Debatt

Kort sagt, onsdag 30. desember

  • Debattredaksjonen

Popmusikk. Statsstøtten til Human Rights Service. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Snevert om populærmusikk

Ole Henrik Antonsen i NOPA kunne ha startet en interessant debatt om populærmusikk og Norsk kulturfond i sitt innlegg 19. desember. I stedet snevrer han inn både populærmusikken som sjanger og Kulturfondets betydning for populærmusikerne.

Antonsen er mest opptatt av enkeltordningen som heter «Bestillingsverk og produksjonsstøtte», der populærmusikken sto for en femtedel av søknadene ved forrige søknadsfrist. Han overser også bredden av virkemidler Norsk kulturfond har for låtskrivere. Artister og musikere bruker gjerne ordningen for musikere og musikkensembler, og de store summene som årlig går ut til festivaler, arrangører og utgivelser genererer også honorarer og vederlag til låtskrivere.

Det er fagutvalgene våre som fatter de fleste vedtakene, og alle våre musikkutvalg har kompetanse på populærmusikk. Vi har ingenting imot begrepet «låtskriver», men bruker begreper som komposisjon for å favne alle som skaper musikk. Antonsen hevder han har fått nei til et møte med Kulturrådet, men nevner ikke at NOPA møtte undertegnede for noen uker siden der vi diskuterte nettopp disse problemstillingene.

Tilskuddsordningene våre justeres jevnlig, ikke minst som følge av god dialog med organisasjonene i musikkfeltet. Den dialogen fortsetter vi gjerne. Men hvis målet er å inkludere flere, kan vi ikke begynne med å snevre oss inn.

Lars Petter Hagen, rådsleder i Norsk kulturråd


Har HRS virkelig ikke gjort noe støtteverdig?

Human Rights Service har underbygget opplysningene om at svenske ungdommer tror sex skal være smertefullt med ulik empiri, og kritisert NRKs casting av hijabkledde kvinner i et familieprogram. Men Aftenposten unnlater å presentere noen kontekst for det de nedlatende kaller «merkelige utspill».

Det er ikke HRS som har gjort hijab til et politisk symbol. Allerede det moderne Tyrkias grunnlegger, Kemal Atatürk, oppfattet hijaben som et symbol for politisk islam. At hijab er kontroversielt, er ikke noe Hege Storhaug i HRS har funnet på. Kritikk av hijab er utbredt blant muslimene selv. Å kritisere voksne muslimske kvinner for å symbolisere politisk islam er ikke å krenke muslimers menneskeverd. Å hevde noe slikt, er å gå islamismens ærend. Vil Aftenposten det?

At respekten for kvinnekroppen er lavere i Nord-Afrika og Midtøsten enn i vestlige land, er tilsvarende ikke et påfunn av undertegnede. Å finne ut hvordan kvinnesyn slår ut i seksuell praksis er faktisk viktig. HRS har alltid vært opptatt av seksuell helse. Er ikke Aftenposten det?

Aftenposten hevder at HRS ikke «representerer noe støtteverdig», og at vi er en «blogg». Det er sjeldent harde ord om en politisk tenketank generelt og mot HRS spesielt. HRS har en klar intensjon om at vårt arbeid skal bidra til å utløse mer forskning og utredning på dette feltet, noe vi har oppnådd en rekke ganger. Vi er også den tenketanken som mest konsekvent har sett integreringsutfordringer i sammenheng med innvandringspolitikken.

HRS setter frem falsifiserbare påstander i offentligheten – som både journalister og redaktører står fritt til å imøtegå. Vi etterstreber dialog og er ikke redd for debatt.

Julie Dahle, fagskribent i HRS

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Musikk
  3. Hege Storhaug

Kort sagt

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, mandag 18. januar

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, søndag 17. januar

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 15. januar

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 14. januar

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 13. januar

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 12. januar