Debatt

Kampen om spyttemaske er ikke over!

  • Karianne Hammer
    Karianne Hammer
    Høyskolelektor, Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter, KRUS

Bildet viser en arrangert situasjon med bruk av spyttemaske. Foto: Illustrasjonsfoto: Karianne Hammer

Hvis innsatte har slim, blod eller oppkast i munnen når masken påføres, forhøyes risikoen for kvelning.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det å få slengt en slimet væske fra munnen til en annen rett i ansiktet, er ydmykende. En opplevelse jeg ikke unner noen, men det skjer i fengsel. Lav bemanning og lite aktivitet for innsatte øker frustrasjonen. Det er forståelig at utslitte betjenter ønsker beskyttelse. Spørsmålet er om de blir lurt når departementet vil innvilge spyttemaske.

Regjeringen bryter utredningsplikten. Når tvangsmidler vurderes, er den pliktig til å innhente medisinsk og helsefaglig informasjon for å avveie skadeomfanget av trusselen mot skadevirkningene ved bruk av tvangsmiddelet. I prop.143 L brukes derimot Politidirektoratet som en helsefaglig instans, da de hevder ikke å være kjent med skadetilfeller.

Risiko for kvelning

Konsekvensene kan bli fatale. Omtrent samtlige innsatte har psykiske utfordringer og et forhøyet stressnivå. Pust, puls og hjerterate påvirkes derfor raskere enn hos andre. Det å få en maske tredd over munn og nese når kroppen er i beredskap, vil føre til desperasjon, pustebesvær, svimmelhet, kvelningsfornemmelser, brystsmerter, respirasjons- og i verste fall hjertestans.

Internasjonale forskningsrapporter, blant annet Journal of Forensic and Legal Medicine og International Forensic Expert Group, viser omfanget av potensielle skadevirkninger med bruk av spyttemaske.

Karianne Hammer er høyskolelektor ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter, KRUS

Hvis innsatte har slim, blod eller oppkast i munnen når masken påføres, forhøyes risikoen for kvelning. Skadepotensialet forverres ytterligere ved tilleggsbruk av håndjern eller pepperspray. Mageleie eller fremoverlent posisjon med press på mellomgulvet reduserer lungefunksjonen. Dette kan gi store skader og i verste fall død innen få minutter.

Mennesker med underliggende medisinske sykdommer, spesielt hjerte- og lungesykdommer, samt hematologiske og nevrologiske utfordringer, vil få en forverret tilstand ved bruk av masken. Ikke minst vil den psykiske helsen forverres. Klaustrofobi, angst, posttraumatisk stress og traumeerfaringer nevnes spesielt.

Masken er overflødig

Et lite apropos. De som utsettes for spytt i ansiktet, får ofte et forhøyet affektnivå i situasjonen. Dette påvirker oppmerksomhetsnivået og evnen til å observere den medisinske tilstanden til personen inni masken. Pustebesvær utløser panikk og motstand, som igjen forsvares med fysisk motsvar. Utfallet kan bli fatalt.

Slik kaster regjeringen ansatte foran bussen. For hvem risikerer å bli strafferettslig forfulgt ved skade eller død? Jo, fengselsbetjentene.

Masken er overflødig. Som tidligere betjent er jeg kjent med scenarioene enkelte mener masken skal brukes i. Jeg har til gode å få bekreftet nødvendigheten.

Ved planlagte transporteringer kan ansatte selv bruke verneutstyr. I situasjoner hvor det spyttes, blir innsatte håndtert med fysisk makt. Skaden er skjedd. For å unngå spytt ved overføring til sikkerhetscelle brukes grepsteknikker og kontroll på innsattes hode.

Myten om straff

Mens Kriminalomsorgen tviholder på en eldgammel myte om at straff virker avskrekkende, får helse- og omsorgssektoren en tvangsbegrensningslov som skal hindre unødig tvangsbruk.

Psykolog Hedvig Montgomery hevder at straff fungerer for den som straffer. En opplevelse av å ha gjort noe. Den som straffes, påføres en ødeleggende avmaktsfølelse som leder til mistillit. Slik drepes de trygge relasjonene mellom innsatte og ansatte som er avgjørende for at læring og utvikling kan skje. En forutsetning for å løslate tryggere samfunnsborgere.

Siste ord er ikke sagt. Nå gjenstår avklaringer hvor ansatte pålegges urimelige vurderinger som kan gå på bekostning av menneskers liv og helse.

  1. Les også

    Slik skal norsk politi stoppe spyttende fanger

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kriminalomsorgen
  2. Kriminalpolitikk

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, mandag 21. desember

  2. NORGE
    Publisert:

    Han satt isolert i en kjeller i over fem år. Nå er Norge saksøkt for umenneskelig behandling.

  3. NORGE
    Publisert:

    Koronatiltak: Nå er det ring 1, ring 2 pluss tiltaksnivå A, B, C og D som gjelder

  4. A-MAGASINET
    Publisert:

    Når verden blir normal igjen, vet hotellarving Emilie Stordalen hva hun skal gjøre

  5. DEBATT
    Publisert:

    Organisert kriminalitet er en alvorlig trussel. Vi er enige med dem som ønsker å styrke innsatsen.

  6. DEBATT
    Publisert:

    Står forvaringsordningen for fall?