Debatt

Åpent brev til politisk og administrativ ledelse i Oslo-skolen

  • 45 lærere og tillitsvalgte

Vi har, naivt nok, stolt på at i en ekstraordinær situasjon vil man finne frem til ekstraordinære løsninger, skriver innleggsforfatterne. Foto: Siri Øverland Eriksen

Skolen står i en enorm krise. Lærere og skoleledelse er på randen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er et uttalt ønske at barn og ungdom skal prioriteres i dagens vanskelige koronasituasjon. Vi er glade for at det sies høyt, for vi ser at mange unge sliter. Men hvorfor er det ikke større vilje til å legge handling og penger bak ønsket?

Den viktigste ressursen i norsk skole er lærerne og skoleledelsen. Har vi gode og forutsigbare arbeidsforhold, er vi i stand til å gi elevene så god undervisning og oppfølging som elevene fortjener. Det er ingenting vi ønsker mer enn at ungdommen vår får en god, lærerik ungdomstid som ruster dem for livet, tross koronaen.

Uforutsette hendelser

Vi arbeider som lærere og tillitsvalgte i videregående skole i Oslo. Vi har stått i en arbeidssituasjon vi aldri har sett maken til. Siden november har de videregående skolene i Oslo stort sett vært på rødt nivå. Enten har vi fordelt elevene i to klasserom, eller så har halvparten av elevene vært på skolen og halvparten hjemme foran PC-en.

Vi har mange varianter av uforutsette hendelser. Stadig flere er blitt satt i karantene: enkeltelever, hele klasser, lærere og andre ansatte. De mange skiftene krever mye tilpasning, omlegging av planer og ekstra organisering – på svært kort varsel.

Da vi gikk over på rødt nivå, tenkte vi at man ville finne frem til felles avtaler med tanke på pålagt ekstraarbeid, frigjøring av tid og overtidsbetaling. I Oslo kommune ønsker ikke Utdanningsetaten å lage slike felles avtaler.

Etaten vil at den enkelte lærer individuelt skal avtale med sin leder i forkant når det er overtid, i samsvar med lærernes spesielle arbeidstidsavtale. Men de avtalene vi har, er ikke skrevet for den unntakstilstanden vi nå er i.

Gir ikke mening

Det gir ikke mening at alle ansatte i skolen skal ringe sin nærmeste leder for å avtale overtid når vi på kort varsel må legge om undervisningen. Søndag 28. februar kom beskjeden klokken 18 om at man på mandag skulle over på rødt nivå.

Mener Utdanningsetaten at skoleledelsene da skal ringes ned av lærerne? Skoleledelsen har mer enn nok med å organisere, legge til rette for rødt nivå og informere elever, foresatte og ansatte om endringer nok en gang. Lærerne har mer enn nok med å legge om planer en søndag kveld.

Vi som er i skolene, må få ro til å bruke tiden vår på våre elever. Vi vet at våre forbund har jobbet intenst med å få på plass avtaler. Vi har meldt vår bekymring via våre fagforeninger, og skoleledere har meldt sin bekymring til Utdanningsetaten.

Vi har, naivt nok, stolt på at i en ekstraordinær situasjon vil man finne frem til ekstraordinære løsninger.

Er på randen

Mantraet har likevel vært at alt skal løses lokalt, uten at skoleledelse eller tillitsvalgte lokalt har fått mer tid til å drive forhandlinger. På de skolene man har fått på plass avtaler, er skoleledelsen bekymret for om de faktisk får refundert ekstrautgiftene. På andre skoler har det ikke vært mulig å få til en avtale.

Vi er alle ansatt i Utdanningsetaten. Da bør en profesjonell arbeidsgiver inngå avtaler slik at tjenestested ikke skal avgjøre om man blir kompensert for overtid eller ikke.

Statsråd Guri Melby (V) har uttalt at ingen skal arbeide gratis. Vi forventer at dette løftet blir fulgt opp av ledelsen i Oslo-skolen ved at det etableres felles avtaler der lærernes ekstraarbeid anerkjennes og kompenseres. Skolen står i en enorm krise med lærere og skoleledelse som er på randen.

Vi trenger ikke å høre flere ganger at dette er en krevende situasjon, og at mange er slitne. Vi trenger at etat og politikere slutter å krangle om hvem som har ansvaret for hva, og slutter å skyve ansvaret ned på skolene uten at vi får redskapene til å håndtere situasjonen.

Innlegget er signert av følgende:

Tillitsvalgte og lærere ved 18 videregående skoler i Oslo fra Utdanningsforbundet, Lektorlaget, Skolens landsforbund, Tekna, Akademikerne og Creo.

Anne K. Furuseth, Øystein Jetne, Ragnar Bjorå, Trond Simen M. Nesset, Annette Antonsen, Martin Auke, Johanne S. Bergestig, Dag H. Bjørnes, Melisa Bonvik, Nina Caspari, Trine F. Christensen, Kristian Ekvik, Pamela Halvorsen-Kuhn, Gunn MB. Hill, Njål P. Gjølstad, Lars-Greger Granlund, Oddmund Grønvik, Ellen Gulli, Lars Haugbro, Ida A. Heggset, Martin Høy, Frikk Kvamme, Knut Landet, Jens Grutle, My M. Leirvaag, Espen Lothe, Stine S. Løkås, David Løvbræk, Jannicke H. Minken, Jo Schei, Leif Sjøblom, Viljar A. Skylstad, Pia Skøien, Vegard O. Strand, Anne Thelle, Karoline Torkildsen, Øystein Utsogn, Per Wennemo, Kjell SH Wold, Siri Nikolaisen, Elena Aspholm, Martin Langvandslien, Solfrid Johnsgard, Anders B. Simonsen og Are Østreng


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Koronaviruset
  3. Utdanningsforbundet