Debatt

Debatten om ME er IKKE over!

  • 24 fagfolk
Vår egen tolkning og bearbeiding av opplevelser og erfaringer kan endre fysiologien og ende opp som kroppslige symptomer, blant annet utmattelse og smerter, skriver innleggsforfatterne.

Alle som kjenner til feltet, vil vite at Rønning og Saugstad tar seieren på forskudd.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en kronikk 4. november jubler Rolf Rønning og Ola Didrik Saugstad over «full seier for ME-pasientene». De viser til en rapport fra det britiske National Institute for Health and Care Excellence (Nice, tilsvarende Helsedirektoratet). Alle som kjenner til feltet, vil vite at de tar seieren på forskudd.

Rapporten advarer mot gradert treningsterapi og tar forbehold om kognitiv adferdsterapi. Vi konstaterer at store deler av både norsk og britisk akademisk medisin avviser det vitenskapelige grunnlaget for rådene. Hvis de engelske retningslinjene ble innført i Norge, ville det gå sterkt ut over pasientene.

Den bakenforliggende årsaken til uenigheten er at rapporten «underslår viktigheten av ... sammenhengen mellom menneskers mentale og fysiske helse». Sitatet (i vår oversettelse) er hentet fra den britiske legeforeningens (Royal College of Physicians) kritikk av Nice-rapporten.

En alvorlig tilstand

Vi som har signert dette innlegget, skriver for egen regning. Men vi vet at de fleste leger og øvrige behandlere som har fulgt med på biopsykososial forskning, vil ta avstand fra at «ME er en sykdom som ikke eksisterer, og at pasientene derfor [vil] kunne vende tilbake til sitt arbeid neste dag», slik Rønning og Saugstad ser ut til å tro at vi mener.

Tvert imot anser vi ME som en alvorlig og til tider invalidiserende tilstand med fysiologisk forklaring (fysiologi = læren om hvordan levende organismer fungerer).

Holdningen i sitatet bygger på en todeling mellom kropp og sinn som ikke lenger er gangbar kunnskap. Rønning og Saugstad skriver at Nice-kriteriene gir «viktig støtte for å forfølge det biologiske forskningssporet». Da ser de bort fra at det nettopp er biologisk forskning som har dokumentert at skillet mellom «biologisk» og «psykisk» er kunstig.

Ingen av oss som står bak dette innlegget, betviler at ME er en tilstand som kan være invalidiserende

Hvis man snubler og faller, kan man pådra seg et sår eller et benbrudd. I tillegg påvirker både fysisk og relasjonell belastning fysiologiske prosesser. Det kan dreie seg om smerte eller reparasjon, men også om komplekse prosesser med resultater som ikke alltid er hensiktsmessige for organismen som helhet.

Vår egen tolkning og bearbeiding av opplevelser og erfaringer kan endre fysiologien og ende opp som kroppslige symptomer, blant annet utmattelse og smerter, uten å være direkte knyttet til en konkret hendelse eller annen faktor.

Slår inn åpne dører

Rønning og Saugstad skriver at det er «bred internasjonal enighet om at ME er en sykdom som affiserer immunforsvaret», og at man nå undersøker «i hvilken grad ME-pasienter har betennelse i nervesystemet og andre organer». Med dette slår de inn åpne dører.

Det er ingen faglig uenighet om at det kan ses forandringer i immunapparat, nervesystem og hormonsystem ved ME. Men også kognitive prosesser kan gi slike forandringer, noe hverken Nice-rapporten, Rønning eller Saugstad kan rokke ved.

Det betyr naturligvis ikke at kognitive prosesser kan utlegges som eneårsak til ME, men at slike prosesser kan være involvert.

Tviholder på misforståelse

Vi slutter oss til kronikkforfatterne i at vi må legge bak oss striden om behandlingstilbud til ME-pasienter. Det finnes ingen behandling som hjelper alle.

Vi vet at hverken kognitiv terapi eller gradert treningsterapi er vidunderkurer, men vi vet også med sikkerhet at det noen ganger virker. En nærliggende forklaring er da at fysiologiske prosesser har «sporet av», uten å være direkte knyttet til det som satte det hele i gang. I så fall er det ikke uventet at kognitiv tilnærming kan gjøre pasientene friskere. Mer hokuspokus er det ikke!

Rønning og Saugstad har dessverre rett i at mange ME-pasienter er blitt dårlig behandlet i helsevesenet. Ironisk nok skyldes det samme misforståelse som de selv tviholder på, nemlig at mentale prosesser ikke kan gi «ekte» sykdom.

Ingen av oss som står bak dette innlegget, betviler at ME er en tilstand som kan være invalidiserende. Ingen av oss vil ironisere over eller avvise pasienter som ikke ønsker eller ikke har effekt av kognitiv terapi og gradert treningsterapi.

Men en rekke vitenskapelige studier har vist at disse behandlingsformene kan være virksomme hos mange, og at de er trygge, i motsetning til hva Nice, Rønning og Saugstad hevder.

«Nå må våre politiske og helsefaglige myndigheter gripe inn for å hindre at pasienter blir utsatt for flere faglige overgrep», skriver Rønning og Saugstad. Hvis de med det mener at ME-pasienter ikke lenger må mistros og ironiseres over, kunne vi ikke vært mer enige.

Hvis de derimot mener at behandling i form av kognitiv tilnærming og/eller gradert treningsterapi må frarådes, kunne vi ikke vært mer uenige.

Innlegget er signert av:

Georg Espolin Johnson, lege og idéhistoriker

Vegard Bruun Bratholm Wyller, professor/avdelingsleder, Universitetet i Oslo/Akershus Universitetssykehus

Egil Andreas Fors, professor, spesialist i allmennmedisin og psykiatri, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Hans Petter Fundingsrud, overlege, Barne- og ungdomsklinikken, UNN

Bård Fossli Jensen, Ph.d., spesialist i barnesykdommer, Nydalen Helsehus

Tomas Nordheim Alme, spesialist i barnesykdommer, overlege, Barne- og ungdomsklinikken, Akershus Universitetssykehus

Nina Andresen, psykologspesialist, Nav

Lina Linnestad, fastlege, Vestby

Gunvor Launes, overlege i psykiatri, Sørlandet sykehus HF

Geir Frivold, spesialist i indremedisin og hjertemedisin

Betty Van Roy, Ph.d., Barne- og ungdomspsykiater

Maria Pedersen, Ph.d., lege i spesialisering, Barne- og Ungdomsklinikken, OUS

Tarjei Tørre Asprusten, fastlege, Hjelmeland kommune

Ulrik Fredrik Malt, psykiater, professor emeritus

Gisle Roksund, fastlege, Skien

Silje Endresen Reme, professor og psykologspesialist, UiO/OUS

Linn Rødevand, ph.d.-kandidat, psykolog, UiO

Signe Nome Thorvaldsen, spes. allmennmedisin, kommunelege, Tromsø

Jon Sundal, overlege/infeksjonsmedisinsk avdeling, Helse Stavanger HF

Tone Skjerven, psykiater

Hedda Bratholm Wyller, psykolog

Ruth Foseide Thorkildsen, spesialist i generell indremedisin, overlege

Charlotte Lunde, lege, Vestre Viken HF

Andreas Saxlund Pahle, spes. allmennmedisin/fastlege

Les også

  1. Rønning og Saugstad: ME-pasientene fikk rett!

  2. Ragnhild (30) har vært syk i nesten syv år: – Det er som å ha influensa og heftig fyllesyke hver dag

  3. Sjakktalentet Marianne (22) har hatt ME i fem år: – Jeg har vært veldig, veldig syk

  4. Anne Gunn Halvorsen: Året me alle kanskje (berre kanskje) forsto litt meir av sykdom

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. ME
  2. Psykiatri
  3. Sykdom