Debatt

Kort sagt, onsdag 21. oktober

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Startlån. Bemanningsbransjen. Livsmestring i skolen. Fysisk eksamen. Sparkesykler. Munnbind for elever. Transpersoners rettigheter. Sperregrensen. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Gi startlån til unge som mangler egenkapital

Det er bra at regjeringen i statsbudsjettet foreslår at flere barnefamilier med svak økonomi skal få startlån fra Husbanken. Men mange unge, selv med jobb og inntekt, sliter med å få lån fordi de mangler egenkapital.

Boliglånsforskriften har vært viktig for at boligprisene ikke løper løpsk, men forskriften har også en sosial slagside. Kravet om flere hundre tusen kroner i egenkapital er vanskelig å spare uten foreldrehjelp. Når myndighetene finner det nødvendig å kreve så mye egenkapital, burde flere grupper med betjeningsevne fått mulighet for startlån.

Rundt 80 prosent av nordmenn eier sin egen bolig. Nå viser utviklingen at særlig blant dem som har lav inntekt, faller denne andelen. Det gjør noe med norske byer når tilgangen på boliger blir vanskeligere for flere. På kort sikt ville det hjulpet at flere grupper fikk startlån, for eksempel som topplån. Dette er en målrettet og rimelig ordning.

Det er også avgjørende at det bygges flere boliger. Flere tomter må gjøres byggeklare i et høyere tempo. Større tilbud av boliger vil dempe prisnivået for brukte boliger og flere ville kunne komme seg inn på boligmarkedet.

Bård Folke Fredriksen, direktør, Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)


Derfor vil Rødt forby bemanningsbransjen

Manpower mener Rødt angriper arbeidere formidlet av bemanningsbransjen. Det stemmer ikke. Vi vil i hovedsak sikre dem ordinær ansettelse i bedriftene som trenger dem, istedenfor å måtte jobbe for et fordyrende mellomledd.

I byggebransjen har utleide gått på kontrakter som blir fornyet fra dag til dag. Da det ble ulovlig, svarte bemanningsbransjen med «faste» stillingsbrøker helt nede på 5 prosent. Bransjen finner alltid nye smutthull.

Manpower hevder bemanningsbransjen blir hyppig kontrollert av Arbeidstilsynet. Det er langt fra sannheten. Og hvorfor var NHO imot at Arbeidstilsynet skal kunne sjekke om innleie foregår lovlig?

Manpower hevder også at de innleide er garantert lik lønn som fast ansatte. Men en rettighet på papiret, er ingen garanti. Senest forrige uke kjempet innleide i Høyesterett for å få samme bonus som arbeiderne i innleieselskapet.

Forskjellsbehandling er selve grunnlaget for bemanningsbransjen. Hvordan skal den ellers tjene penger? Vi kan ikke akseptere en bransje som lever av å omgå loven.

Bjørnar Moxnes, leder, Rødt


Livsmestring er hverken avlat eller ansvarsfraskrivelse

Aftenpostens Therese Sollien skriver mye bra om folkehelse og livsmestring i skolen, men jeg mener at hun ikke treffer helt med kommentaren «Tenk på noe fint mens du har det vondt, kjære barn».

Livsmestring på læreplanen skal gi elevene kompetanse som fremmer psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta gode livsvalg. For KrF handler livsmestring om hjelp til å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner. Det handler også om verdivalg, mellommenneskelige relasjoner, samt å kunne sette grenser og respektere andres.

Ansvaret for barn og unges psykiske helse tas ikke ut av helsetjenesten og tillegges skolen eller eleven. Men det er en erkjennelse av at barn og unge trenger mer for å mestre hverdagen, og en anerkjennelse av den viktige rollen læreren har i livet til mange barn og unge i dag.

Det er riktig at mange lærere har gjort dette i årevis. Men det må kvalitetssikres at alle elever får den veiledning og oppfølging de trenger.

Hans Fredrik Grøvan, utdanningspolitisk talsperson (KrF)


Fysisk eksamen ved NTNU skal være trygg

NTNU-student Maria Heggestad er i et Si ;D-innlegg 5. oktober bekymret for at eksamen på NTNU i høst skal avholdes fysisk.

Hjemmeeksamen har sine fordeler, men i noen fag er eksamen med tilsyn (skoleeksamen) mer egnet. Den eksamensformen reduserer også muligheten for juks.

Slik smittesituasjonen er i dag, planlegger vi å avholde skoleeksamen i de fagene der dette er viktig for å vurdere studentenes læringsutbytte. Hvis smitteforholdene på noe vis vurderes å være utrygge på våre campuser mot slutten av semesteret, eller det kommer nasjonale eller lokale restriksjoner, så er plan B å gjennomføre bare hjemmeeksamener.

Vi foretar nå risikovurderinger av eksamenslokalene sammen med kommunelegene i Trondheim, Gjøvik og Ålesund. Studentene vil sitte med god avstand til hverandre. Vakter vil sørge for avstand også når man går inn og ut. Hvis studenter har spørsmål til faglærere underveis, skal lærerne være tilgjengelig på telefon. Ekstra busser skal sørge for at studentene kommer trygt frem til eksamenslokalet.

Når vi ber studentene om å møte til skoleeksamen, skal de være trygge på at vi tar sikkerheten på største alvor.

Marit Reitan, prorektor for utdanning, NTNU


Anbud nødvendig for å få kontroll

Voi ba i Aftenposten 13. oktober om en lisensordning og anbudsprosess for elsparkesykler. Dette anbefalte elsparkesykkelselskapet Tier i september til byråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG) og de største bystyrepartiene. Tier har i år vunnet anbud i Bærum, Ruters ansvarsområde i Viken, Trondheim og Trøndelag fylke.

Gjennom et anbud vil Oslo:

  • Redusere ulykkesrisikoen, sikre operatører med de tryggeste og mest moderne kjøretøyene og de strengeste sikkerhetsstandardene
  • Skape en ryddigere by, redusere faren for syns- og funksjonshemmede gjennom god parkering
  • Sikre bærekraft og seriøse arbeidsgivere

Elsparkesyklene er et viktig supplement til offentlig transport både i sentrum og utkantområder med dårlig kollektivtilbud. Et anbud bør derfor arrangeres av Ruter med støtte fra Bymiljøetaten.

Advokatfirmaet Wiersholm har vurdert at kommunene har rett til å regulere elsparkesyklene. Hverken kommunen, innbyggerne eller operatørene har tid til å vente på statens reguleringer i 2021.

Dan Nerén og Lars Christian Grødem-Olsen, TIER Mobility Norden/Norge


Kan vi ha gule skoler når byen er rød?

Med økende smittetall i Oslo er det naturlig at flere spør om ikke vi skal stramme inn. Det skal mye til før barnehager, skolene og AKS stenger helt igjen. Nedstenging er noe vi absolutt vil unngå. Barna måtte i vår betale en høy pris for å dempe smitten.

Skolene har klare planer for å gå til rødt nivå dersom situasjonen endrer seg. Rødt nivå betyr ikke nødvendigvis nedstenging av skoler, men innføring av strengere tiltak. Den viktigste årsaken til smitte er samlinger i private sammenhenger, ikke på skoler og barnehager.

Jeg forstår spørsmålet om ikke de eldste elevene ved utbrudd bør bruke munnbind på skolen. Dette er imidlertid ikke aktuelt nå. Folkehelseinstituttet skrev 16. oktober at det «pr. dags dato ikke er grunnlag for å øke tiltaksnivået». De sier også at munnbind i skolesituasjonen ikke vil føre til at skoleungdom unngår å bli nærkontakter.

Vi har tett dialog med helsemyndigheter og møter jevnlig de ansattes organisasjoner i skoler og barnehager for å forstå hva som er viktig i deres koronahverdag. Tilbakemeldinger fra de ansatte tas på største alvor når nye tiltak vurderes.

Inga Marte Thorkildsen, byråd for oppvekst og kunnskap (SV)


Når FRI tar seg friheter

«Våre seire har ikke kommet fordi majoritetssamfunnet har endret mening», skriver lederen for FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold i Aftenposten 15. oktober. Er ikke å påvirke folkeflertallet hensikten med offentlig debatt og selve bærebjelken i demokratiet?

Han fortsetter: «Minoriteter har ikke tid til å vente på at majoriteten er klar til å dele ut rettigheter.» Jeg har ingen problemer med at man fritt tiltar seg friheter som ikke går ut over andres frihet, og voksne mennesker må selvsagt fritt velge sitt kjønnsuttrykk.

Men er det greit at transaktivister tar seg rett til å bruke «nøytrale og kvalitetssikrede» offentlige informasjonskanaler for mindreårige til å presentere «vitenskapelige sannheter» i synspunkter som i beste fall er veldig kontroversielle?

Eller at de på vegne av alle barn og unge mener kjønnsskiftebehandling skal være et lavterskeltilbud som enhver lege nå skal kunne tilby, fordi FRI er uenig i de faglige vurderingene av pasientene som landets toppekspertise gjør? Er FRI sikker på at denne strategien bunner i en omsorg for hele samfunnet, ikke et ønske om å øke størrelsen på flokken, slik de fleste minoriteter ønsker seg?

Kristian Gundersen, professor i biologi, Universitetet i Oslo


Øk sperregrensen!

Dersom vårt demokrati ikke skal råtne på rot, må sperregrensen økes til 10 prosent. Det betyr at vi får en nasjonalforsamling bestående av de største partiene, de som har bredest støtte i folket. Småpartiene får da én oppgave å konsentrere seg om: Sitte på gjerdet til de har så god politikk at velgerne støtter dem i så rikelig monn, slik at de har noe på Løvebakken å gjøre.

Slik det er nå, er det i hvert fall minst tre småpartier som absolutt ikke har noe å gjøre der, hverken i Stortinget eller regjeringen. To partier som er under sperregrensen, sitter i regjering. Det er en hån mot det norske folk, fornuften og seriøsiteten! Særlig ett parti på Stortinget er der kun for å lage trøbbel for bilbruk og veiutbygging. En skam for vår nasjonalforsamling.

Terje Haugom, samfunnsdebattant

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Boligmarkedet
  3. Statsbudsjettet 2020
  4. Livsmestring
  5. Manpower
  6. Eksamen

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 18. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 17. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 16. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 13. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 12. november