Debatt

Trenger verden bare engelsk fagspråk?

  • Jarle Møen
    Jarle Møen
    Professor og instituttleder, Institutt for foretaksøkonomi, NHH
Norges Handelshøyskole er et av landets mest internasjonalt orienterte studiesteder. Men vi trenger fortsatt norsk fagspråk, skriver Jarle Møen.

Et land som ikke har et levende nasjonalt fagspråk, vil ikke kunne føre en opplyst offentlig debatt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten 3. oktober argumenterer mine kolleger ved Norges Handelshøyskole (NHH) Arnt Ove Hopland og Aksel Mjøs for viktigheten av å bruke engelsk i forskning. Om vi må velge, er det bedre med «berre engelsk» enn «berre norsk», skriver de.

De slår inn en vidåpen dør. Man kan diskutere om engelsk bør brukes litt mer eller litt mindre, men ingen bestrider viktigheten av engelsk som forskningsspråk. Det er mer interessant at Hopland og Mjøs ikke ser en eneste utfordring med engelsk som undervisningsspråk.

Uhyre følsomt tema

Betydningen av engelsk har økt gjennom hele etterkrigstiden. Norsk fagspråk er likevel ikke blitt mindre viktig.

Hopland og Mjøs skriver om undervisning på engelsk som et marginalt fenomen – engelsk blir «stundom nytta». Det er ikke den virkeligheten vi står oppe i på egen arbeidsplass.

NHH er et av landets mest internasjonalt orienterte studiesteder. Det er vi stolte av, men vi møter stadig forventninger om å bli enda mer internasjonale.

Mjøs er instituttleder på et institutt som gir all undervisning på engelsk. Jeg leder et naboinstitutt hvor nesten 60 prosent av kursene gis på engelsk.

NHHs ansettelsesstatistikk viser dessuten at andelen internasjonalt rekrutterte postdoktorer («assistant professors») har økt fra 65 til 85 prosent de siste fem årene.

Hvordan vi tar internasjonaliseringen videre i en slik situasjon, krever gjennomtenkning. Universiteter og høgskoler har et lovpålagt ansvar for å vedlikeholde og utvikle norsk fagspråk, men den senere tids debatt har vist at språk og forskerrekruttering er et uhyre følsomt tema.

Rammer demokratiet

Fremfor å fokusere på Norge, kan det være fornuftig å drøfte spørsmålet generelt. Er engelsk fagspråk det eneste verden trenger, eller har hvert land behov for gode fagtermer på eget språk?

Norsk fagspråk er ikke blitt mindre viktig

Et land som ikke har et levende nasjonalt fagspråk, vil ikke kunne føre en opplyst offentlig debatt om for eksempel økonomiske, medisinske og teknologiske temaer. Da rammes demokratiet i sin grunnvoll. Mangelen på nasjonale fagspråk, vil også ramme elever og studenters evne til å tilegne seg nytt lærestoff på en effektiv måte.

Hvis fagspråk er viktig, må universiteter og høgskoler ha en ansettelsespolitikk som tar hensyn til det.

I løpet av de siste to tiårene har vi sett en massiv omlegging fra norsk til engelsk på masternivå, og trenden brer seg nå til bachelorstudiene. Vi har ikke sett den fulle effekten.

Nye studentkull sendes ut i arbeidslivet uten å ha brukt norsk fagspråk aktivt. Foreløpig domineres arbeidslivet av årskull som har tatt hele studieløpet på norsk. Men på et tidspunkt vil den demografiske pyramiden tippe. Det samme gjelder sammensetningen av den vitenskapelige staben. Kommer vi dit, finnes det ikke enkle løsninger for å reversere utviklingen.

Et forebyggende tiltak er at Kunnskapsdepartementet setter skarpere fokus på institusjonenes studiepoengproduksjon fordelt på norske og engelske kurs.

Dersom slik statistikk utløser bekymring for det norske fagspråkets fremtid, må politikerne stille minstekrav til bruk av norsk som undervisningsspråk. Da vil institusjonene ta hensyn til dette i sin rekrutteringspolitikk. Å ansette den kompetansen man trenger, er ikke diskriminering.


  • Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Forskinga må gå på engelsk

Les mer om

  1. Engelsk