Er lykken å ligge langflat på en strand, eller kan det gjøre at man føler seg unyttig og passivisert?
Antikkens filosofer kan gi svar.
Et passivt menneske er ikke lykkelig, mente den greske filosofen Aristoteles. Å ligge på en strand og bestille drinker er ikke det som gir oss lykke – i lengden – for da bruker vi ikke de menneskelige evnene og egenskapene våre.
Å ligge på stranden er nettopp det mange nordmenn lengter etter å gjøre i ferien, men etter noen dager er det ikke alle som føler så veldig på lykke. Kanskje en del av forklaringen er det antikkens filosofer stadig påpekte: At lykke er knyttet til det å virke på sitt beste som menneske.
Et oppslag på nrk.no avdekker en tendens til at nordmenn de siste årene er blitt mer aktive i ferien. Artikkelen viser en familie som besøker en klatrepark. Kanskje nordmenn har skjønt det antikkens filosofer har påpekt i over 2000 år – at når man utfordrer seg selv, lærer noe nytt, er aktiv og samhandler med andre, så er det kanskje nøkkelen til å føle på mening og lykke i ferien.
Det handler om å blomstre
I vår nye utgave av boken «Etikk – teori og praksis» tar vi utgangspunkt i spørsmålet om hva som er en god måte å leve på.
Alle er utstyrt med evner og anlegg. Noen har kunstneriske eller musikalske talenter, andre har teoretiske eller praktiske evner. Den som har utviklet sine evner og anlegg og tatt i bruk sine muligheter, er et menneske som fungerer på sitt beste – som er på topp.
Det handler om å blomstre.
En blomst er på topp når den er fullt utsprunget, ikke når den er knopp eller er i ferd med å visne. På samme måte «blomstrer» mennesket når det aktivt bruker evnene sine. Da virker det på sitt beste, utfolder seg og er lykkelig.
Vi er dessuten på vårt beste når vi har utviklet en god personlighet og dyrket frem gode karakteregenskaper, såkalte dyder, mente Aristoteles.
Dyder er gode karakteregenskaper som eksempelvis mot og måtehold. Dette er kvaliteter som er nødvendige for menneskelig utfoldelse og blomstring, i enhver kultur til enhver tid, og som vi trenger for å leve et godt liv.
For eksempel er utholdenhet en viktig egenskap i arbeidslivet. Besinnelse er en viktig egenskap når det gjelder personlig økonomi. Forutsetninger for vennskap er sjenerøsitet og vennlighet.
Dydene er verdifulle for den enkelte og for samfunnet.
Gode handlinger og lykke
I antikken var en sentral tanke at det er en forbindelse mellom gode handlinger og lykke – en god person er en lykkelig person. Den som ikke utvikler seg til å bli et dugelig menneske, kan aldri bli lykkelig, mente filosofene i antikken.
Den som opptrer godt, får en god selvfølelse, noe som er avgjørende for å være lykkelig. Det gode vi gjør, peker tilbake på oss selv og sier noe om hvem vi er.
Man må øve på å bli et godt menneske og utvikle dydene – dette er ikke medfødt.
Det er i aktivitet og sammen med andre at mennesket utvikler dydene. Man kan ikke utvikle dyder alene. Aristoteles’ teori om «det gode liv» er en teori om et liv i fellesskap med andre. Handlinger forekommer ikke i et vakuum, men i et samspill. Kanskje kan ferien by på gode anledninger til å utvikle andre dyder enn de vi dyrker i dagliglivet vårt?
Aktiviteten som en verdi i seg selv
Det greske ordet «eudaimonia» kan oversettes med både lykke og utfoldelse – det handler om handling og praksis.
Det finnes enkelte typer av aktiviteter som vi driver med uten at det skal føre til noe annet, fordi vi ser på aktiviteten som en verdi i seg selv. Vi kan glemme tid og sted når vi er oppslukt i en aktivitet som er et mål i seg selv, for eksempel når vi spiller fotball eller sjakk.
Dette kan i en viss grad sammenlignes med tilstanden som av psykologer kalles «flow».
Slik aktivitet er forbundet med lykke, hevdet Aristoteles.
Hvis Aristoteles har rett, bør vi prøve å være den beste utgaven av oss selv. Så selv om det er ferie, gjelder det å være aktiv, å utvikle seg, å bestrebe seg på å være et godt menneske, å være på sitt beste. Kort sagt: å blomstre.
