Debatt

Hva er rettferdighet for funksjonshemmede?

  • Inger Marie Lid
    Inger Marie Lid
    Professor, PhD VID vitenskapelige høyskole
CRPD er et viktig virkemiddel for å erkjenne og motvirke diskriminering på grunnlag av funksjonsevne, skriver Inger Marie Lid, professor, VID vitenskapelige høyskole.

Er det i strid med menneskerettighetene dersom en person ikke kan velge bosted eller utdanning?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

9. mars stemte Stortinget nei til å inkorporere FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, CRPD, i norsk lov. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet stemte imot.

Konvensjonen ble signert av Norge i 2007 og ratifisert i 2013. Det er dermed den nyeste av menneskerettighetskonvensjonene. CRPD gir ikke nye rettigheter, men fremhever at menneskerettighetene gjelder for alle, også for personer med funksjonsnedsettelse.

Viktig og kontroversiell

Den amerikanske filosofen Martha Nussbaum er årets vinner av Holbergprisen. Nussbaum har i mange år vært opptatt av hva variasjoner i funksjonsevne betyr for et samfunn som ønsker å yte borgerne rettferdighet. Hennes tanker kan forklare hvorfor denne konvensjonen er viktig og kontroversiell.

I hennes politiske filosofi handler funksjonshemning om likestilling, diskriminering og likeverdig tilgang til ressurser. Når personer med funksjonsnedsettelse hindres fra å kunne delta i samfunnet, handler dette om fysiske, sosiale og kulturelle barrierer.

Inger Marie Lid, professor, VID vitenskapelige høyskole.

Hva er rettferdighet sett i et funksjonshemmingsperspektiv? Et første viktig punkt er å ikke bli diskriminert. Personer med funksjonsnedsettelse opplever i dag diskriminering på en rekke arenaer. Denne formen for diskriminering har vi som samfunn lite erfaring med å forholde oss til.

Diskriminering

CRPD er et viktig virkemiddel for å erkjenne og motvirke diskriminering på grunnlag av funksjonsevne. Både Norsk institusjon for menneskerettigheter og Likestillings- og diskrimineringsombudet støttet inkorporering av CRPD.

Nussbaum hevder at alle mennesker er like i verdighet og skal ha samme mulighet til å kunne leve i samsvar med menneskeverdet. Dette vil de fleste være enig i. Spørsmålet er hva det betyr konkret for praktisk politikk.

Er det for eksempel i strid med menneskerettighetene dersom en person ikke kan velge bosted, utdanning og deltagelse i kultur- og samfunnsliv?

CRPD bygger på en forståelse av funksjonshemning som en interaksjon. Barrierer oppstår i en interaksjon mellom menneske og materielle og sosiokulturelle omgivelser. Når omgivelsene ikke er tilpasset menneskers ulike funksjonsevne, kan dette føre til skam. Man er ikke som forventet.

Samfunnsproblem

En slik skam er, ifølge Nussbaum, ikke et personlig problem. Det er et samfunnsproblem fordi det er en demokratisk oppgave å skape rom og plass for at alle kan leve gode liv med ulik funksjonsevne.

Politiske og eksistensielle aspekt ved funksjonshemning er behandlet med stor overbevisningskraft av forfatteren Olaug Nilssen. Hennes to siste romaner handler om en familie som har behov for omsorgs- og velferdstjenester til et barn med autisme. Et spørsmål som gjennomsyrer disse bøkene, er hva foreldre kan forvente av bistand i en krevende livssituasjon.

Nussbaum forstår det som et samfunnsansvar å støtte likeverdige livsmuligheter. Resultatet av Stortingets behandling av CRPD viser at det selv for en velferdsstat kan være krevende å styrke menneskerettighetene på dette området.


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Funksjonshemma-konvensjonen skal ikke gjøre oss spesielle. Snarere tvert imot.

  2. Skal funksjonshemmede få vår egen del i menneskerettsloven? Nei, takk!

  3. Ytringsfrihet for alle? Ingen skam å snu. Inkluder funksjonshemmede! | Sæbønes, Vale og Simensen

Les mer om

  1. Likestilling
  2. Diskriminering
  3. Funksjonsnedsettelse
  4. Likestillings- og diskrimineringsombudet