Kort sagt, tirsdag 30. august

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Kalender. Utleiemarkedet. Nullvisjoner. Universitetene og Ukraina. Personlighetstester. Lærerstreiken. Dette er dagens kortinnlegg.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Skottetoget: 410-års minne til feil tid

I Aftenposten 26. august (side 51, «På denne dag») står det at «væpnet norske bønder nedkjempet en hærstyrke på 300 skotske leiesoldater ved Kringen i Gudbrandsdalen 26. august 1612.»

Den julianske kalenderen gav ei lita forskyving av året og vart i tida 1582–1918 erstatta med den gregorianske kalenderen.

I Russland skjedde overgangen til den gregorianske kalenderen i 1918. Det er forklaringa på at Oktoberrevolusjonen 25. oktober 1917 (etter den julianske kalenderen) i Sovjet-tida med rette vart feira 7. november (etter den gregorianske kalenderen).

I Danmark-Noreg var 18. februar 1700 siste julianske dato. Dagen etter var 1. mars 1700 (den første gregorianske dato).

Den 29. eller 30. august 2022 er det 410 år sidan skottene gjekk i land i Romsdal og byrja marsjen gjennom Noreg mot Sverige. Den 5. september er årsdagen for slaget i Kringen. Denne datoen svarar til den julianske datoen 26. august 1612.

Jostein Valved, Lillehammer


Økt formueskatt presser leieprisene opp

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) er bekymret for et brennhett utleiemarked i de store byene. I Aftenposten 26. august etterlyser han tiltak for å bedre situasjonen. Gjelsvik opplyser at regjeringen har tatt tak i problemet. Tiltak til forbedring er styrking av Husbanken slik at flere kan gå fra å leie til å eie, mobilisering av flere utleiere og utarbeiding av ny husleielov for å styrke leietakernes rettigheter.

Skattlegging av sekundærboliger blir ikke nevnt. Den største pådriveren til høye leiepriser er økt formuesskatt på sekundærboliger som regjeringen har innført fra 2022. En utleieleilighet i Oslo på 120 kvadratmeter blir taksert til ca. 12 millioner kroner. Dette vil kunne utløse en formuesskatt på 125.400 kroner og en eiendomsskatt på 13.200 kroner.

En slik beskatning gjør det umulig å drive utleie med anstendige priser. Dette gjør det ubehagelig både for utleier og leietaker, og vi får et usunt leiemarked med skyhøye priser. Noen selger sine sekundærboliger på grunn av formuesskatten, og da øker presset på leiemarkedet ytterligere.

De økte problemene i dagens leiemarked er i stor grad et resultat av regjeringens politikk med økt beskatning av sekundærboliger.

Erling Haaskjold, professor emeritus, Universitetet i Oslo


Nullvisjon gjør at færre dør

Aftenpostens kommentator Halvor Hegtun inntar en svært passiv holdning til myndighetenes arbeid med å redusere risikoen for at liv går tapt når han i Aftenposten 22. august fastslår at nullvisjoner er håpløse.

Hegtun påstår også at det norske folk har en «dødelighet på dramatiske 100 prosent». Dette bidrar kun til å snakke ned det viktige arbeidet som gjøres for å redusere ulykker innen flere områder.

Sjøfartsdirektoratet er nå i gang med et arbeid som, i tråd med en nullvisjon, skal redusere antall omkomne og hardt skadde i norsk sjøfart.

Ser man på norske fiskere, så har de en dødsfrekvens som er tre og en halv ganger høyere enn ansatte i landbruk og skogbruk, som ofte omtales som et av de farligste yrkene på land. Som overordnet myndighet for sjøsikkerhet kan vi ikke velge å godta et gitt antall dødsfall eller skader år etter år.

Derfor er det gledelig at mange av organisasjonene som representerer sjøfolk og rederier, allerede har tatt initiativ til dialog om nye tiltak i nullvisjonsarbeidet. I tråd med det enstemmige stortingsvedtaket om nullvisjon er også vårt mål at alle skal komme trygt hjem fra sjøen.

Knut Arild Hareide, sjøfartsdirektør


Handling viktigere enn ord

Bernt Hagtvet mener at jeg er taus om Ukraina, og at Universitetet i Oslo (UiO) ikke gjør noe for å hjelpe ukrainske forskere og studenter som rammes av Russlands invasjon (Aftenposten 26. august).

Rent faktisk har UiO etablert studietilbud til flyktninger og arbeidspraksis for ukrainske flyktninger. Vi har videre satt av 10 millioner kroner til å bidra til at forskere på flukt kan inkluderes i fagmiljøene ved UiO. UiO er dessuten én av ti partnere i et ambisiøst europeisk prosjekt for å hjelpe truede forskere på flukt, InspireEurope. Gjennom dette har vi vært med på å sikre 25 millioner euro til en stipendordning for ukrainske forskere i eksil. Generelt ønsker vi å støtte forskere på flukt, og vi har pr. dags dato satt av midler til seks «Scholars at Risk» ved UiO.

Ord er viktige, og selv om jeg nok vil mene at handling er viktigere enn ord i denne sammenhengen, kan Hagtvet ha rett i at vi kunne vært enda tydeligere på hva vi gjør – selv om det rent faktiske er lett tilgjengelig på UiOs nettsider.

Svein Stølen, rektor, Universitetet i Oslo


Min konklusjon om personlighetstester står støtt

I Aftenposten 26. august mener tilrettelegger av testen NEO PI3, som måler femfaktormodellen for personlighet, professor Øyvind Lund Martinsen ved Handelshøyskolen BI, at det er mulig å fange opp juks på personlighetstester på en gyldig måte – og viser til en artikkel av Tett og Simonet (2021).

Det er et dårlig valg. Dette er en artikkel publisert i et tidsskrift som er på nivå 0 i Norge. Nivå 0 betyr at publiseringskanalen har vært oppe til vurdering som vitenskapelig, men fått avslag. Det vil si at publiseringskanalen ikke er godkjent, og at publisering i den ikke vil gi publiseringspoeng.

Min konklusjon i kronikken i Aftenposten 19. august står støtt: Personlighetstester er uegnet til seleksjon.

Paul Moxnes, psykologspesialist, professor i organisasjonspsykologi


Lærerstreiken utgjør ikke en alvorlig helserisiko

Psykologiprofessor emeritus Willy-Tore Mørch advarer om at elevene ofres i lærerstreiken. Han hevder på Politisk kvarter (NRK) at lærerstreiken kan føre til at elever faller ut av skole- og arbeidsliv og setter elevenes psykiske helse i fare.

Det er god faglig dekning for å hevde at lærere er av stor betydning for barns psykiske helse. Det finnes imidlertid ingen vitenskapelig dokumentert sammenheng mellom relativt kortvarige lærerstreiker og alvorlige trusler mot barn og unges psykiske liv og helse.

Mørch bruker skadevirkningene fra pandemien som empirisk grunnlag for sine påstander. Pandemien er imidlertid ikke sammenlignbar. Det var langt mer inngripende både hjemme og på skole- og fritidsarenaer, og det varte i flere år.

Når lærerne velger å ta streikevåpenet i bruk, så må ikke psykologer rykke ut i mediene med billig politisk retorikk. Det er ingen faglig begrunnelse for å hevde at lærerstreiken utgjør en alvorlig risiko for barn og unges psykiske helse.

Rune Flaaten Bjørk

Førstelektor, psykologspesialist

Medlem, Bærum SV

Universitetet i Oslo

Universitetene er her!

Hvor er universitetene? spør Bernt Hagtvet 26. august.

Ved UiT Norges arktiske universitet har vi hatt 13 arrangementer om Ukraina og beslektede temaer siden krigens utbrudd. Det er pr. nå fem planlagte arrangementer for de neste månedene.

Vi har jobbet hardt for å tilrettelegge for ukrainske flyktninger, enten de er studenter eller potensielle ansatte. Vi har også ivaretatt våre ansatte og studenter som er blitt ufrivillige gisler av Vladimir Putins feige handlinger. Våre forskere og ledelse har vært tydelige i fordømmelsen av Russlands invasjon og krigsforbrytelser, og UiT-ansatte har tilbudt sine analyser og faglige synspunkter ved alle anledninger.

UiT har bevilget 10 millioner kroner til en ekstraordinær ordning, utmeislet etter dialog med Ukrainas ambassadør til Norge. Vi har hatt ett ekstraordinært opptak for ukrainske studenter, og flere forskere er i ferd med å tilsettes.

Ukrainas ambassadør har i møte med meg gitt klart uttrykk for at de ønsker tiltak velkomne som kan hjelpe akademikere på flukt fra krigen, men at vi ikke må bidra til «hjerneflukt» på lengre sikt. Det er et synspunkt vi helt og fullt deler.

Dag Rune Olsen

Rektor, UiT Norges arktiske universitet