Debatt

Det var riktig å vaksinere kronprinsen nå

  • Tom Sundar
    Bydelsoverlege i Nordre Aker, Oslo
  • Marit Tuv
    Kommuneoverlege i Vang
  • Cato Innerdal
    Kommuneoverlege i Molde
  • Kjell-Arne Helgebostad
    Kommuneoverlege i Røst

Formodentlig er kronprinsen frisk. Men som smittevernmyndigheter vil vi anbefale vaksinering ut fra en risiko- og sårbarhetsvurdering, skriver innleggsforfatterne. På bildet feirer kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit 17. mai. Foto: Terje Pedersen/NTB

Å vaksinere kronprinsen og kongehuset er faglig sett uproblematisk fordi prioriteringskriteriene er oppfylt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Med klar adresse til kommune- og bydelsoverlegene spør Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim i en kommentar i lørdagens avis: «Hvem burde kronprinsen gitt vaksinen til?» Alstadheim forsvarer kronprinsens rett til å «gå foran i vaksinekøen». Han mener også at statsråd Bent Høie burde ha takket ja til å få «stortingsvaksine».

Videre spør han om hvor mange av oss som signerte legeoppropet i VG 24. mai, som er villige til å kritisere kronprins Haakon fordi han takket ja til vaksinen. Som forfattere av VG-kronikken vil vi svare på spørsmålet fra Alstadheim. Det er helt enkelt: Ingen!

Tilhører ulike risikogrupper

Å vaksinere kronprinsen og kongehuset er faglig sett uproblematisk fordi prioriteringskriteriene er oppfylt.

Kongen og dronningen tilhører risikogruppe 3, og kronprinsessen hører til risikogruppe 4b (kongehuset har vært åpen om kronprinsessens lungesykdom).

Hva så med kronprinsen? Formodentlig er han frisk. Men som smittevernmyndigheter vil vi anbefale vaksinering ut fra en risiko- og sårbarhetsvurdering.

Hvis kongen blir satt ut av spill på grunn av sykdom, er det kronprinsen – i henhold til Grunnlovens § 41 – som skal lede statsråd, da i rollen som kronprinsregent. I motsetning til representantene på Stortinget har kronprinsregenten ingen vara.

Prinsesse Ingrid Alexandra er nummer to i rekken av tronarvinger. Men siden hun er under 18 år, kan hun ifølge Grunnloven ikke ta sete i statsråd. Dette er en konstitusjonelt skjerpende faktor som må tas hensyn til i en helhetsvurdering når det gjelder vaksinering av kongehuset.

En krevende øvelse

Prioritering innen helse er en krevende øvelse. For legene er det en del av arbeidshverdagen – enten vi jobber i kommuner eller sykehus, i primær- eller spesialisthelsetjenesten.

Prioriteringslisten for covid-19-vaksinering er tuftet på faglige premisser som Folkehelseinstituttet har utarbeidet i samråd med relevante fagmedisinske miljøer, herunder oss samfunnsmedisinere.

Høy alder ble tidlig utpekt som en avgjørende risikofaktor for alvorlig sykdom og død som følge av covid-19, etterfulgt av underliggende sykdom som kan disponere for alvorlige sykdomsforløp og død. Men, som tidligere nevnt, kan det være andre skjerpende omstendigheter som bør tas hensyn til når vi skal vurdere hvem som skal få vaksine først.

Hvordan skal grupper rangeres?

Tidligere i uken skrev Aftenposten på lederplass at «demokratiet må beskyttes – også med vaksiner».

Vi er enige i imperativet om at nøkkelinstitusjoner i rettsstaten må fungere i krisetid. Men vi må også gjøre oppmerksom på at vi fort havner i en situasjon der ulike yrkesgrupper og samfunnsfunksjoner settes opp mot hverandre.

Hvordan skal man rangere gruppene? Hvis det å vaksinere stortingspolitikere er å beskytte demokratiet, så kan man argumentere for at folkevalgte i kommunene bør prioriteres. Det er ikke få!

Og hva med politi, forsvar og skole- og barnehagesektorene – for å nevne noen grupper? La oss holde oss til faglige kriterier og i hvert fall få vaksinert kritisk helsepersonell som «står i stormen», før vi går videre til flere grupper.

Før vi mottok nyheten om stortingsvaksinen, hadde kommuneoverlegene fått klar beskjed om at samfunnskritisk funksjon ikke var grunn god nok til prioritering i vaksinekøen – med unntak av helsepersonell med pasientkontakt.

Vi effektuerer det sentrale myndigheter instruerer når det gjelder hvem som skal prioriteres. Uforutsigbare endringer som ikke følger den prioriteringslinjen vi har hatt til nå, bidrar til at jobben vår blir mer krevende enn nødvendig.

Covid-19-vaksinen er ennå ikke fritt tilgjengelig for alle. Derfor synes vi timingen er dårlig for å skifte kurs til også å omfatte beredskap, og ikke bare liv og helse.

  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Kjetil B. Alstadheim: Hvem burde kronprinsen gitt vaksinen til?

  2. Aftenposten mener: Demokratiet må beskyttes – også med vaksiner