Forsvaret får stadig mindre krutt for hver krone. Vi må tenke nytt for å overleve.| Per Rostad
Prisstigningen på moderne fly, krigsskip og stridsvogner er mindre kjent. Også konsekvensen av dette.
Militær teknologi kjennetegnes først og fremst ved at det er dyrt. Parallelt med at vi må betale mer penger for stadig mindre mengder militært utstyr drives det frem teknologi i det sivile marked, som 3D-printere og selvtenkende droner, som kan gi mer krutt for hver krone.
Konger og finansministres bekymring
At militært materiell er dyrt overrasker ingen, utgifter til krigsmenn og militært materiell har bekymret konger og finansministre siden faraoenes tid.
Det som er mindre kjent, er akkurat hvor stor prisstigningen på moderne fly, krigsskip og stridsvogner er, og hva som er konsekvensen av det.
Lite diskutert er det også hva vi kan gjøre for å redusere kostnadene samtidig som vi opprettholder en troverdig militær kapasitet. Slik Forsvaret driftes i dag, skapes det stadig «mindre krutt for hver krone». Det er ikke Forsvarets feil at det er slik, men det er i Forsvarets interesse å gjøre noe med det.
Mye mindre krutt for pengene
Kostnadsveksten ved kjøp av militært materiell illustreres relativt klart med bildeeksemplene under - der millionkostnadene er gitt i sammenlignbare 2007-kroner. Tallene er hentet fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) med unntak av F-35 som er hentet fra regjeringens offisielle informasjonssider.
Konsekvenser for Forsvaret
Konsekvensen av denne kostnadsutviklingen ses veldig klart når vi betrakter mengden fly, fartøy og brigader Forsvaret har tilgjengelig:
- På et tidspunkt under den kalde krigen hadde Norge 40 missiltorpedobåter (MTB-er) – som nå er redusert til 6 korvetter. Disse vil bli utfaset rundt 2025, tilsynelatende uten erstatning.
- Likeledes hadde vi 15 ubåter mens vi kun skal kjøpe 4 nye.
- Luftforsvaret hadde i samme periode 153 kampfly. Når vi nå anskaffer nye, blir antallet rett i overkant av 50.
- En tilsvarende utvikling har det vært i antallet brigader i landforsvaret.
Hvis kostnadsutviklingen vi har sett frem til nå holder seg frem til neste gang vi skal ha nye kampfly eller krigsskip, er det rimelig å anta at antallet nye fly og fartøy blir satt til null.
Vi må tenke nytt - nye løsninger og ny teknologi
Dersom vi skal overleve neste krig, må vi finne løsninger som gjør at vi kan opprettholde tilstrekkelige militære kapasiteter. Da må vi tenke nytt, og vi må være villige til å ta i bruk ny teknologi raskere enn det vi er i dag.
Vi må aktivt forfølge ny teknologi som holder kostnadene på et nivå som gjør det realistisk å få finansiering.
Kampfly uten bomber, eller kanoner uten granater?
Alle våre fly, fartøyer og landavdelinger har som formål å levere høyeksplosiver mot fienden. I dag er denne evnen tett knyttet til fly, krigsskip og stridsvogner – som er gjenstand for en svært høy prisstigning. Kostnadene forbundet med anskaffelse av enhetene kan medføre at det kan bli for lite penger igjen til å utstyre plattformene med relevante våpen.
Dersom disse svært dyre enhetene ikke understøtter vår evne til å levere høyeksplosiver mot fienden, fremstår anskaffelsen som lite relevant. Det ville ikke gi noen mening å kjøpe kampfly uten bomber, eller kanoner uten granater.
- Her kan du lese alt om Forsvarets nye langtidsplanen og konsekvensene for kampkraften: Slik vil Regjeringen ha fremtidens forsvar
Moores lov
I 1965 formulerte Gordon Moore, en av mikroprosessor-produsenten Intels grunnleggere, en etter hvert velkjent lov om datakraft: «Mengden transistorer på et integrert kretskort vil doble seg annethvert år.»
Denne loven illustrerer økningen i datakraft som følger en eksponentiell kurve og tilsier at økningen i datakraft fra i år frem til 2019 vil være like stor som økningen fra 1965 frem til i dag.
Uten å gå i detalj om matematikken er det rimelig å si at nye løsninger på gamle problemer dukker opp i et økende tempo. Teknologiutviklingen akselererer og det er her vi må finne løsningene som gir oss mer krutt for hver krone.
Droner
Det mest opplagte eksempelet er selvsagt droner, en teknologi som har vært tilgjengelig i så mange år at den knapt kvalifiserer til begrepet «ny» lenger. Det som er nytt er muligheten til å gi dronene avanserte algoritmer (dataprogrammer) slik at de kan operere uavhengig av piloter, og ikke minst finnes det ny teknologi for hvordan vi produserer droner.
For å illustrere hvilke teknologiske muligheter som er tilgjengelige i dag, kan vi ta utgangspunkt i Marinens høstøvelse «Flotex 2016»:
3D-printere
På denne øvelsen installerte FFI og Marinen to relativt enkle 3D-printere på et logistikkfartøy for å demonstrere printernes evne til å produsere reservedeler til krigsskipene.
Men, for at fartøyene skal få delene, må enten logistikkfartøyet bevege seg til posisjonen der krigsskipet er – eller omvendt. Dersom man hadde benyttet enkle droner – men med avanserte algoritmer – til å levere delene, ville tilgangen til deler skjedd mye hurtigere.
Det er også mulig å 3D-printe selve dronen som skal levere delene til brukeren. Dette er ikke en fremtidsvisjon, dette er teknologi som er tilgjengelig nå.
Slik IS gjør...
At det er fullt mulig å anvende denne type teknologi til andre militære oppgaver enn logistikk fremstår som relativt opplagt. Dersom enkle droner med avanserte algoritmer kan levere reservedeler, er ikke spranget veldig langt til å tenke at de også kan levere høyeksplosiver mot fienden, slik IS gjør nå i det pågående slaget om Mosul.
Dersom Forsvaret på en troverdighet måte skal kunne beskytte Norge i nær fremtid, er det avgjørende viktig at vi greier å ta i bruk ny teknologi for å redusere kostnadene raskere enn det vi gjør i dag. Dersom vi kutter kostnadene, vil vi kunne øke mengden våpensystemer og øke vår reelle forsvarsevne.
Teknologien er tilgjengelig, det gjenstår bare for oss i Forsvaret å faktisk ta den i bruk.
