Kablene svekker norsk forsyningssikkerhet nå
Kablene til utlandet har unektelig gode egenskaper. Men i dagens situasjon gir de ikke Norge forsyningssikkerhet, tvert imot.
I flere innlegg har jeg argumentert for at kablene til utlandet i dag svekker den norske kraftbalansen. Hovedgrunnen er at norsk forsyningssikkerhet generelt er veldig god, langt bedre enn markedene vi er kablet til. Et vitnesbyrd er situasjonen gjennom 2021 og 2022, der Norge opplevde relativt lite nedbør, men likevel eksporterte store mengder kraft.
Påstanden har falt sjef for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Kjetil Lund, statssekretær Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i Olje- og energidepartementet og direktør i Statkraft Julie Wedege tungt for brystet. I hvert sitt innlegg hevder de at min analyse er feil.
Nettoimporterte i én måned
Eriksen er mest kategorisk, ved å vise til at kablene gjorde at Norge kunne importere strøm tidlig i fjor høst, da magasinene var veldig tomme.
Det er riktig at Norge tidvis importerer mer enn vi eksporterer, men av alle årets måneder i fjor nettoimporterte vi bare i én enkelt måned: september. Da var nettoimporten 0,7 TWh, som er ganske mye strøm.
I juni, juli og august var derimot samlet nettoeksport 5 TWh. Dette var etter at NVE i mai advarte om at forsyningssituasjonen kunne bli alvorlig.
Tidsperspektivet
Wedege og Lund avviser ikke direkte at kablene svekket forsyningssikkerheten i 2022, men sier at vi må utvide tidsperspektivet og ikke vurdere virkningen på basis av et enkeltår.
Dette mener jeg er galt. Forsyningssikkerhet fra import trenger vi når Norge har hatt unormalt lite nedbør, ikke ellers.
Wedege viser til at kablene var nyttige for forsyningssikkerheten fra 1990–2010. Det stemmer, men er det relevant? Siden 2010 er norsk kraftbalanse dramatisk forbedret. Normalproduksjonen har økt med 25 TWh, mens normalt forbruk har økt med under halvparten.
Avhenger av mye
Lund mener derimot at kablene vil vise seg nyttige etter 2030. NVE og mange andre venter en svakere norsk kraftbalanse da.
Det kan hende, det avhenger av mye, ikke minst om elektrifiseringen av oljesektoren holder frem. Men det er vanskelig å spå. Så sent som i 2018 spådde NVE at Norges kraftoverskudd i 2030 skulle øke fra i dag.
Wedege og Lund skriver også at vi antagelig vil trenge høyere effekt, altså maksimal produksjon, og at kablene vil hjelpe til med det.
Det er tvilsomt. Våre naboland bygger ut økt kapasitet, men dette er stort sett vindkraft, med sine kjente utfordringer.
Gir ikke forsyningssikkerhet
Lund skriver at kablene må vurderes bredere enn basert på et øyeblikksbilde i en ekstremsituasjon, «slik Sjølie gjør».
Det siste er galt, men det første rett. Kablene har unektelig gode egenskaper. Norge kan eksportere strøm til gode inntekter. Importmulighetene gjør det lettere for nabolandene å kutte ut kullkraft. Men i dagens situasjon gir de ikke Norge forsyningssikkerhet, tvert imot.
Hvis de hadde gjort det, ville mine tre motdebattanter kanskje argumentert for å bygge flere kabler. Det gjør de ikke.
