Debatt

Koronatiltak kunne ha blitt evaluert enkeltvis

  • Erik Nord
    Erik Nord
    dr.philos
Bruk av munnbind har vært debattert siden starten av pandemien. Det har vært uvisst hvor stor effekten er, og hva slags munnbind som fungerer best, skriver Atle Fretheim.

Forskere kunne lovlig ha organisert ekstraordinære munnbindkampanjer i noen kommuner.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Munnbindstudie ville vært ulovlig i Norge, skriver Folkehelseinstituttets Atle Fretheim i Aftenposten 6. oktober. Han viser til en studie i Bangladesh der 300 landsbyer ble tilfeldig fordelt til enten å motta omfattende promotering av bruk av munnbind eller ikke å motta noen slik promotering. Etter to måneder så man på forekomsten av covid-19 og fant signifikant færre tilfeller i promoteringsgruppen.

Slike studier har ikke kunnet gjennomføres kommunevis i Norge, mener Fretheim, fordi det etter helseforskningsloven ville kreves samtykke fra samtlige innbyggere.

Det er å ta for hardt i.

Statistisk analyse

Bangladesh-undersøkelsen kunne ikke ha vært direkte kopiert i Norge. Men samtykkekravet i helseforskningslovens paragraf 13 gjelder innsamling av opplysninger om og biologisk materiale fra enkeltindivider.

Kravet gjelder ikke studier der man bare ser på antall tilfeller av meldt smitte eller sykdom og sammenligner, altså ren statistisk analyse. I e-post 1. juli i år til Folkehelseinstituttet avviste ikke Helse- og omsorgsdepartementet denne lovforståelsen.

Forskjellsbehandling

Et spørsmål som Fretheim ikke berører, er om det er lov å forskjellsbehandle norske kommuner slik man gjorde med landsbyer i Bangladesh. Svaret er ganske sikkert ja.

Forskere kunne lovlig ha organisert ekstraordinære munnbindkampanjer i noen kommuner. For en rekke andre typer tiltak, for eksempel arrangementsbegrensninger, gir smittevernlovens paragraf 4 Helsedirektoratet hjemmel for å treffe vedtak for «deler av landet».

Forskjellsbehandling må være velbegrunnet for å være lovlig. I et randomisert forsøk gis deltagende kommuner like sjanser i en loddtrekning. Siden man er usikker på tiltakets nytte, skjer det i liten grad forskjellsbehandling i betydningen favorisering.

Det som er av forskjellsbehandling, er uansett ment å fremme effektivitet og forholdsmessighet i videre smittevernarbeid. Forskjellsbehandlingen fremstår i sum som liten og saklig.

Folkehelseinstituttet fortjener ros for å ha kjempet for effektevalueringer under pandemien. Dessverre overså det muligheten av studier som ikke krevde opplysninger om enkeltindivider.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Munnbind
  3. Forskning og vitenskap