Debatt

Nøkkelen til fattigdomsbekjempelse | Børge Brende og Kjell Roland

  • Børge Brende, utenriksminister og Kjell Roland, administrerende direktør i Norfund

Vindparken ved Turkanasjøen i Kenya produserer 15 prosent av landets strømbehov. Et eksempel på en satsing som forener fornybar energi, fattigdomsbekjempelse og samfunnsbygging, skriver artikkelforfatterne. Foto: Andrew Owuor / Wikimedia Commons

Vi må heie frem bedrifter som er villige til å investere i utviklingsland

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vindparken ved Turkanasjøen i Kenya produserer 15 prosent av landets strømbehov. Et eksempel på en satsing som forener fornybar energi, fattigdomsbekjempelse og samfunnsbygging, skriver artikkelforfatterne. Foto: Andrew Owuor / Wikimedia Commons

Den mest effektive måten å bekjempe fattigdom på er å skape arbeidsplasser. Derfor trenger vi fremtidsrettede og modige partnere som tør satse i fattige land.

På verdensbasis vil det være behov for å skape minst 40 millioner nye arbeidsplasser i året. Lykkes vi ikke med å skape vekst og sysselsetting i utviklingsland, skapes grobunn for økt fattigdom og ustabilitet.

Dette er særlig viktig i Afrika og Midtøsten, hvor ungdomskullene er store.

Utenriksminister Børge Brende (H) Foto: Heiko Junge/ NTB scanpix

Administrerende direktør i Norfund, Kjell Roland Foto: Privat

Kommersielle investeringer

I 20 år har Norge, gjennom det statlige investeringsfondet Norfund, bidratt til å skape arbeidsplasser og styrke næringslivet i utviklingsland. Vi ser gode resultater og det inspirerer til fortsatt satsing. Derfor er statens overføringer til Norfund økt med 300 millioner kroner siden 2014.


Les også:

  • Utenriksminister Børge Brende svarer på kritikk fra blant andre tidligere bistandsministere (se lenke nederst i saken): Norsk bistand er i verdensklasse

Vi har erfart at Norfunds investeringer har en katalyserende effekt. De baner vei for andre investorer og bidrar til å gjøre landene mindre avhengige av annen type bistand. Investeringer i infrastruktur, fornybar energi og arbeidsplasser er langsiktige og bærekraftige.

Mangel på- og ustabil tilgang til energi er et av de største hindre for utvikling i fattige land. Det er stor mangel på risikokapital som kan brukes til å initiere og gjennomføre planer for bygging av nye kraftverk med ren energi. Dersom utviklingslandenes energibehov skal dekkes, må både offentlige og private investeringer økes.

20-årsmarkering

Norge går foran. Norfund var en av de første investorene som tok risikoen med å investere i vindparken Lake Turkana Wind Power i Kenya. Da prosjektet var vel i gang, kom store aktører som Google etter. I dag står 365 vindturbiner klare til å produsere 15 prosent av Kenyas strømbehov. Lake Turkana er et eksempel på en satsing som forener fornybar energi, fattigdomsbekjempelse og samfunnsbygging.

I dag markerer vi at det er 20 år siden norske politikere besluttet å etablere Norfund og å bruke kommersielle investeringer som virkemiddel i bistanden.

Etter at norsk bistand i flere tiår i liten grad omfattet næringsutvikling, innså politikerne i 1997 at man hadde mye å lære fra Norges egen historie: Vår velferd er resultat av målrettet bygging av næringsliv og infrastruktur som skapte arbeidsplasser og inntekter.

Offentlige midler ble brukt til å mobilisere private aktører. Institusjoner som Industribanken, Distriktenes utbyggingsfond og Landbruksbanken var viktige brikker i norsk samfunnsbygging.

Å skape varige arbeidsplasser

Vår egen historie er relevant for bistandsdebatten. Tradisjonell bistand har gitt positiv utvikling på mange områder, men har i mindre grad skapt varige arbeidsplasser.

Å bidra til å utvikle bedre skattesystemer og fordelingspolitikk i utviklingsland er viktig, men det løser ikke en av de viktigste utfordringene innenfor fattigdomsbekjempelse: Å mangedoble de fattige landenes egen verdiskaping.

Sør-Korea og Singapore har vist at det er mulig, de har mangedoblet verdiskapingen på få tiår. Kina er på god vei. Det handler om å investere i bedrifter, veier og infrastruktur, om å utvikle markeder, kraftforsyning og ikke minst: en fungerende finanssektor.

En avgjørende forutsetning

I dag er det bred internasjonal enighet om at investering i næringsutvikling er avgjørende for å redusere fattigdom. I FNs bærekraftsmål står mobilisering av privat sektor sentralt. Det er et paradoks at til tross for renter rundt null og overlikvide kapitalmarkeder i Vesten, er det tegn på at kapitalstrømmen til utviklingsland stagnerer.

Det er flere årsaker til dette. Investeringer i utviklingsland innebærer ofte høy risiko og utfordrende arbeidsforhold. Skal man lykkes, er det viktig å ha god lokalkunnskap og omfattende erfaring i å håndtere ukjente markeder. Dessuten bidrar strengere reguleringer og høy omdømmerisiko i Vesten til at mange selskaper vegrer seg.

Investeringsvilje må heies frem

Vi må heie frem bedrifter som er villige til å investere i utviklingsland. Telenor og Yara er gjennom sine investeringer i Asia og Afrika viktige samfunnsbyggere. KLP, Norges foreløpig eneste finansielle investor som investerer langsiktig i banker og fornybar energi i utviklingsland, baner veien for flere.

Skal vi nå bærekraftsmålene, trenger verden flere slike investorer som tør ta i bruk de mange muligheter som finnes i utviklingsland.

Det er umulig å skape vekst uten kapital. Derfor bruker vi dagen i dag til å etterlyse flere modige investorer og partnere som vil være med å løfte næringslivet i fattige land, og på den måten bidra til en bedre verden.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også:

Les mer om

  1. Bistand
  2. Energi
  3. Risikokapital

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Økt inntekt er eneste vei ut av fattigdom | Ola Nafstad og Kjell Roland

  2. KRONIKK

    Bistand er ikke nok, næringslivet må med

  3. ØKONOMI

    Scatec Solar skifter navn etter milliardkjøp

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 24. mars

  5. DEBATT

    Kort sagt, mandag 14. august

  6. A-MAGASINET

    Svalbard smelter. Kloden varmes opp. Kan koronakrisen hjelpe oss ut av knipen?