Debatt

Ulikhetene er ikke mindre enn tallene viser. De er større.

  • Trygve Svensson
    Daglig leder, Tankesmien Agenda
Mange på norsk høyreside gjentar at ulikheten egentlig ikke er så stor, og at problemet overdrives, skriver Trygve Svensson i sitt svar til Kristin Clemet.

Medisinen er enkel: bedre fordelingspolitikk.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det pågår en interessant dragkamp om sannheten om ulikhet i Norge denne valgkampen. På den ene siden er ulikhet blitt den viktigste saken for norske velgere. På den andre siden gjentar mange på norsk høyreside at ulikheten egentlig ikke er så stor, og at problemet overdrives.

I Aftenposten forrige helg skriver for eksempel Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita, at ulikhetene er mindre enn hva offisiell statistikk tilsier, fordi vi har «mange gratis og billige offentlige tjenester som ikke regnes med når vi måler ulikhet».

Ja, vi har mange, og gode, velferdstjenester i Norge, som i stor grad er kjempet frem av venstresiden. Det er forklaringen på at vi har klart oss såpass godt i den globale konkurransen.

Det er ikke slik at vi først ble rike, og så fikk vi et velferdssamfunn. Det er omvendt. Vi laget et velferdssamfunn i Norge etter krigen, og det har gjort oss til et av verdens rikeste land.

Lukk øynene og tenk på oljefondet

Et annet argument fra høyresiden, som er virkelig kuriøst, er at ulikheten i Norge ikke er så stor, siden vi har så stort oljefond, og det er eid av fellesskapet.

Så hvis du ikke har råd til bolig, lønnen din har stått stille i flere år (slik den har for tre av ti arbeidstagere) eller enda verre, er den del av den nå rekordlange køen utenfor Fattighuset, vet du hva: Da kan du bare lukke øynene og tenke på oljefondet.

Jeg har en snikende følelse av at det ikke hjelper.

Dessuten er det vanskelig at oljefondet gir deg innflytelse i det offentlige ordskiftet, slik for eksempel en bankkonto av Stein Erik Hagens størrelse gir.

De rikeste er blitt rikere

La oss ta fakta: Økonomisk ulikhet kan måles på to måter: ulikhet i inntekt og ulikhet i formue.

Ulikhet i inntekt i Norge har økt markant over tid. SSB-forskning viser at økningen de siste 20 årene har vært nesten fire ganger så høy som vi har trodd. Den rikeste prosenten i Norge mottar en femtedel av all inntekt.

Dette har også regjeringen innrømmet. Deres egen ulikhetsmelding slår fast at den viktigste årsaken til økende ulikhet er at de rikeste er blitt rikere. De tjener stadig mer på aksjer, eiendom og arv.

Det er sprøtt å tenke på. Men det er altså en nordmann som troner øverst på listen over de rikeste i hele verden under 30 år. Laksearvingen Gustav Witzøe. Det viser hvor utrolig mye rikere mange er blitt i landet, kun fordi de har arvet. Den norske ulikheten i formue er større enn i gamle og dype forskjellssamfunn som Frankrike og Storbritannia.

Den sosiale mobiliteten har falt

Høyresiden snakker ofte om at ulikhet som skyldes personlige valg, er bra. Men de snakker sjelden om at den sosiale mobiliteten – altså den reelle muligheten til å ta de valgene man selv ønsker, har falt.

Den beste medisinen mot dette er enkel: bedre fordelingspolitikk. En offensiv politikk mot ulikhet. Og sterke fagforeninger, som sørger for at lønnen blir mer rettferdig fordelt.

Og så ville det vært en fordel om alle som deltar i debatten, faktisk er ærlige når det kommer til status for ulikhet i Norge i 2021.


  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Kristin Clemet: Verdens likeste land

Les mer om

  1. Ulikhet
  2. Inntekt
  3. Formuesskatt
  4. Kristin Clemet
  5. Politikk