Debatt

Antisemittisme er ikke erstattet av islamofobi. Den lever dessverre i beste velgående.

  • Ervin Kohn
    Ervin Kohn
    Forstander, Det mosaiske trossamfunn og 2. nestleder, Antirasistisk Senter
Foto: NTB
Natten mellom 9. og 10. november 1938 ble det gjort skadeverk for flere hundre millioner tyske riksmark. De nazistiske myndighetene ga de tyske jødene skylden for ødeleggelsene.
Naziregimets redsler ble for alvor innledet med krystallnatten. Navnet skyldtes de store mengdene glasskår fra de butikkene som ble ramponert.
Krystallnatten (Reichskristallnacht) var navnet nazistene selv brukte om redslene. Derfor brukes navnet novemberpogromen i mange historiske verk.

Fordommer og frykt gir hat og vold.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Terroraksjoner får oss til å reagere med forferdelse og frykt. Vi er raske med å fordømme volden. Men vold oppstår ikke i et vakuum.

Det som skjedde natten til 10. november 1938 i Tyskland og Østerrike, overrasket ikke det tyske folk. Det var koordinerte aksjoner av jødeforfølgelse. Pogromer over hele det tredje riket.

Resultatet var 1400 nedbrente synagoger og omkring 7000 «jødiske» forretninger ødelagt. Jødiske tyskere ble ydmyket i gatene. Omkring 200 ble drept og 20.000 internert i den første konsentrasjonsleiren Dachau. Bokbål lyste opp nattehimmelen.

Aksjonene var styrt fra toppen i naziregimet, selv om man ønsket å gi inntrykk av at det var en folkelig aksjon initiert nedenfra. Men samfunnet lot det skje.

Jødeforfølgelse og vold i fredstid

Samfunnet var gjennom en årrekke blitt gjennomsyret av jødehat. Veldig mange var blitt vant til å ignorere den hatefulle retorikken. De første bokbålene ble tent allerede i 1933. Samfunnet ignorerte også Heinrich Heines (død i 1856) advarsel:

«Der man brenner bøker, vil man til slutt også brenne mennesker.»

Mange assosierer novemberpogromene med Andre verdenskrig. Enkelte spør hvorfor det er nødvendig å markere pogromene hvert år. Men pogromene hadde ikke noe med krigen å gjøre. Det skjedde i fredstid.

Ervin Kohn er forstander i Det mosaiske trossamfunn og nestleder for Antirasistisk Senter. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Bare en drøy måned tidligere hadde England, Frankrike og Italia inngått en fredsavtale med Tyskland. Tyskland var på den tiden verdens vitenskapelige høyborg. Det viser at kunnskap alene ikke er nok til å holde samfunnet friskt.

Den som ikke kjenner sin historie, er dømt til å gjenta den. Den beste resepten mot å glemme er repetisjon. Derfor markerer vi hvert år. For å lære.

Vi må lære for å kunne gjenkjenne retorikken som leder til hat og vold. Det er en direkte sammenheng mellom fordommer og frykt og hat og vold. Fordommene mot jøder har en mangehundreårig historie i Europa generelt og Tyskland spesielt.

Potent blanding av fordommer og frykt

Fordommene dukket ikke opp med nazistene. Men nazistene internaliserte antisemittismen i sin ideologi. Den ble en helt sentral del av naziideologien. Hitlers Mein Kampf er gjennomsyret av disse fordommene. Det var også i Tyskland i 1879 at den tyske agitatoren og publisisten Wilhelm Marr skapte begrepet antisemittisme.

Fra da av var det ikke mulig for jøder å redde livet ved å la seg døpe. Antisemittismen var rasialisert jødehat. Frem til 1879 ble jøder foraktet og forfulgt på grunn av sin religion. Det var antijudaisme. Den katolske kirken var fremst i denne propagandaen. Også den reformerte kristendommen med Martin Luther inkorporerte antijudaismen.

Jøder ble tvunget til å marsjere med Davidstjernen i Tyskland den 9. november 1938. Foto: Wikimedia Commons

Zions Vises Protokoller er et falsum produsert av tsarens hemmelige politi. Protokollene ble inkorporert i læreplanene i skolene i Det tredje riket. Nå lærte tyskerne hva de hadde å frykte fra jødene. Nå fikk man en ganske potent blanding av fordommer og frykt.

Etter at frykten får blandet seg i et allerede godt jordsmonn av fordommer, da er ikke hatet langt unna. Og når hatet har festet seg, er veien kort til vold. Kan vi bruke denne lærdommen i Norge i 2020?

Les også

Jødehatet lever. Det angår også deg.

Islamofobi og antisemittisme lever side om side

Lærdom gjør oss mindre historieløse. Vi som samfunn kan da beskytte oss mot viruset som gjør oss syke, usiviliserte. Når vi har grupper i Norge som oppmuntrer fordommer mot muslimer på grunn av deres religion, skal det ringe noen bjeller.

Når disse på beste sendetid i NRK har frimodighet nok til å foreslå å deportere muslimske nordmenn, bør det ringe noen historiske bjeller. Vi har deportert nordmenn før.

Når brenning av bøker er et virkemiddel i deres propaganda, bør vi huske på Heinrich Heines ord. Grupper i Norge i dag fôrer fordommene mot muslimer gjennom å fortegne islam. På samme måte fôret kirken fordommene mot jøder og tillot forfølgelse av jøder gjennom å fortegne jødedommen.

Og frykten? Terrorisme utført av muslimer gjør det lett for disse gruppene. Propagandaen forteller at enhver muslim, særlig gode muslimer, er potensielle terrorister.

Det er en grunn til at enkelte har så sterke meninger om at muslimenes gud slett ikke er den samme som jødenes eller de kristnes gud. Det er en grunn til at enkelte har behov for å fremstille muslimenes profet som slem, mens man presenterer Jesus som snill. Ganske infantilt og historieløst.

Disse gruppene forteller oss hva vi har å frykte fra islam. De skaper en blanding av fordommer og frykt. I tillegg til terror fremstilles islam som en trussel mot vår sivilisasjon, vårt demokrati, våre friheter, især vår ytringsfrihet.

Antisemittismen er ikke erstattet av islamofobien. Den lever også dessverre i beste velgående, sammen med historieløsheten.

Les også

Nazister banker igjen på jødiske dører. Hvorfor lar vi oss ikke skremme?

En årlig revaksinering

Agder lagmannsrett frifant ledende nynazister for å ha heist naziflagg på en norsk flaggstang utenfor Arkivet i Kristiansand. Begrunnelsen var kunnskapsløs og historieløs. Er ikke ytringen som naziflagget representerer, rettet mot noen spesiell gruppe?

Vi har et problem med antisemittisme i vårt samfunn: At vi ofte ikke gjenkjenner den, eller at vi bagatelliserer den.

Den årlige markeringen av novemberpogromene gir en årlig revaksinering. Mot hva? Å bli forført av fordomsfull og fryktskapende propaganda, på samme måte som befolkningene i Europa er blitt forført gjennom århundrene, og som har resultert i så mye grusomhet og lidelse og sivilisatorisk sammenbrudd.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  1. Les også

    Jøder utgjør 2,2 prosent av USAs befolkning. Men de er målet for over halvparten av alle religiøse hatangrep.

  2. Les også

    Antisemittisme er et virus som gjør samfunnet sykt. Vi må stadig vaksineres.

Les mer om

  1. Rasisme
  2. Krystallnatten
  3. Jødehat
  4. Antisemittisme
  5. Religion
  6. Andre verdenskrig
  7. Islam

Relevante artikler

  1. HISTORIE

    Bildet av Michael Siegel var et forvarsel. Det norske jøder senere ble utsatt for, var langt verre.

  2. DEBATT

    Arbeiderpartiets partiprogram må bli mer antirasistisk

  3. DEBATT

    Stans statens ødeleggelse av det nasjonale kulturminnet Gamle Tana bru!

  4. DEBATT

    Vil Marte Michelet beklage nå?

  5. DEBATT

    En stor takk til verdens ortodokse muslimer.

  6. DEBATT

    «Ikke belær oss om kronprinsens følelser. Sannheten er at dere vet fint lite om det.»