Debatt

Kort sagt 23. november

Dagens korte debattinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Vi leger er like forskjellige som alle andre mennesker, også når det gjelder vårt syn på Regjeringens asylpolitikk, skriver Martina Probst Eide.

Leger skal aldri fire på sine etiske forpliktelser

Artikkelen i Aftenposten 17. november om den innvandringsskeptiske legen på Trandum, bør få alle oss leger til å se på Legeforeningens etiske retningslinjer på ny. De er rett og slett gode og kan veilede oss i en tid der vår medmenneskelighet utfordres, både på og utenfor jobben.

Jeg siterer: paragraf 1: «En lege skal verne menneskets helse. Legen skal helbrede, lindre og trøste. Legen skal hjelpe syke til å gjenvinne sin helse og friske til å bevare den. Legen skal bygge sin gjerning på respekt for grunnleggende menneskerettigheter, og på sannhet og rettferdighet i forholdet til pasient og samfunn.»

Paragraf 2: «Legen skal ivareta den enkelte pasients interesse og integritet. Pasienten skal behandles med omsorg og respekt. Samarbeidet med pasienten bør baseres på gjensidig tillit og skal, der det er mulig, bygge på informert samtykke.»

Allerede for et snaut år siden påpekte Psykologforeningens menneskerettighetsutvalg i sin rapport etter besøk på Trandum det prinsipielt problematiske i at helsetjenesten for asylsøkerne på Trandum ikke er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, men Justis- og beredskapsdepartementet (Aftenposten 9. desember 2015) og utføres at et privat firma. Slik er det fortsatt.

Nå hører vi at vår legekollega og eieren av firmaet har et nokså spesielt forhold til den pasientgruppen han er satt til å betjene. Han mener at hans sterkt diskriminerende, ja rasistiske, uttalelser om asylsøkere ikke skal påvirke hans legegjerning. Dette er en illusjon! Vi er alltid både lege og medmenneske, både i og utenfor selve arbeidsstedet. Vi skal først og fremst arbeide på oppdrag fra pasienten. Derfor skal det også være et tydelig skille mellom pasientarbeid og sakkyndighetsoppdrag, så sant disse ikke er bestilt av pasienten selv.

Vi leger er like forskjellige som alle andre mennesker, også når det gjelder vårt syn på Regjeringens asylpolitikk. Men vi skal aldri fire på våre etiske forpliktelser, vi skal aldri komme i en situasjon der vi i ytterste konsekvens, når vi blir konfrontert med fatale konsekvenser av våre gjerninger, fraskriver oss ansvaret ved å si: Jeg gjorde bare jobben min.

Martina Probst Eide, spesialist i barne-og ungdomspsykiatri

Byrådet vil ikke bygge

Aftenposten har påvist at regulerte boliger i for liten grad blir bygd.

På Ensjø er nær tusen av boligene regulert i 2007 ikke bygd. Disse ligger på det mest sentrale området på Ensjø på begge sider av Gladengveien. Her drives støyende og trafikkskapende virksomhet som forringer bomiljøet.

Eieren av denne tomten har leid ut til bilvirksomhet til rundt år 2025. Da må reguleringsplanen fra 2007 fornyes. Eieren sa til Aftenposten 30. mai 2016 at han ønsket en ny reguleringsplan med flere leiligheter og høyere bygg. Noe som vil bryte sterkt med den helhetlige planen for Ensjø.

Byrådet må tilby denne tomteeieren andre tomter. Så må kommunen bruke sin myndighet til å fullføre bystyrets vedtak fra 2007. Kommunen må innen 2017 ekspropriere og sette i stand de områdene som skal brukes til felles parkdrag. Disse parkdragene vil bedre bomiljøet og gjøre det vanskelig å sabotere reguleringsplanen fra 2007.
Byrådet virker handlingslammet og viser manglende vilje. Hvorfor somler byrådet med å omgjøre bilbyen Ensjø til det godt planlagte boligområdet som bystyret alt i 2007 vedtok?

Ove Bengt Berg, Ellipsen borettslag
Ragnhild Folgerø, Gla´enga Eierseksjonssameie
Svein Amdal, Gladengen Park borettslag
Roger Maurang, Stålverksparken Borettslag

Skyver ansvaret over på Renovasjonsetaten

Aftenposten hevder på lederplass 18. november at det ikke er anbudssystemet i seg selv som er årsaken til søppelkaoset. På et meget prinsipielt – og temmelig abstrakt plan – kan det muligens være riktig. Men i praksis blir en slik påstand feil, pris vil være viktigst.

Aftenposten skyver ansvaret over på Renovasjonsetaten: Valget av Veireno var denne etatens ansvar. Men var det egentlig mulig for Renovasjonsetaten ikke å velge Veireno, når dette firmaets anbud var 81 millioner lavere enn neste anbud? Jeg skulle likt å lese Aftenposten kommentar dersom man hadde valgt et dyrere anbud. Lederen hadde neppe rost Renovasjonsetatens valg. Kommentarene hadde nok vært at man hadde brutt med selve ideen bak anbudsutsettelser.

Nå krever Aftenposten at når kaoset er over, bør det nøye vurderes hvilke konsekvenser valget av Veireno bør få for Renovasjonsetatens ansvarlige. Men dersom man hadde valgt et høyere anbud, så hadde nok Aftenposten fortsatt krevd at Renovasjonsetaten skulle stilles til ansvar, men da for ikke å ha valgt laveste anbud.

For Renovasjonsetaten var dette «Catch 22».

Odd E. Rambøl, siviløkonom/sosiolog

Les mer om

  1. Asylpolitikk
  2. Barn og unge