Debatt

Koronaåret var en god start på klimatiåret

  • Ole Erik Almlid
    Administrerende direktør, NHO
  • Arvid Moss
    president, NHO

I en fersk undersøkelse blant NHOs medlemsbedrifter svarer halvparten av bedriftene at de har gjort investeringer som bidrar til å redusere deres klimagassutslipp. Nesten tre fjerdedeler av bedriftene i Norsk olje og gass har investert for å redusere klimagassutslippene, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Mange bedrifter har tatt imponerende store sprang i år, rett og slett fordi de ser at det er en økonomisk fremtid i klimateknologi.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Da NHOs årskonferanse gikk av stabelen i januar i fjor, var bedrifter og politikere fra hele landet samlet for å diskutere temaene vi trodde ville prege året. Grønn konkurransekraft sto øverst på listen. Vi var alle sikre på at 2020 ville bli et år i klimaets tegn.

Så endret alt seg. Klimaet ble skjøvet langt bak i folks bevissthet da statsministeren innkalte til pressekonferanse 12. mars og Norge stengte ned.

2020 vil for alltid bli husket som koronaåret. Pandemiåret. Annerledesåret. Året med karantener, kohorter og vaksinekappløp.

Når vi 7. januar samles til NHOs årskonferanse 2021, skal vi selvsagt prate om korona og de økonomiske konsekvensene mange bedrifter sliter med og vil slite med lenge. Men vi skal også prate om klimaløsningene, klimateknologien og klimajobbene.

Det finnes nemlig en annen historie om året 2020. En historie som ikke handler om korona, men om større klimaambisjoner, om konkrete klimaplaner og om bedrifter og myndigheter som investerer i en grønn fremtid.

Ole Erik Almlid (t.v.) er administrerende direktør og Arvid Moss er president i NHO. Foto: Moment Studio / NHO

Investerer i en grønn fremtid

Da krisen traff i vår, var både FN og Det internasjonale energibyrået ute med en klar oppfordring: Koronakrisen må brukes til å bygge bro til fremtidens grønne næringsliv. «2020 kan godt være året som endrer alt», sa Fatih Birol, sjefen for Det internasjonale energibyrået (IEA).

I Norge og i Europa har politikerne tatt oppfordringen på alvor. EU har lagt frem omfattende planer for å skape en ny, grønn giv. De har løftet sin klimaambisjon til 55 prosent utslippskutt innen 2030. I sin gjenreisningsplan har de satt av 750 milliarder euro til å få Europa ut av krisen og inn i en grønnere, mer digital fremtid.

Mange bedrifter har tatt imponerende store sprang i år, rett og slett fordi de ser at det er en økonomisk fremtid i klimateknologi. De midlertidige skatteendringene fra i vår har satt ekstra fart på omstillingen.

I en fersk undersøkelse blant NHOs medlemsbedrifter svarer halvparten av bedriftene at de har gjort investeringer som bidrar til å redusere deres klimagassutslipp. Blant næringene der de største utslippskuttene skal komme, er tallene langt høyere.

Nesten tre fjerdedeler av bedriftene i Norsk olje og gass har investert for å redusere klimagassutslippene. Blant bedriftene som frakter folk og varer dit de skal, enten det er på sjøen, på veiene eller i luften, har nesten åtte av ti bedrifter gjort investeringer for å kutte sine utslipp.

En av årets – kanskje tiårets – viktigste investeringer kom i år, da både regjeringen og Stortinget ga sin støtte til en fullskala satsing på karbonfangst- og lagring. Karbonfangst- og lagring er helt nødvendig når vi skal nå klimamålene. Med en satsing på hele verdikjeden for karbonfangst, transport og lagring kan vi både sikre arbeidsplasser, skape nye jobber, kutte utslipp her hjemme og hjelpe resten av Europa med å gjøre det samme.

Norge utenfor pallen

Det er ikke bare i Norge klimaløserne har fått fart på seg. Boston Consulting Group (BCG) har nylig målt hvordan Europas ledende energinasjoner ligger an i det grønne skiftet. Hvilke land har klart å skape konkurransekraft i den grønne omstillingen?

Norge havner på en fjerdeplass, utenfor pallen. Vi må se oss slått av Danmark, Tyskland og Sverige.

Målingen viser at de avgjørende forutsetningene for å lykkes er til stede, slik NHO også viste i vårt arbeid med Veikart for fremtidens næringsliv og Grønne elektriske verdikjeder. I Norge har vi naturressurser og høy kompetanse som gir oss konkurransekraft inn i en grønn fremtid.

En av våre største styrker er at vi har så mange flinke folk.

Samtidig viser BCGs rapport at vi har mangler på et avgjørende punkt. Danmark, Sverige og Tyskland har en offensiv og helhetlig tilnærming til det grønne skiftet som vi ikke har.

Norge trenger konkrete ambisjoner for å utvikle grønne eksportnæringer – som hydrogen, batterier, havvind og karbonfangst- og lagring. Vi trenger en klar og offensiv strategi for årene fremover. Vårens varslede energimelding må levere nettopp det.

Vi må hele tiden forsikre oss om at vi har de beste rammevilkårene i Europa. Bedriftene trenger blant annet rikelig med tilgang på kraft og raske, gode konsesjonsprosesser. Bare på den måten blir vi en attraktiv vertsnasjon for investeringer og kompetanse.

Ni år igjen

I februar 2020 skjerpet Norge sine klimamål, da regjeringen meldte inn til FN at Norge ønsker å kutte minst 50 prosent av våre utslipp, sammenlignet med 1990-nivå. Vi var det første landet i FN som skjerpet ambisjonene.

Vi kan være best i verden på å sette ambisjoner. Men norske bedrifter kan også leve av å nå ambisjonene.

Lykkes bedriftene, kuttes ikke bare utslipp. Da skapes samtidig arbeidsplasser og avgjørende inntekter til velferdssamfunnet.

2020 ble det store koronaåret. Men dette både må – og skal bli – det store klimatiåret.

Vi satser enda høyere i 2021.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Klima
  2. Omstilling
  3. Næringsliv
  4. NHOs årskonferanse
  5. Koronaviruset

Relevante artikler

  1. POLITIKK
    Publisert:

    Frp vil kjøpe en million klimakvoter for slippe unna nasjonale utslippskutt

  2. ØKONOMI
    Publisert:

    Bedriftene vil ha det. Helsesektoren trenger det. Nå blir det kamp om arbeidskraften.

  3. ØKONOMI
    Publisert:

    Milepæl for Equinor, Shell og Total: Alt klart for norsk CO₂-lager

  4. VERDEN
    Publisert:

    For fem år siden feiret de klimaavtalen. Nå er EU klare med et nytt mål.

  5. POLITIKK
    Publisert:

    SV vil ha grønne investeringer og skattelette til folk flest

  6. POLITIKK
    Publisert:

    De mener ett klimatiltak er helt nødvendig for at Norge skal nå sine klimamål. Nå vil EU motvirke det.