Debatt

Kort sagt, tirsdag 3. oktober

  • Aftenpostens debattredaksjon

Oversettere, krig og flukt, beitedyr og skaperverket og legalisering av rusmidler. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Når oversettere oversees

Mari Grydelands anmeldelse av Arundhati Roys roman Ministeriet for den høyeste lykke (Pax forlag), Aftenposten 1. oktober, er nærmest euforisk.

Men har Roy lært seg norsk? Før tvilte jeg, etter dette er jeg ikke lenger så sikker. Kanskje vi oversettere bare burde oversees? Selv synes jeg det er lettere å skrive enn å oversette. En oversetter er forfatterens tjener, for ikke å si slave. Iblant kamerat, hvis man er på bølgelengde og har mulighet til å kontakte forfatteren. Spiritisme driver jeg ikke med.

Jeg er lei av at oversettere blir oversett, og det blir de stadig vekk. Prøv sjæl! Lær dere noen språk, bortsett fra «noramengelsk», som alle norskinger tror de kan så godt.

Kari Kemény, oversetter


«Sørg over den som drepte meg»

Housam Adeen er er født og oppvokst i Damaskus i Syria. I 1969 flyktet hans foreldre fra Golanhøyden til Damaskus da Syria tapte krigen mot Israel. I desember 2014 flyktet Adeen fra Syria da han ble innkalt til krigen.

Nå bor han i Oslo og deltar i introduksjonsprogrammet, et program for flykninger hvor en viktig del er å lære å skrive, snakke og lese norsk.

Teksten under skrev han for å bearbeide en hendelse fra Syria, der han for fire år siden hørte en runde med skudd. Han og moren gikk for å finne ut hva som hadde skjedd og så et lik dekket av blod. Ved første øyekast trodde moren at det var Adeens bror som lå der. De la den døde i en grav uten å vite hvem han var. Adeen sier: «Familien hans vet ikke om han er i live eller ikke. De venter på at han skal komme hjem.»

Kjære mamma!

Jeg skriver deg dette brevet med skjelvende hånd. Dette er den verste dagen i mitt liv. Kjære mamma og vakreste dame! Jeg ber om tilgivelse. Tilgi meg. Jeg er redd, trist og frustrert. I dag har jeg drept en av fiendenes soldater, en ung mann med navneskilt på brystet. Han hette Albroz. Prosjektilet som ble skutt ut av våpenet mitt penetrerte kroppen hans og traff min sjel. Du må vite at vi har lært enkelte begreper som ofte blir brukt feil som å tro at vi tilhører det beste landet, at vi har det beste flagget, at vi er det beste folket. Albroz lærte det samme også om sitt land . Jeg misunner ham. Han ble frigjort og tok meg til fange. Mine medsoldater har blitt ufølsomme. Jeg er redd for å bli en ufølsom person. Det er mye bedre å føle seg dårlig enn å være ufølsom. Kjære mamma! Når du hører at jeg blir drept, ikke gråt og ikke sørg over meg, men sørg over den som drepte meg.

Housam Adeen, flyktning fra Syria


Beitedyr verner skaperverket

I svarinnlegget «Vern om skaperverket, ingen bannlysing av kjøtt» (Aftenposten, 29. september) gjentar biskop Sommerfeldt og seniorrådgiver Hjørnevik Nes tidligere argumentasjon. De unnlater å svare på våre spørsmål (Aftenposten, 25. september) knyttet til biskopens/bispedømmerådets beslutning om å ekskludere kjøtt ved servering på møter og tilstelninger.

Kjøtt utgjør ca. 30 prosent av den landbaserte matproduksjonen i Norge, i hovedsak produsert på fôr fra arealer som egner seg best til å dyrke fôr. Uten denne kjøttproduksjonen vil dyrket jord i Norge legges brakk. Dette blir for oss et stort paradoks, når vi vet at global etterspørsel etter mat vil øke år for år og norsk matproduksjon er av verdens mest miljøvennlige.

Beitedyr (kyr, sauer og geiter) har i uminnelige tider vært en viktig matressurs, de bidrar til levende bygder i hele Norge og har stor betydning for å bevare åpne kulturlandskap og artsmangfoldet i naturen. Halvparten av de truede artene på Norsk rødliste for arter i 2015 er knyttet til kulturlandskap og kulturmark. Mindre beitebasert kjøttproduksjon vil virke negativt på artsmangfoldet. Det er derfor etter vårt syn, mange grunner til at beslutningen om å ekskludere kjøtt på arrangementer i Borg bispedømme neppe kan være et ledd i arbeidet med å «verne om skaperverket».

Odd Magne Harstad, professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Ola Flaten, forsker, Norsk institutt for bioøkonomi


Det er ikke forbudet som dreper

I en replikk til Blomqvist og Sterri skrev vi at «ulike former for forbud» begrenser bruk og dermed skadevirkninger.

Legale rusmidler brukes oftere enn illegale. Skadevirkningene følger bruksomfanget. En omfattende forskning støtter skjenkerettsbestemmelser, forbud mot rusmiddelbruk i trafikken og en rekke andre restriktive bestemmelser.

Vi mener imidlertid ikke at forskningen støtter kriminalisering av rusmiddelbruk med tiltale og straff etter straffeloven. Det er en selvfølge at vi bør se til Portugal som har avkriminalisert bruk og besittelse til eget forbruk. Men bruk er ikke tillatt, og omsetning er ikke legalisert. Ruspolitiske endringer bør skje som en politisk prosess bygget på erfaringer fra mange andre land. Disse bør planmessig tilpasses Norge. Det er viktig å bevare en kritisk holdning til rusmiddelbruk i befolkningen og å beholde et grunnlag for å gripe inn når dette er ønskelig.

De gode sidene av norsk rusmiddelpolitikk, slik som lav forekomst av rusmiddelbruk blant ungdom og lite kjøring i rusmiddelpåvirket tilstand, bør beskyttes. Det er dessuten viktig å være klar over at liberalisering i stor grad er enveisrettet. Å trekke tilbake godkjenninger og begrense et oppstått høyt forbruksnivå er vanskelig. Legalisering blir derfor raskt irreversibel. Dette bekymrer åpenbart ikke Blomkvist og Sterri, som slutter sin kritikk av oss med å anbefale legalisering, ikke bare av cannabis, men også av flere andre rusmidler.
Til slutt bare dette: Det er ikke forbudene som dreper. Rusmidlene gir dødsfall og helseskader enten midlene er legale som alkohol og tobakk, eller illegale som heroin og metamfetamin.

Helge Waal, professor emeritus, Jørg Mørland, professor emeritus og Thomas Clausen, senterleder og professor, Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), alle Universitetet i Oslo

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Litteratur
  3. Syria
  4. Norsk institutt for bioøkonomi
  5. Legalisering
  6. Kjøtt
  7. Cannabis