Debatt

Melgaards prosjekt er estetisering av pedofili i ytringsfrihetens navn

  • Hilde M.j. Rognerud

Hva er det som gjør at Bjarne Melgaards NAMBLA-materiell ikke vurderes i henhold til den norske loven om menneskerettigheter knyttet til barn? spør Hilde M.J. Rognerud. Her fra utstillingen og den omstridte videoen som ble politianmeldt og henlagt. Tor G. Stenersen

Hva er det som gjør at Bjarne Melgaards NAMBLA-materiell ikke vurderes i henhold til den norske loven om menneskerettigheter knyttet til barn?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hilde M.J. Rognerud NN

Munchmuseets kurator Lars Toft-Eriksen har forklart til kunstforum.as («Munchmuseets ytringsansvar», 10. mars) at redaksjonen for NAMBLAs tidsskrift Made in the USA har tatt bilder av gutter fra moteblader/reklame, (for eksempel GAPs katalog), satt disse sammen med seksualiserte tegninger av gutter i tenårene, og publisert dem.Først med denne gjenbruken får fotografiene en eksplisitt seksuell konnotasjon. Ifølge Toft-Eriksen er NAMBLA-prosjektet en «problematisering av samfunnets allmenne seksualisering av barns kropp».

Munchs Pubertet påstås å ha relevans, fordi den sosiale konteksten fordrer «langt mer ubehagelige problemstillinger knyttet til 1880— og 90-årenes seksual- og kjønnspolitiske forhold».

Barnekroppen – et seksualiseringsobjekt?

Her er det pedofiliorganisasjonen NAMBLA som seksualiserer noe som i utgangspunktet ikke er seksualisert, og som Bjarne Melgaard angivelig problematiserer gjennom å vise hvordan barnekleskjeden GAPs barnebilder publiseres i et magasin tilpasset mannlige pedofile.

Dette gjør han gjennom å plassere materiellet i egen homopolitisk debatt, der blant annet sadistisk, seksualisert vold blant voksne menn vises frem.

Spørsmål som naturlig reiser seg er om de berørte foreldre har gitt samtykke til å forflytte bilder av sine guttebarn fra reklame for klær, inn i en pedofil kontekst, og videre inn i NAMBLA-prosjektet?

Menneskerettigheter

Hva er det som gjør at Melgaards NAMBLA-materiell ikke vurderes i henhold til den norske loven om menneskerettigheter knyttet til barn?

Er det slik at kunstnere kan fristille seg når det gjelder ansvaret som ligger i det å eksponere uvitende, identifiserbare barn (implisitt deres foreldre) i seksuelle positurer i relasjon til pedofili, voldelig voksensex, dyresex, og voksen intimkontakt med handikappede?

Er det i tråd med menneskerettigheter å reprodusere, og tilsynelatende ukritisk stille til skue avkledde barn i seksualiserte positurer?

Ville en norsk Melgaard-samler tillatt at guttungen figurerte på NAMBLA-veggen? Ville norske foreldre tillatt at guttebarna deres figurerte avkledd i seksualiserte positurer i Melgaards prosjekt?

Barneprostitusjon

Ifølge Toft-Eriksen er det hyperrealistiske figurmaleriet av en avkledd 12 -14 år gammel gutt, latinamerikansk utseende, poserende i jungelskog, basert på et fotografi av en klassisk akt, som Melgaard fant på loppemarked.

Bildet gir inntrykk av barneprostitusjon, som underbygges av et annet foto/maleri på NAMBLA-veggen.

Her ser vi en latinamerikansk utseende gutt, 8–10 år, posere innbydende på en fluktstol. Europeiske pedofile reiser som kjent til latinamerikanske, og andre utsatte land, for å kjøpe seg rett til sex med barn, det vil si begå seksuelle overgrep mot barn.

Heller smaker det av menneskeforakt, og forakt for Munch

Er det i tråd med menneskerettigheter å reprodusere, og tilsynelatende ukritisk stille til skue avkledde barn i seksualiserte positurer som estetiske kunstprodukter i en seksuell voldskontekst?

Pubertet som alibi

Mitt inntrykk er at Pubertet fungerer som alibi for Melgaards NAMBLA-prosjekt, det vil si at det trekkes paralleller mellom overgrep mot barn i Munchs tid, og i vår samtid.

Et problem med sammenstillingen er at vi ikke kjenner Munchs intensjoner med Pubertet , der modellen, i motsetning til guttene på NAMBLA-veggen, var kjent for kunstneren.

Først i Melgaards kontekst blir Pubertet omgitt av eksplisitt seksualisert vold.

Det er den pedofilirelaterte estetiseringen, og den voldelige konteksten de identifiserbare barna uvitende er plassert i Munchmuseets utstilling, som virker forkastelig, og som jeg ikke kan se har noen som helst relasjon til Munchs kunst.

Heller smaker det av menneskeforakt, og forakt for Munch. Derav mitt forslag om å vurdere stenging av utstillingen.

Det var ikke for å være prippen, eller moralistisk, slik noen vil ha det til. Kuratering er beskyttet av åndsverkloven, og det er ikke er mulig for eksempel å fjerne NAMBLA-logoen, slik kirkerådets nestleder foreslo, med mindre kurator gir sitt samtykke.

Jeg er ikke kunstner selv, og kan ikke heve meg over menneskerettslige hensyn, men heller protestere mot estetisering av pedofili i ytringsfrihetens navn.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Natalie har fått jødestjernen tegnet med sprittusj på ytterdøren sin 15 ganger. Hun er redd. | Monica Csango

  2. DEBATT

    «Drep jødene!» | Monica Csango

  3. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 18. august

  4. DEBATT

    Dette handler ikke om likegyldighet

  5. DEBATT

    Samferdselsministeren: Nøyaktig om jernbanen

  6. DEBATT

    Nei, Elin Ørjaseter, kunstnere hever seg ikke over andre