Debatt

Politiske partier bør ikke få stenge ute kritiske røster fra sine Facebook-sider

  • Mímir Kristjánsson
    Forfatter og Rødt-politiker

Nylig fortalte leder for AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen (t.h.), at hun har vært blokkert av Høyre på Facebook, skriver Mímir Kristjánsson. Bildet er fra 2019. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Velgere som er interesserte i å stemme Høyre, har krav på å få vite de kritiske innvendingene mot partiets politikk.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nylig fortalte leder for AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen, at hun har vært blokkert av Høyre på Facebook. Thoresen leder en aksjon mot regjeringens kutt i arbeidsavklaringspenger og har derfor vært en torn i øyet på partiet.

Høyre hevder de ikke vet hvorfor Thoresen ble blokkert fra å kommentere på partiets Facebook-side.

Etter at historien spredte seg på sosiale medier, har Høyre opphevet sin blokkering av Thoresen. Det er bra. Men Høyre er ikke alene om å stenge den digitale døren for henne.

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad og leder for arbeids- og sosialkomiteen Erlend Wiborg (Frp) har også blokkert Thoresen. Tidligere har KrF slettet flere kritiske innlegg fra AAP-aksjonister på henholdsvis Ropstad og nestleder Olaug Bollestads Facebook-sider.

For kritiske røster gjelder tydeligvis ikke Guds bud om å gjøre døren høy og porten vid.

Mímir Kristjánsson. Foto: Tom Kolstad

Bekymringsfullt

Thoresen forteller selv at hun aldri har fått noen advarsler fra dem som blokkerer henne. Og hun bedyrer at selv om hun er tøff i kritikken, er hun aldri ufin eller truende.

Hvorvidt det stemmer eller ikke, får vi uansett aldri vite. De som eier en Facebook-side, står fritt til å slette, skjule og blokkere hva de vil, uten å måtte fortelle omverden hvorfor de gjør det.

Det er bekymringsfullt om representanter fra landets regjering ikke tåler å få kritikk fra dem som sitter nederst ved bordet og blir rammet av den politikken som føres.

Det minste man kan forlange av en regjering som kutter i arbeidsavklaringspenger, er at den forsvarer det den har gjort.

Brysom kritikk kommer ikke frem

Forsøkene på å blokkere Thoresen reiser også flere prinsipielle spørsmål. Når debatten i økende grad flyttes over til Facebook, så flyttes også redaktøransvaret.

Høyres kommunikasjonsrådgivere kan ikke nekte Elisabeth Thoresen eller andre kritikere av regjeringen å skrive til avisene. Men på partiets egne digitale kanaler er det de selv som styrer.

Her er det ytringsfriheten som bør ha forrang, ikke kommunikasjonsstrategien

Der kan de ikke bare blokkere brysomme stemmer og slette kritiske innlegg, men også velge å skjule kommentarer som de ikke setter pris på.

Når en kommentar blir skjult av partiet som eier siden, vil den som har skrevet den, fortsatt se den. Men det vil ingen andre. Slik kan man med et enkelt grep sørge for at brysom kritikk ikke kommer frem til andre uten at det blir oppdaget av den som blir sensurert.

Ytringsfriheten bør ha forrang

Et partis Facebook-side er et offentlig rom, ikke en intern gruppe. De færreste hadde akseptert det dersom Høyre jaget bort en velger fra en stand på torget, eller nektet å gi mikrofonen til en velger som ville stille kritiske spørsmål på et valgmøte.

Så hvorfor skal vi akseptere det samme fordi det skjer på internett?

Politiske partier bør ikke få stenge ute kritiske røster fra sine sider. Velgere som er interesserte i å stemme Høyre, har krav på å få vite de kritiske innvendingene mot partiets politikk.

Hensynet til en fri meningsutveksling og en opplyst offentlig debatt bør her veie tyngre enn behovet for å sminke bort kritiske røster.

Her er det ytringsfriheten som bør ha forrang, ikke kommunikasjonsstrategien.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Politikk
  2. Sosiale medier
  3. Ytringsfrihet