Debatt

Dette kan vi lære av internasjonale skoleundersøkelser | Rolf V. Olsen

  • Rolf V. Olsen, professor, Center for Educational Measurement, Universitetet i Oslo

Status før de nye resultatene legges frem, er at norske elever presterer omtrent på det internasjonale gjennomsnittet eller litt lavere, skriver Rolf V. Olsen. Foto: Frank May / picture alliance

Uten norsk deltagelse på disse studiene, ville det faktisk ikke vært mulig å gi slike beskrivelser.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Om kort tid vil nye resultater legges frem fra de to største internasjonale skoleundersøkelsene, TIMSS og PISA.

Mens vi venter på at nye resultater legges frem, kan det være nyttig å løfte frem noen av de sentrale funnene fra de tidligere studier.

Tilbakegang og fremgang

Når man samler alle resultatene for Norge fra de internasjonale undersøkelsene gjennom de siste to tiårene, er det et ganske entydig bilde som trer frem:

Prestasjonene i realfagene sank kraftig fra midten av 1990-tallet frem til midt på 2000-tallet. Nedgangen for noen trinn og fag tilsvarte faktisk mer enn effekten av ett års skolegang.

Rolf V. Olsen. Foto: Øystein Andresen, Universitetet i Oslo

I tiden etter dette har undersøkelsene kunnet slå fast at de faglige prestasjonene har hatt en positiv utvikling, spesielt har fremgangen vært stor i matematikk på barnetrinnet.

I den samme perioden har elever, lærere og skoleledere også rapportert om bedring i skoleklima og læringsmiljø.

Status før de nye resultatene legges frem, er at norske elever presterer omtrent på det internasjonale gjennomsnittet eller litt lavere, og at prestasjonene i lesing er litt bedre enn i realfagene.

Vil den positive utviklingen på barnetrinnet fortsette? Og, ikke minst, har denne utviklingen forplantet seg videre inn i ungdomstrinnet?

Små forskjeller mellom elever og skoler

Selv om studiene har vist at det også i Norge er ulikheter knyttet til kjønn, hjemmeforhold, språklig bakgrunn og hvilken skole elevene tilhører, har forskjellene så langt vist seg å være betydelig mindre enn i de fleste andre land.

Unntaket fra dette likhetsbildet har vært en stor forskjell i jenters favør når det gjelder lesing på ungdomstrinnet.

Dette er kjennetegn ved norsk skole som så langt har vært stabile over tid, men utviklingen for andre land minner oss om at man ikke kan ta for gitt at dette vil vedvare.

Sverige er et eksempel på et land hvor ulikhetene har vokst gjennom det siste tiåret.

Solid, men begrenset kunnskap

Lav motivasjon blant elevene for å lære realfag og lærere med liten deltagelse i etter- og videreutdanning, er noen av de negative funnene fra de tidligere studiene som jeg også kunne ha valgt å løfte frem.

Om noen få dager får vi tilgang til resultater som gjør det mulig å følge den videre utviklingen for en rekke forhold i norsk skole.

Uten norsk deltagelse på disse studiene, ville det faktisk ikke vært mulig å gi slike beskrivelser.

Samtidig er det viktig å minne om at sammenligning av resultater på tvers av veldig ulike skolesystemer og kulturer, er utfordrende.

Når de nyeste resultatene fra TIMSS og PISA snart blir publisert, kan tre gode råd derfor være:

  • Trekk ikke for overordnede og bombastiske konklusjoner om norsk skole basert på resultater innen noen sentrale faglige områder.
  • Fokuser ikke på rangering – selv små og ubetydelige endringer gir store utslag for et lands plassering.
  • Og sist, men ikke minst, sammenlign Norge med seg selv over tid der dette er mulig.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Les mer om

  1. Skole
  2. Skole og utdanning

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Naturfaget må styrkes

  2. NORGE

    Norske 5.-klassinger best i Norden i matematikk

  3. DEBATT

    Norge har store utfordringer knyttet til matematikk og fysikk i skolen | Grønmo og Hole

  4. NORGE

    Slik presterer norske elever i matte og naturfag

  5. DEBATT

    Kunnskapsministeren: Vi skal lykkes!

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Testresultater må brukes riktig