullt.

Samfunnets levedyktighet

«Vi er blitt mindre like hverandre.» sa kongen. «Som befolkning kommer vi nå fra alle verdenshjørner og skal leve sammen på tvers av alder og kjønn, kultur, religion og legning.»

Når vi snakker om inkludering, er det lett å tenke på inkludering av dem som kommer utefra. Men også en person som starter på innsiden av det norske samfunnet, kan over tid bli marginalisert, ekskludert, eller ideologisk radikalisert.

Et samfunn som ekskluderer – med synlige eller usynlige mekanismer – mangler den sosiale bærekraften som vi trenger.

Unge som blir stående utenfor skole, utdanning og arbeid, kan risikere utenforskap som fortsetter langt inn i voksenlivet. Forskning viser at opplevelsen av ikke å tilhøre et fellesskap, og det å miste tilliten til at samfunnet ønsker å inkludere dem på lik linje med andre, gir økt risiko for selvekskludering. I neste omgang kan dette utgjøre en trussel mot vår felles sikkerhet. Det gjør samfunnet vårt mindre levedyktig.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Samfunnssikkerhet
  2. Inkludering
  3. Bærekraft
  4. NTNU

Relevante artikler

  1. NORGE

    Les hele kong Haralds tale her

  2. NORGE

    – Av og til er ikke livet til å holde ut

  3. DEBATT

    Hvem har ansvaret for hverdagsintegrering?

  4. KRONIKK

    Det er en utfordring kong Harald har tatt opp i tale etter tale over de siste fem år: Klimasaken

  5. DEBATT

    Momskompensasjon for frivillige organisasjoner er underfinansiert

  6. A-MAGASINET

    For noen er det enklere å være alene nå. For andre er det vanskeligere.