Debatt

Catalonia – nok en folkelig protest mot globalisering | Elisabeth Holvik

  • Elisabeth Holvik
    Sjeføkonom, Sparebank 1 Gruppen

Hvorfor skal hardtarbeidende cataloniere subsidiere andre områder av Spania? spør sjeføkonom Elisabeth Holvik. Foto: REUTERS/Susana Vera / NTB scanpix

Taperne har ikke blitt kompensert. Vinnerne har vært lite villige til å dele.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Krav om selvstendighet for Catalonia har ulmet i mange år. Det er tre underliggende krefter som har fått kravet til å blusse opp nå:

1. Det første er at produktivitetsveksten er varig svekket, noe som gjør at inntektene vokser mye saktere enn før.

2. Det andre er at taperne av globaliseringen er blitt langt flere, og hardere rammet enn det de ble lovet.

3. Til slutt har den krisemedisinen som ble brukt etter gjelds- og finanskrisen i 2008 vedvart i ti år, og gitt svært alvorlige bivirkninger for mange samfunn.

Les også

Høyrepopulister omfavner kampen for løsrivelse. Det er ikke alle i Catalonia like glade for.

Gir mye, får lite

Når produktivitetsveksten svekkes, øker politisk populisme. Det blir mindre til fordeling, og når krybben er tom bites hestene. For noen tiår siden kunne vi forvente at levestandarden ville fordoble seg på bare 20 år.

Innleggsforfatter Elisabeth Holvik er sjeføkonom i Sparebank1, og skriver fast om økonomi i Aftenposten. Foto: Signe Dons

I dag vil det ta minst dobbelt så lang tid, og for mange vil levestandarden fremover kunne falle. Særlig de som må konkurrere med innvandrere og roboter vil rammes hardt.

Catalonia utgjør 16 prosent av innbyggerne i Spania, men bidrar med 20 prosent av brutto nasjonalprodukt og 25 prosent av landets eksportinntekter.

Samtidig får Catalonia overført mindre fra staten enn landsgjennomsnittet til skole, helse og infrastruktur. Etter 2008 ble Catalonias selvstendighet redusert, og kravet om at de skulle få beholde mer av skatteinntektene ble avvist på grunn av den økonomiske krisen.

Men, ni år etter krisen, og bedring i økonomien, er det da ikke på tide å få det de ble lovet? Hvorfor skal hardtarbeidende Cataloniere subsidiere andre områder av Spania?

Les også

Utenrikskommentator Frank Rossavik: Spansk brutalitet setter fyr i katalansk nasjonalisme

Svak velferdsutvikling

Dagens politikk bygger på økt globalisering som veien til økt velferd. Tanken er at selv om noen taper på økt globalisering, så vil vinnerne tjene så mye at de kan kompensere taperne – og alle får det bedre. I praksis har ikke taperne blitt kompensert, og vinnerne har vært lite villige til å dele.

I mange rike land har kompensasjonen vært å gi de som taper i globaliseringen trygd. I Catalonia er ungdomsarbeidsledigheten 34 prosent, og velferdsytelser er minimale.

I årene etter krisen i 2008 tok sentralbanken i Europa ansvar for å hindre at hele europrosjektet skulle sprekke. Medisinen var rekordlav rente og tilførsel av enorme mengder nytrykte penger. Bivirkningen er at de som har god råd har fått låne billig, og har kunnet kjøpe aksjer og eiendom. Prisene på eiendom og aksjer har skutt i været, til stor glede for dem som eier både aksjer og eiendom.

Les også

4 spørsmål og svar om konflikten: Derfor er striden mellom Madrid og Barcelona eksplosiv

Presset ut av boligmarkedet

Taperne er vanlige innbyggere, som ikke lenger har råd til å kjøpe bolig i de områder de har vokst opp i. I Barcelona, som årlig tar imot ni millioner turister, har antall leiligheter som kjøpes opp og brukes til utleie, blant annet gjennom utleieappen Airbnb, økt til 16.000.

Om lag en tredjedel av innbyggerne i Barcelona leier, og leieprisene steg bare i fjor med vel 20 prosent. Etter en lovendring i 2013 ble leiekontraktstiden redusert fra fem til tre år, og mange opplever nå en så kraftig økning i leien at de blir presset ut av byen.

Barcelona domineres i dag av flagg for uavhengighet og mot utleieleiligheter. Følelsen av å miste byen til utleie og turister, og frustrasjon over svak velferdsutvikling, har fått de gamle drømmer om uavhengighet til å blusse opp.

Elisabeth Holvik, Erling Røed Larsen, Helle Stensbak og Arne Jon Isachsen skriver hver mandag om økonomi i denne spalten.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Folkeavstemning
  2. Catalonia
  3. Økonomi
  4. Globalisering