Jo, EU-kommisjonen får myndighet over norsk jernbane

Det er ikke hverdagskost at Norge overfører formell lovgivningsmyndighet direkte til EUs organer. Dette bør ikke tilsløres, men diskuteres åpent.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) skriver i Aftenposten 16. oktober om sine svar til Stortinget om EUs fjerde jernbanepakke. Bakgrunnen er at Stortinget blant annet har spurt om innlemmelse av jernbanepakken i EØS-avtalen vil innebære myndighetsoverføring til EU-kommisjonen.

Hareide har vært uklar om dette. Til Stortinget sa han først at det «skjer ingen overføring av myndighet til Kommisjonen». Da Stortinget igjen spurte om myndighet vil overføres til EU-kommisjonen, sa Hareide at det er «elementer av myndighetsoverføring». Hareide mener at denne myndighetsoverføringen kan sees på som lovgivningsmyndighet, men mener det er naturlig å se myndighetsoverføringen til EU-kommisjonen som en del av myndighetsoverføringen til EUs jernbanebyrå (ERA).

Uriktig fremstilling

Det er ikke naturlig, tvert om er det uriktig å fremstille myndighetsoverføring til EU-kommisjonen som myndighetsoverføring til EUs jernbanebyrå. Enten får EU-kommisjonen myndighet, eller så får de det ikke. Av regjeringens eget saksfremlegg (Prop 101 LS) fremgår at departementet mener at EUs fjerde jernbanepakke vil innebære myndighetsoverføring til EU-kommisjonen.

Her heter det at EU-kommisjonen vil få «hjemmel til å vedta utfyllende gjennomføringsrettsakter på enkelte områder», og at det «kan tenkes at ERA vil treffe vedtak basert på regler som er vedtatt av Kommisjonen, før disse reglene er tatt inn i EØS-avtalen».

Selv om Hareide har sagt til Stortinget at det «skjer ingen overføring av myndighet til Kommisjonen», erkjenner altså departementet at EU-kommisjonen får en myndighet. Det Hareide sa til Stortinget, var altså uriktig, også sett i lys av departementets vurderinger.

Vi tåkelegger ikke debatten

Som departementet gir uttrykk for, får EU-kommisjonen myndighet til å fastsette generelle regler som er bindende for EUs jernbanebyrå. Vanligvis omtales myndighet til å fastsette generelle normer nettopp som «lovgivningsmyndighet». Også på svært tekniske områder, hvor det er vanlig at forvaltningen får såkalt delegert lovgivningsmyndighet, er det like fullt tale om lovgivningsmyndighet. Det er ikke hverdagskost at Norge overfører formell lovgivningsmyndighet direkte til EUs organer. Dette bør ikke tilsløres, men diskuteres åpent.

Hvis Stortinget samtykker til å innlemme EUs fjerde jernbanepakke i EØS-avtalen, vil det bryte med avtalens topilarsystem. Dette systemet innebærer at Norge kun overfører formell myndighet til Efta, som Norge er medlem av, og ikke til EU, hvor Norge ikke er medlem. Når statsråden svarer på spørsmål fra Stortinget om myndighetsoverføring direkte til EUs organer, i strid med EØS-avtalens topilarsystem, er det viktig at statsrådens svarer riktig.

I denne saken har vi påpekt mangler i den informasjonen som Stortinget har fått av regjeringen og statsråden. Hareide mener at vi tåkelegger debatten. Å peke på mangler i den informasjon Stortinget har fått, er ikke å tåkelegge debatten, snarere tvert imot.

Les tidligere innlegg i debatten: