Debatt

Kronikk | Massakren i München: Terrorist eller «bare» massedrapsmann?

  • Lars Audun Bråten, lektor og medieviter

- Påstanden om at München-drapsmannen Ali David Sonboly var motivert av politisk islam, er det ingen beviser for. Slik sett har hans massakre likheter med en klar majoritet av moderne tids skytemassakrer, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix

Hadde Ali David Sonboly fortsatt vært skoleelev, kunne hans massedrap vært en skolemassakre. Da ville nok ikke etnisiteten hans blitt et tema.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Etter 18-åringen Ali David Sonbolys grufulle massedrap i München 22. juli, ser det ut til at majoriteten av meningsutvekslingene dreier seg om drapsmannens etnisitet.

Ikke-ideologiske drap

Dette er i og for seg forståelig, i og med at vi lever i en tid da en rekke islamistiske terrorangrep får stor medieoppmerksomhet og skaper frykt i den europeiske befolkningen.

Likevel er det i en slik situasjon viktig å heller betrakte Sonbolys ugjerning i sin rette kontekst: blant andre ikke-ideologiske massedrapsmenn de siste tiårene.

Lars Audun Bråten sammenholder massedrapsmannen i München med ti av de verste massemorderne i vår tid. Fellestrekkene er flere og åpenbare.

To primære motiver

Det er særegent for vår tid at et mobilkamera fanget opp Sonbolys verbale utbrudd i sammenheng med drapene. Vi fikk dermed vite at han skjøt fordi han var blitt mobbet i flere år, noe vitner senere har bekreftet. At han begikk en kalkulert og planlagt massakre, er det ingen tvil om. At hevn over mobberne, eventuelt mennesker generelt, og ønsket om å ta med seg andre i døden, ser ut til å være de to primære motivene, hindrer ikke nordmenn i å tillegge Sonbolys foreldres opprinnelsesland stor betydning. Det er det all grunn til å advare mot.

Mobbeofrenes hevn

At mobbeofre tar hevn ved å begå massakrer, er ikke nytt. 16-årige Jeff Weise fra Red Lake i Minnesota, USA, er en åpenbar parallell. Mobbeofferet Weise drepte først sin bestefar og hans kjæreste, deretter syv elever og ansatte ved Red Lake High School i mars 2005.

Hvis vi holder oss til Sonbolys hjemland, Tyskland, har utenforskap og hevn også vært de primære motivasjonsfaktorene til landets to kjente skoleskyttere, Robert Steinhäuser (19) i Erfurt i 2002 og Tim Kretschmer (17) i Winnenden i 2009. Steinhäuser var kun ute etter å drepe lærerne ved sin skole etter å ha blitt utvist kort tid før. Kretschmer, på sin side, kan ha vært psykopat og ble medisinert for depresjoner, noe Sonboly også ble behandlet for. I likhet med Sonbolys udåd endte disse massakrene med at Weise, Steinhäuser og Kretschmer tok sine egne liv.

Blomsterhav og sørgende mennesker utenfor Olympia shoppingsenter i München to døgn etter massakren fredag 22. juli der 9 mennesker ble drept. Foto: ARND WIEGMANN / NTB Scanpix

Massakren i Finland

Selvmord begikk også Pekka-Eric Auvinen, da han i november 2007 brakte skolemassakrer til Norden. I byen Jokela skjøt og drepte han åtte personer ved sin egen videregående skole.

Pekka-Eric Auvinen Foto: NTB Scanpix

Når norske lesere nå bekymrer seg for om Sonbolys handling var terror eller «bare» en skytemassakre, er det grunn til å minne om at Auvinen var den første skoleskytteren som definerte sin egen handling som «politisk terror». Han var dog hverken venstreradikal, nynazist eller islamist – terroren var ifølge ham selv begrunnet i menneskeforakt. Men selv om Auvinen var skoleflink, var også han mobbet eller i det minste holdt utenfor det «gode selskap» på sin skole.

Først med manifest og video

Auvinen var den første som la ut et manifest og video på YouTube før massakren, men var ikke den første til å forsøke å redigere sitt eget ettermæle. Amerikansk-koreanske Cho Seung-hui hadde i april samme år laget en egen «mediepakke» før sin massakre i Virginia, som frem til Omar Mateens massedrap i Orlando i juni i år var USAs mest dødelige skytemassakre utført av en enslig skytter.

Cho Seung-hui Foto: NTB Scanpix

Både Auvinen og Cho ble medisinert mot depresjon, og Cho begikk også selvmord.

18-åringen Eric Harris, som er skoleskytternes store forbilde, ble også medisinert mot depresjon før han og bestevennen Dylan Klebold (17) begikk massakren ved Columbine High School i Colorado i april 1999. Samtidig er Columbine-massakren den skolemassakren som er omgitt av flest myter og usannheter, noe som ble forsterket av Michael Moores dokumentar «Bowling for Columbine» fra 2002. Her ble myten om at Harris og Klebold var tapere og mobbeofre etablert, noe som skygger for en mye verre sannhet.

Eric Harris (t.v.) og Dylan Klebold Foto: NTB Scanpix

Født psykopat

I etterkant er bevisene for at Harris var en født psykopat uomtvistelige, ikke minst svært veldokumentert i Dave Cullens bok Columbine. Og Colorado-duoens planer for massemord var langt mer omfattende enn de 13 dødsofrene som ble utfallet. Hadde Harris vært like nidkjær som Anders Behring Breivik i sin bombeproduksjon, ville over tusen liv gått tapt ved Columbine.

Anders Behring Breivik Foto: Lise Åserud/ NTB scanpix

Skytingen var kun en nødløsning for de to guttene, som begge tok sine egne liv. Mye tyder på at Klebold ble med fordi han allerede var suicidal og i massakren fant en måte å skjule dette dødsønsket for kameraten sin.

Samtidig var ikke Harris og Klebolds massakre politisk motivert, bare en sint og hevngjerrig aksjon som rettet seg mot å maksimere antall ofre. Det er ikke sant at de kun gikk etter afroamerikanske elever eller idrettsgutter.

Hatet feminister

Påstanden om at München-drapsmannen Ali David Sonboly var motivert av politisk islam, er det ingen beviser for, og slik sett har hans massakre likheter med en klar majoritet av moderne tids skytemassakrer. Politiet fant da også omfattende litteratur om skolemassakre på rommet hans. Kun Anders Behring Breivik, Pekka-Eric Auvinen og Marc Lépine, som drepte 14 mennesker i Canada i 1989, var uttalt politiske i sine motiver. Lépine hatet feminister og drepte derfor kun kvinnelige studenter ved sin egen høgskole i Montreal.

Et åpenbart fellestrekk

Til slutt til det aller mest åpenbare fellestrekket ved vår tids massemordere: De er hvite menn, og de er født i land som USA, Tyskland, Finland, Storbritannia, Australia, Belgia, Sverige og Norge. Med foreldre fra samme land.

Kun Omar Mateen og Ali David Sonboly har familiebakgrunn fra muslimske land. Det er lite som tyder på at deres massemord var motivert ut fra islamisme, selv om Mateen kan ha forsøkt å dekke over sitt homofobe massemord med en IS-kobling.

Omar Mateen Foto: NTB Scanpix

Dette faktumet ufarliggjør ikke morderiske menn med muslimsk bakgrunn, islamister eller ikke. Men faktum er at Sonbolys patologi og handling har så mange likhetstrekk med de nevnte massakrene at det vil være helt feil å koble ham til IS bare fordi foreldrene utvandret fra Iran til Tyskland. Han søkte hevn, han følte et sterkt utenforskap – og han ønsket å ta med seg flest mulig i døden.

Akkurat dette kan selvsagt sies å stemme for Paris- eller London-terroristene også, men det gjør ikke Ali David Sonbolys sanseløse massedrap til islamistisk terror.

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Prinsippløst å forlange at Aftenposten skal være religionsfri | Christian Lomsdalen

  2. DEBATT

    Sneversynt å løse flyktningstrømmen med liberal innvandringspolitikk | Sigurd Skirbekk

  3. DEBATT

    Fri oss fra religiøst preik! Vi har fått nok no av religiøse skribentar i Aftenposten. | Marianne Sunde

  4. DEBATT

    Pokémon GO: Virtuell virkelighet kan være med på å bedre folkehelsen

  5. DEBATT

    Før flammene slikker i taket på velferdsstaten | Nina Lian

  6. DEBATT

    NATO og EU sikrer en verdensorden basert på folkeretten | Brende og Søreide