Debatt

Pakistans religiøse minoriteter vil fortsatt lide

Islamistenes viktigste plattform er mytene om de indre fiender blant minoritetene, samt Vestens hat mot islam

Den islamistiske lederen Khadim Hussain Rizvi (bildet) døde nylig og ble fulgt til graven av hundretusener. Arven etter ham er radikaliserte unge som tror på normaliseringen av vold, skriver innleggsforfatteren. Foto: Faisal Mahmood / Reuters / NTB

  • Mohsan Basit
    Mohsan Basit
    Journalist
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En av Sør-Asias mest markante religiøse ledere døde 19. november. Dermed nådde Khadim Hussain Rizvis ti år lange kampanje for Pakistans blasfemilover en ende. Likevel er det lite som tyder på en forbedring i landets håndtering av minoritetsrettigheter.

Maulana («Mester») Rizvi døde plutselig, bare 54 år gammel. Etter islamsk skikk ble han gravlagt allerede to dager senere. En islamistisk leder, som gjentatte ganger hadde truet statsmaktene, ble fulgt til graven av flere hundre tusen sørgende. Statsministeren, presidenten og hærsjefen sendte kondolanser: Pakistans demokratiske utfordring sammenfattet.

Oppfordret til vold

Rizvi ble kjent da han ledet protestene mot delstatsguvernøren Salman Taseer i 2010. Taseer ønsket å endre Pakistans strenge blasfemilover. I stedet ble han myrdet av sin egen livvakt, Mumtaz Qadri. Dermed startet Rizvi en kampanje for å frikjenne Qadri, som han mente kun hadde forsvart profetens ære. Qadri ble likevel hengt i 2016. Samtidig hadde Rizvis popularitet utviklet seg til en religiøs-politisk organisasjon.

Les også

Norskpakistanere støtter islamistisk drapsmann: - Selvfølgelig er vi imot å endre blasfemilovene

Rizvi var en svært karismatisk leder. For sine følgere var han en hellig mann («pir»). Til tross for sin usedvanlig vulgære ordbruk om meningsmotstandere, som gjorde ham kontroversiell, var Rizvis pathos tydelig og populistisk. Hans taler gikk viralt i sosiale medier.

Rizvi oppfordret eksplisitt til vold mot dem han anså som fiender av islams profet. Å snakke mot Rizvi var dermed å snakke mot profetens lojale tjener. Derfor valgte kritiske trosfeller ofte å tie. Rizvis meningsfeller hyllet hans mot. Sikkerhetspolitisk var lokale barelvi-ekstremister å foretrekke, fremfor de tradisjonelle deobandi-ekstremistene med saudiarabiske bindinger.

Makt til å skape grasrotopprør

Rizvis «Tehreek-e-Labbaik Pakistan» (TLP) er en islamistisk, høyreekstrem organisasjon. TLPs oppfordring til halshugging av alle som bryter eller bare kritiserer blasfemilovene, har inspirert til drap på akademikere og minoriteter. Allerede dagen etter Rizvis dødsfall oppsøkte en 16-åring hjemmet til en lege og drepte ham. Tahir Ahmad ble kun 31 år fordi han tilhørte ahmadi-minoriteten.

Islamistenes viktigste plattform er mytene om de indre fiender blant minoritetene, samt Vestens hat mot islam. Underbygget av USAs krigføring etter 11. september, deretter av Muhammed-karikaturene.

I parlamentet har islamistene likevel aldri lyktes å få mange seter. Deres pressmiddel har i stedet vært makten til å skape opprør blant grasrota i befolkningen, der analfabetismen fremdeles er på 40 prosent. Som konsekvens har tidligere militærdiktatorer og statsministere trukket tilbake liberaliserende lovendringer.

Etterlater radikaliseringsarv

Det siste Rizvi rakk å gjennomføre, var en håndskreven avtale på et vilkårlig papirark: Pakistanske myndigheter skulle forplikte seg til boikott av franske varer og hjemsendelse av Frankrikes ambassadør. En gjengjeldelse for Muhammed-karikaturene etter drapet på Samuel Paty.

Med Rizvis død er myndighetene blitt fri for en konstant torn i øyet. Men arven etter Rizvi er radikaliserte unge, som tror på normaliseringen av vold.

Les også

  1. Blasfemianklagede Asia Bibi har forlatt Pakistan

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Pakistan
  2. Islam
  3. Religionsfrihet