Debatt

Kort sagt, mandag 2. oktober

  • Aftenpostens debattredaksjon

Kontantstøtte, borreliose, tilskudd til trossamfunn, klimaendringer. Dette er dagens kortinnlegg

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kontantstøtte kun til helnorske familier?

Nylig fikk vi gladmeldingen om at kontantstøtten var økt med 1500 kroner og besluttet å utsette barnehagestart for minstejenta. Det som ikke kom frem da, var et nytt krav fra juli 2017 om fem års medlemskap i folketrygden for begge foreldre for å få støtte. Mine barns far er ikke norsk og mangler et snaut års medlemskap i folketrygden. Selv er jeg født og oppvokst i Norge.

Vi fikk kontantstøtte til førstemann og ønsket å gi nummer to den samme trygge starten på livet. Alternativet er fulltidsbarnehage. Når vi først har en så fin ordning som kontantstøtte, bør alle familier med medlemskap i folketrygden kunne benytte seg av den.

Statssekretær Kai-Morten Terning (Frp) uttalte at utgangspunktet for lovendringen er å styrke integreringen. Må denne starte med 1-åringene? Er det kun helnorske familier som kan tilføre barn gode nok verdier? Tanken om at barna våre må integreres hadde aldri slått meg. Det må da finnes bedre måter å løse disse utfordringene på?

Ingrid Müller, tobarnsmor


Statsbygg og «Adapts» manglende respekt

Statsbygg ønsker at «Adapt» legges til grunn for det nye Regjeringskvartalet. På illustrasjonen fra Youngstorget er Picassos «Fiskerne» plassert inneklemt på et nybygg mot Torggata. Et provoserende grep som vil gjøre den umulig å oppleve! Har Statsbygg et så sterkt triumferende behov for å rive Y-blokka?

Hvilken mangel på respekt for landets mest kjente ytre kunstneriske utsmykning, hentet ned fra et ikonisk byggverk i norsk arkitekturhistorie!  Regjeringskvartalet er Statsbyggs store prestisjenederlag. Siden 2011 har de gjentatte ganger avslørt sin manglende historiske forståelse for Erling Viksjøs syntese av arkitektur, byrom og billedkunst. De vil helst rive alt, men forstår at deler av høyblokka dessverre må stå.

Resultatet er som det fremkommer i «Adapt» at Viksjøs anlegg som helhet går tapt. Det er ingen glede over det som bevares. Samtidig viser prosessen at oppgaven ble for stor for Statsbygg. Pragmatismen vant frem. Uten visjoner og en fornyet fortolkning av hva en regjeringsbygning representerer.  I «Adapt» vinner byen ett plassrom, men tapet av et helhetlig anlegg, et ikon og en unik utsmykning er så mye større.

Espen Johnsen, kunsthistoriker, IFIKK, Universitetet i Oslo


Velferdsstaten er en trampoline

Velferdsstaten skal ikke være et sikkerhetsnett de vanskeligstilte kan falle ned i, men en trampoline som alle kan ta sats fra. Derfor mener SV at aktivitetsskolen, på samme måte som resten av skoledagen, skal være gratis for alle barn.

Aftenposten uttrykker bekymring for folks skattevilje når aktivitetsskolen også skal være gratis for de på vestkanten i Oslo. Der tror jeg Aftenposten bommer. Den brede tilslutningen til en velferdsstat er avhengig av at at skattesystemet legger opp til at alle skal bidra, men at alle også får noe igjen. Da kan vi ikke ha en velferdsstat som bare er almisser til de mest trengende. Vi må ha brede universelle velferdstilbud som inkluderer alle, også den velbemidlede middelklassen.

For husholdninger med inntekt over 375 544 kroner koster en halvdagsplass i aktivitetsskolen 21 725 kr i året. Det betyr mye for økonomien til mange familier, og det gir en mulighet til at begge foreldrene kan jobbe vanlige, fulle arbeidsdager de første skoleårene til barna.

Universelle velferdsgoder treffer de som som faktisk trenger det, det er ubyråkratisk og det gjør at vi unngår å skape fattigdomsfeller ved å knytte rettigheter til velferd til lavinntekt. Det må alltid lønne seg å komme seg ut i jobb eller få økt inntekt.

Gratis AKS handler om mer enn økt deltakelse. Det er en av de største barnereformene på mange år og handler om å skape en god oppvekst for barn der de kan leke og lære i fellesskap, som en helt naturlig forlengelse av skoledagen.

Sunniva Holmås Eidsvoll, leder i Oslo SV


Mye villedende informasjon om borreliose

Det er trist når pasienter føler seg avvist av helsevesenet. Riktig diagnose, behandling og omsorg bør tilbys alle syke. Men det er mye villedende informasjon om borreliose. Mange påstår at testene i Norge ikke er gode, men det er de samme testene som brukes i det offentlige helsevesenet i Tyskland og resten av Europa. Ved langvarig borreliose vil kroppen alltid produsere antistoffer mot borrelia-bakterien. Testene i dag fanger opp disse antistoffene, da de er svært sensitive. Utfordringen er at mange i befolkningen (ca. 20 prosent) tester positivt på borreliose. Ikke fordi de er syke, men fordi de har vært eksponert for bakterien ved tidligere flåttbitt. Noen privatklinikker i utlandet bruker tester som ikke er egnet i borreliose-diagnostikk fordi de mangler vitenskapelig validering. Klinikkene tilbyr ofte langvarige antibiotikakurer og alternative behandlinger, uten å dokumentere dette med forskning. I en tid hvor antibiotikaresistens knyttes til overforbruk av antibiotika, er det viktig at behandling i det offentlige kan dokumenteres med etterprøvbare metoder.

Yvonne Kerlefsen, Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer


Tendensiøst og villedende fra Økland

I sin kommentar om konflikten i det muslimske miljøet i Norge 20. september blander Ingunn Økland sammen den ulovfestede bevilgningen paraplyorganisasjonen Islamsk Råd Norge (IRN) mottar og den lovfestede tilskuddsordningen til trossamfunn. Hun mener IRNs brev til kulturministeren inneholder «et hult resonnement,» som likevel rimer med «forutsetningene for den norske pengestøtten til trossamfunn». – Den rause pengestøtten til trossamfunn bygger på en forståelse av religion som et samlende fenomen, hevder hun.

Da ordningen ble utformet på 60-tallet var dialog et fremmedord. Det flerreligiøse samfunnet var ikke i synsfeltet til Dissenterlovskomiteen: «At disse (buddhister og muhammedanere) skulle danne noe landsomfattende trossamfunn hos oss, er imidlertid så lite aktuelt at...» Tilskuddsordningen er begrunnet i menneskerettighetenes krav til likebehandling og er ikke en raus pengestøtte, men en kompensasjonsordning.

I 1960 var 96,3 prosent av befolkningen medlemmer av Den norske kirke. 3,1 % hørte til andre, for det meste kristne trossamfunn. 0,6% tilhørte ikke noe trossamfunn.

Økland hevder feilaktig at reformasjonen innebar erstatning av en «maktblokk» med et mangfold av kirkesamfunn. Reformasjonen brøt opp ett hegemoni, men skapte et fåtall parallelle geografiske hegemonier etter parolen «Fyrstens religion skal være folkets religion». De som falt utenfor «hegemoniene» ble utsatt for grusomme forfølgelser.

Spesialrådgiver Dag Nygård, Norges Kristne Råd


Synlige klimadebattendringer

«Klimadebatten endres fordi klimaendringene er blitt synlige.» Dette hevder forskningsleder ved Cicero, Bjørn H. Samset i Aftenposten 19. september. Og han begrunner dette med henvisning til orkanene Harvey og Irma, samtidig som han hevder at «kompleksiteten i klimasaken fordrer samarbeid, også mellom meningsmotstandere».

«Synlige klimaendringer» er imidlertid ikke noe dagklart fenomen. I en oversikt over orkanstyrke kommer Irma på syvendeplass og Harvey på attende plass – sistnevnte delt med orkanene Georgia (1898) og Hazel (1954). Dette blir vanskelig å forklare med CO₂ og temperaturstigning.

Nordmenns skrantende tillit til forskning overrasker ikke Samset og hans meningsfeller, som «er vant til at både kunnskapene og redeligheten vår trekkes i tvil». Men hvem andre enn Samset & co. er det som trekker kunnskap og redelighet i tvil når det gjelder annerledestenkende?

Uansett hva man måtte mene i klimasaken, ser jeg Samsets innlegg som en invitasjon til en sivilisert debatt, som klimarealister er mer enn villig til å delta i, forutsatt at vi får spalteplass.

Trygve Eklund, kunnskapsformidler og kåsør, leder av Klimarealistene

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Trossamfunn
  3. Antibiotikaresistens
  4. Irma
  5. Kontantstøtte
  6. Borrelia
  7. Klimaendringer

Kort sagt

  1. MENINGER

    Kort sagt, fredag 4. desember

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 2. desember

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 2. desember

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 1. desember

  5. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 28. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 27. november