På feil vei om samfunnsnytte av ny E6 gjennom Lillehammer
Lillehammer-ordføreren viser et skremmende lavt kunnskapsnivå om naturforvaltning.
I Aftenposten 25. januar skriver Lillehammer-ordfører Ingunn Trosholmen at samfunnsnytte ikke skal inngå i saksbehandling, og at Stortinget har vedtatt at «E6 er av vesentlig samfunnsinteresse». Vi tolker Trosholmen dithen at samfunnsinteressen overstyrer alle andre argumenter. Samfunnsnytte skal være med i saksutredningen, og samfunnsinteresser er inkludert i samfunnsnytten.
Politikerne bestemmer
Folkevalgte i en kommune er planmyndighet i arealsaker, og de bestemmer hvordan arealene skal brukes – og ikke brukes. Kommunen har et relativt vidt skjønn. Planer kan vedtas, avvises eller sendes tilbake til forslagsstiller.
Det er politikerne som bestemmer, ikke Statens vegvesen eller Nye Veier
Slik er det også for forslaget om å bygge ny E6 gjennom Lillehammer kommune: Det er politikerne som bestemmer, ikke Statens vegvesen eller Nye Veier.
Vedtak krever kunnskap
Et viktig forvaltningsprinsipp er at beslutninger skal bygge på kunnskap. Ved forslag om tiltak «som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn», skal det utarbeides en konsekvensutredning som skal være en del av saksbehandlingen.
Det finnes en standard oppskrift for hvordan dette gjøres for veiprosjekter i Statens vegvesens Håndbok V712, Konsekvensanalyser. Målet med utredningen er å vurdere om tiltaket vil gi økt eller redusert velferd. Håndboken burde vært pensum for alle politikere.
Konsekvensene er delt i to grupper: prissatte og ikke-prissatte.
De prissatte omfatter dem som det er enkelt å sette en prislapp på. For veitiltak vil de viktigste være verdien av spart tid og strekning, færre ulykker og kostnaden av å bygge veien.
Beregningene er basert på fremskrivinger av trafikkutviklingen. Verdien av en ny E6 som eksportvei, som Trosholmen nevner, er med andre ord innbakt i den beregnede samfunnsnytten.
Det er viktig å understreke at de ikke-prissatte konsekvensene også inngår i vurderingen av samfunnsnytten
De ikke-prissatte konsekvensene deles i fem utredningstemaer: landskapsbilde, friluftsliv/by- og bygdeliv, naturmangfold, kulturarv og naturressurser. Dette er konsekvenser det er vanskeligere å sette en pengeverdi på. Det brukes derfor en kvalitativ vurdering fra svært positiv til sterkt negativ konsekvens.
Vingrom-Ensby: ikke lønnsomt
Det er viktig å understreke at de ikke-prissatte konsekvensene også inngår i vurderingen av samfunnsnytten. Vi måler imidlertid disse langs en annen skala enn de prissatte konsekvensene. Dermed kan det bli utfordrende å gjøre en samlet vurdering.
For E6 gjennom Lillehammer er dette imidlertid en enkel sak siden samfunnsnytten av både de prissatte og ikke-prissatte konsekvensene er negative.
I 2017 ble det utarbeidet en konsekvensutredning for E6 Vingrom-Ensby. For de prissatte konsekvensene er resultatet minus 4–8 milliarder kroner for de vurderte traseene.
Det er «betydelig miljøskade» på naturmangfold for veialternativene gjennom Lågendeltaet. Men en samlet vurdering av ikke-prissatte konsekvenser gir litt mindre miljøskade.
Lågendeltaet er et viktig naturområde
Prosessen omkring Lågendeltaet naturreservat og ny E6 viser hvor utilstrekkelig den sektoriserte forvaltningen er til å løse de globale naturtap- og klimakrisene.
Trosholmen gjør et poeng ut av at Lågendeltaets naturreservat er et kunstig naturreservat. Dette viser et skremmende lavt kunnskapsnivå om naturforvaltning. Fredningen skyldes at naturverdiene er høye, og at det er viktig å beskytte dem. At dagens delta er menneskepåvirket, reduserer ikke naturverdiene.
