Nøkkelen til fattigdomsbekjempelse | Børge Brende og Kjell Roland

Vi må heie frem bedrifter som er villige til å investere i utviklingsland

Den mest effektive måten å bekjempe fattigdom på er å skape arbeidsplasser. Derfor trenger vi fremtidsrettede og modige partnere som tør satse i fattige land.

På verdensbasis vil det være behov for å skape minst 40 millioner nye arbeidsplasser i året. Lykkes vi ikke med å skape vekst og sysselsetting i utviklingsland, skapes grobunn for økt fattigdom og ustabilitet.

Dette er særlig viktig i Afrika og Midtøsten, hvor ungdomskullene er store.

Kommersielle investeringer

I 20 år har Norge, gjennom det statlige investeringsfondet Norfund, bidratt til å skape arbeidsplasser og styrke næringslivet i utviklingsland. Vi ser gode resultater og det inspirerer til fortsatt satsing. Derfor er statens overføringer til Norfund økt med 300 millioner kroner siden 2014.

Les også:

• Utenriksminister Børge Brende svarer på kritikk fra blant andre tidligere bistandsministere (se lenke nederst i saken): Norsk bistand er i verdensklasse

Vi har erfart at Norfunds investeringer har en katalyserende effekt. De baner vei for andre investorer og bidrar til å gjøre landene mindre avhengige av annen type bistand. Investeringer i infrastruktur, fornybar energi og arbeidsplasser er langsiktige og bærekraftige.

Mangel på- og ustabil tilgang til energi er et av de største hindre for utvikling i fattige land. Det er stor mangel på risikokapital som kan brukes til å initiere og gjennomføre planer for bygging av nye kraftverk med ren energi. Dersom utviklingslandenes energibehov skal dekkes, må både offentlige og private investeringer økes.

20-årsmarkering

Norge går foran. Norfund var en av de første investorene som tok risikoen med å investere i vindparken Lake Turkana Wind Power i Kenya. Da prosjektet var vel i gang, kom store aktører som Google etter. I dag står 365 vindturbiner klare til å produsere 15 prosent av Kenyas strømbehov. Lake Turkana er et eksempel på en satsing som forener fornybar energi, fattigdomsbekjempelse og samfunnsbygging.

I dag markerer vi at det er 20 år siden norske politikere besluttet å etablere Norfund og å bruke kommersielle investeringer som virkemiddel i bistanden.

Etter at norsk bistand i flere tiår i liten grad omfattet næringsutvikling, innså politikerne i 1997 at man hadde mye å lære fra Norges egen historie: Vår velferd er resultat av målrettet bygging av næringsliv og infrastruktur som skapte arbeidsplasser og inntekter.

Offentlige midler ble brukt til å mobilisere private aktører. Institusjoner som Industribanken, Distriktenes utbyggingsfond og Landbruksbanken var viktige brikker i norsk samfunnsbygging.

Å skape varige arbeidsplasser

Vår egen historie er relevant for bistandsdebatten. Tradisjonell bistand har gitt positiv utvikling på mange områder, men har i mindre grad skapt varige arbeidsplasser.

Å bidra til å utvikle bedre skattesystemer og fordelingspolitikk i utviklingsland er viktig, men det løser ikke en av de viktigste utfordringene innenfor fattigdomsbekjempelse: Å mangedoble de fattige landenes egen verdiskaping.

Sør-Korea og Singapore har vist at det er mulig, de har mangedoblet verdiskapingen på få tiår. Kina er på god vei. Det handler om å investere i bedrifter, veier og infrastruktur, om å utvikle markeder, kraftforsyning og ikke minst: en fungerende finanssektor.

En avgjørende forutsetning

I dag er det bred internasjonal enighet om at investering i næringsutvikling er avgjørende for å redusere fattigdom. I FNs bærekraftsmål står mobilisering av privat sektor sentralt. Det er et paradoks at til tross for renter rundt null og overlikvide kapitalmarkeder i Vesten, er det tegn på at kapitalstrømmen til utviklingsland stagnerer.

Det er flere årsaker til dette. Investeringer i utviklingsland innebærer ofte høy risiko og utfordrende arbeidsforhold. Skal man lykkes, er det viktig å ha god lokalkunnskap og omfattende erfaring i å håndtere ukjente markeder. Dessuten bidrar strengere reguleringer og høy omdømmerisiko i Vesten til at mange selskaper vegrer seg.

Investeringsvilje må heies frem

Vi må heie frem bedrifter som er villige til å investere i utviklingsland. Telenor og Yara er gjennom sine investeringer i Asia og Afrika viktige samfunnsbyggere. KLP, Norges foreløpig eneste finansielle investor som investerer langsiktig i banker og fornybar energi i utviklingsland, baner veien for flere.

Skal vi nå bærekraftsmålene, trenger verden flere slike investorer som tør ta i bruk de mange muligheter som finnes i utviklingsland.

Det er umulig å skape vekst uten kapital. Derfor bruker vi dagen i dag til å etterlyse flere modige investorer og partnere som vil være med å løfte næringslivet i fattige land, og på den måten bidra til en bedre verden.

• Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også:

• Kritikk fra en tidligere Norad-direktør og to tidligere bistandsministre: Er debatten om bruk av bistandsmidlene blitt borte fordi mange involverte har en personlig interesse av virksomheten?