Debatt

Hva må gjøres etter fregattskandalen?

  • Steinar R. Paulsen
    Steinar R. Paulsen
    Kommandørkaptein
Rakryggede militære ledere plasserer ansvar – og de tar ansvar, skriver innleggsforfatteren. Her vraket av KNM Helge Ingstad fotografert noen dager etter at kollisjonen i Hjeltefjorden 8. november 2018.

Rakryggede militære ledere plasserer ansvar − og de tar ansvar.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Et hvilket som helst fartøy som er underveis, er under kommando av én person. I Marinen er det skipssjefen, vaktsjefen på broen eller ansvarshavende operasjonsoffiser. Kommandoen utøves enten fra bro eller operasjonsrom. Det finnes ingen unntak.

Ansvarsforholdene

Da KNM Helge Ingstad kolliderte med tankbåten Sola i Hjeltefjorden torsdag den 8. november 2018, var fregatten under kommando av vaktsjefen på bro. Vaktsjefen var eneansvarlig for kollisjonen, hvilket i henhold til vanlig marinepraksis vil medføre at han i dette tilfellet blir refset/straffet.

At ikke denne enkle sannhet ble slått fast umiddelbart etter tapet av KNM Helge Ingstad, har skadet Marinens omdømme i betydelig grad.

Det blir stilt mange andre spørsmål i forbindelse med havariet. Noen svar kan ha betydning for den refselse/straff som ilegges vaktsjefen:

• Hadde Sjøkrigsskolen gitt vaktsjefen den utdannelse som er nødvendig for å være selvstendig vaktsjef? (Svar: Trolig ikke.)

• Hadde Sjøforsvaret sørget for at vaktsjefen hadde fått den erfaring som er nødvendig for sikker seilas? (Svar: Nei.)

• Hadde skipssjefen forsikret seg om vaktsjefens kvalifikasjoner før han klarerte vaktsjefen som selvstendig vaktsjef? (Svar: Trolig ikke.)

• Tok skipssjefen kommandoen over fartøyet etter kollisjonen? (Svar: Nei.)

Liten erfaring blant offiserene

• Kollisjonen viser at man står overfor et systemisk problem. Hvilket ansvar har sjefen for Marinen, sjefen for Sjøforsvaret, forsvarssjefen, Forsvarsdepartementet, regjeringen og Stortinget for skandalen?

Svar: Sjefen for Marinen, sjefen for Sjøforsvaret og forsvarssjefen stiller altfor beskjedne krav til offisersutdannelsen. Det samme gjelder for driftsbudsjettet. Dette gir ikke skikkelig rom for seilas og sjøgående øvelser, altså den erfaring som sikrer trygg og profesjonell fartøysbehandling under vanlige forhold, og som holder fartøyene kampklare.

Det som følger i kjølvannet av disse holdningene, er en skjønnmaling av alt fra utdannelse til seilingsdøgn og kampberedskap.

I vissheten om at den militære ledelse alltid bøyer av og innordner seg, overkjører Forsvarsdepartementet (og regjeringen med Finansdepartementet) forsvarssjefen (og forsvarsgrensjefene).

Dette gjelder ikke bare når det gjelder det totale forsvarsbudsjettet, men også deres fagmilitære vurderinger. Admiral Haakon Bruun-Hanssens siste militærfaglige råd (FMR) ble rett og slett ikke lyttet til.

Personellmangel

Marinen mangler kvalifiserte skipssjefer, offiserene mangler kompetanse og det er altfor små årskull under utdannelse. Manglende oppfølging etter ulykker og rovdrift på nøkkelpersonell gjør at fartøyenes sikkerhet settes i fare.

Læring og forbedring i en forsvarsgren er en langdryg prosess, særlig når nasjonens sivile ledelse (regjering og storting) nekter å være med på å trekke lasset.

Ansvar og belønning

Før saken er avsluttet, ble sjefen for Sjøforsvaret, kontreadmiral Nils Andreas Stensønes, utnevnt til viseadmiral og beordret som sjef for Etterretningstjenesten. Sjefen for Marinen, flaggkommandør Rune Andersen, ble utnevnt til kontreadmiral og beordret som sjef for Sjøforsvaret.

I Norge tar man jo normalt ansvar ved å bli sittende, men her tok forsvarsminister Frank Bakke-Jensen et langt skritt videre. Han forfremmet dem som hadde det formelle ansvaret!

Den eneste som nå sitter med direkte ansvar, er en ung kapteinløytnant, vaktsjefen på KNM Helge Ingstad, med status som mistenkt.

Les også

Nå kommer rettsoppgjøret etter Ingstad-havariet

Hvis saken ender opp med at Sjøforsvaret får en bedriftsbot, vil skandalen være fullendt.

Rakryggede militære ledere plasserer ansvar − og de tar ansvar.

De vet også at de tjener nasjonen best ved å stå imot departementale krav om lave driftsbudsjetter og en rasjonalisert offisersutdannelse. Kun derved kan velgerne se hvem som er ansvarlige for et militært forsvar som ikke holder mål.

Kommandørkaptein Steinar R. Paulsen har 25 års tjeneste bak seg i Forsvaret, blant annet som vaktsjef, skipssjef, divisjonssjef og skvadronsjef (fregatt og MTB).

Les også

  1. I februar må de norske prestisjefartøyene ut på jobb. Derfor jobber Sjøforsvaret dag og natt for å få dem godkjent.

  2. Nå ligger nesten hele Norges synlige sjøforsvar til kai i Bergen. Dette er problemene det skaper.

  3. Norge har fire fregatter igjen. Men bare denne får seile i januar 2021.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. KNM Helge Ingstad
  2. Forsvaret
  3. Ledere