Debatt

Jo, årets fredspris er hjemlet i Alfred Nobels testament

Jurist og forfatter Fredrik Heffermehl tar feil.

Berit Reiss-Andersen, leder av Nobelkomiteen, viser frem et bilde av årets fredsprisvinnere, journalistene Maria Ressa og Dmitrij Muratov.
  • Berit Reiss-Andersen
    Leder, Nobelkomiteen
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er en gjentagende begivenhet at jurist og forfatter Fredrik Heffermehl hver høst kritiserer årets fredsprisvinner. Når vi nærmer oss Nobeldagene, kritiserer han Nobelkomiteen for å feiltolke Alfred Nobels testament (Aftenposten 28. november).

Heffermehl har et selvbilde hvor han selv mener at han er ekspert på Alfred Nobels testament. Det er jeg uenig i. Jeg anerkjenner imidlertid hans rett til å ytre seg om saken, men det utløser ikke automatisk en plikt til å gi tilsvar på hans ytringer.

Nobelinstituttets direktør Olav Njølstad ga i Aftenposten 25. november en grundig og kildebelagt imøtegåelse av Fredrik Heffermehls påstander.

Som professor i historie har Olav Njølstad gode forutsetninger for å vurdere de kildene som Heffermehl påberoper seg, for å hevde sitt syn på hva Alfred Nobel «egentlig» mente med sitt testament.

Jeg merker meg at Heffermehl avfeier kritikken ved å gi grunnløse og negative karakteristikker av professor Njølstad. Sannheten er at Heffermehl åpenbart ikke er villig til å inngå i en akademisk diskusjon om det saken gjelder, men omgir seg med flåsete påstander knyttet til alt og alle. Det er vanskelig å ta en slik debatteknikk alvorlig.

Det er vanskelig å ta en slik debatteknikk alvorlig

Testamenter skal tolkes etter sin ordlyd

Saken gjelder tolkning av et testament. Juridisk metode tilsier at testamenter skal tolkes etter sin ordlyd.

I Alfred Nobels testamente er det tre alternative vilkår, men Heffermehl forholder seg bare til ett, nedrustningsalternativet.

Hvis det oppstår tvil om hva som menes med ordlyden, skal man søke andre kilder for å forstå testators vilje. For en fullstendig forståelse av Nobels testamente må man ha et innblikk i hans samtid, hans liv og skriftlige kilder hvor han uttaler seg om fredsspørsmål.

Alfred Nobel døde i 1896, så kildene om hans synspunkter og hans liv ligger langt tilbake i tid.

Det er nettopp en historikers oppgave å fortelle om fortiden. Ikke fritt og personlig som Heffermehl, men bygget på historikerens metode og kildekritikk. Det forundrer meg at Heffermehl ikke er mer ydmyk overfor de feil Njølstad påpeker i sin kronikk. Njølstad gir grundig belegg for sin kildebruk, men dette tema opptar ikke Heffermehl.

Ikke grunnlag for så snever anvendelse

En naturlig forståelse av testamentets ordlyd er at det er tre alternative vilkår for fredsprisen: folkenes forbrødring, reduksjon av stående armeer og utbredelse av fredskongresser.

De to sistnevnte vilkårene er tolket inn i vår tid til å gjelde nedrustning i bred forstand. Fredskongressalternativet forstås som institusjoner som fremmer fred.

Det forundrer meg at Heffermehl ikke er mer ydmyk overfor de feil Njølstad påpeker

Prinsippet om tolkning inn i vår tid antar jeg Heffermehl er enig i, i det han også støtter nedrustningspriser til andre formål enn reduksjon av stående armeer.

Det er hverken i testamentets ordlyd eller i kilder om Nobels tanker grunnlag for at han mente fredsprisen skulle få så snever anvendelse som Heffermehl hevder.

Én påstand fra Heffermehl er at han har skrevet en avslørende og banebrytende bok, ifølge den positive omtale han gir sin egen bok. Hvis man skal ta ham seriøst, må han kunne påvise holdbarheten av de påstander han fremfører.

Njølstad har imidlertid fyldig begrunnet hvorfor Heffermehls kilder ikke gir belegg for påstanden om at Nobels fredspris utelukkende skal gis til personer som kjemper for en demilitarisert verdensorden.

Komiteen gir til kjenne sitt syn

Det er videre feil at Nobelkomiteen aldri gir uttrykk for sitt syn om Nobels testamente. Initiert av en henvendelse fra Nobel Peace Prize Watch, hvor Heffermehl er medlem, har det siden 2015 på våre hjemmesider ligget en fyldig redegjørelse fra komiteens side som gjelder forståelsen av Nobels testament. Det er komiteens svar, og det gjelder fortsatt.

Komiteen gir til kjenne sitt syn på testamentet hvert år når vi utpeker årets vinner, og vi grunngir hvorfor vinneren er kvalifisert i henhold til testamentet. Begrunnelsen utdypes i komitélederens tale i Rådhuset 10. desember.

Det er ikke riktig når Heffermehl hevder at årets fredspris ikke er hjemlet i Alfred Nobels testament.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Nobels fredspris
  2. Nobels Fredspris